Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

En utrolig snodig lita jente. Hun er født 11. oktober 2003 på Lorca's Kennel utenfor Göteborg, og stamtavlenavnet hennes er Lorca's Dramatic Look.

Tinka har stort overbitt, noe som får hodet hennes til å se helt annerledes ut enn andre labradorer sine hoder. Hun er litt lita, rundt 50-51 cm høy, og vekta hennes har stabilisert seg på rundt 27 - men litt mer mot 28 enn mot 26. Og mer skal hun ikke ha på seg heller, for jeg vil ikke ha en labrador som ser ut som en sofahund.

Tinka er hovedsaklig familiehund og turkamerat. Vi trener lydighet og har forsåvidt alle bronsemerkeøvelsene inne, problemet er bare publikum og andre hunder. De er jo så forferdelig morsomme. Bortsett fra lydighet har vi såvidt prøvd agility og apportering, og i tillegg til å fortsette med disse tre grenene vil jeg også ta et blodsporkurs etterhvert. Aller først må vi uansett få inn en innkalling som sitter litt bedre.

Da vi fikk Tinka var vi innmari åpne for alle slags tips og råd, og begynte med en gang med nei og fy og klyping i øret. Rosing og godbiter fikk hun også mye av. Vi levde lenge i den tro om at når Tinka gjorde noe galt var det for å utfordre lederskapet og rangstigen. Hun stjal mat, vi kjeftet. Hun stjal mer mat, vi kjeftet mere. Hun stjal enda mere mat, vi tok henne i nakkeskinnet. Ingenting hjalp, og det var ikke noe vits i å prøve engang. Tinka tok rett og slett ikke den typen straff til seg. Da Tinka var rundt åtte måneder hadde hun en periode hvor hun hoppet opp, bet i jakkeermer og red på oss. Vi trodde fremdeles på lederskap og rangstige, og la henne i bakken - noe som resulterte i en enda mer oppgiret og stresset hund som red enda mer. En dag bestemte jeg meg for bare å rett og slett slutte med kjeftinga når hun hoppet, nappet og red, og hun sluttet med en gang. Det hjalp rett og slett ikke for henne - hun fikk ikke oppmerksomhet. Nå har jeg ikke kjefta på henne på omtrent et år. Det hun gjør som jeg mener er feil er ting som enten har med stress å gjøre, eller så hjelper det ikke på henne uansett hva jeg gjør med det. Så sterk i hodet er hun rett og slett.

Altså, for å oppsummere hvordan vi trener: I hverdagen bruker vi negativ straff og positiv forsterkning, det gjør vi også i trening men der hender det ofte at vi tar fram klikkeren og bruker den også som hjelpemiddel - klikker er nemlig innmari effektivt.

Så, til slutt litt om Tinka som hund. Hun priser noen ting høyt oppi skyene, særlig mat, andre hunder og leking. Hun er veldig glad i å bade, og er en ivrig, lykkelig, oversosial, tilpasningsdyktig, arbeidsglad hund - altså en typisk labrador. Hun blir stressa når hun blir sliten, så der hvor mange tror hun er utholdene er hun egentlig bare alt for sliten. Tinka er tålmodig og rolig inne, bjeffer nesten aldri - bare om vi binder henne fast i et tre og går fra henne for å spise matpakke f.eks. Det skal ganske mye til før hun blir redd. Dessuten har hun en nese som finner alt av mat, noe som er en smule irriterende til tider. Tinka er en smart, lur og sleip hund.

tinkaeter.jpg

IMG_0388.jpg

IMG_1399redigert.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...