Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

En utrolig snodig lita jente. Hun er født 11. oktober 2003 på Lorca's Kennel utenfor Göteborg, og stamtavlenavnet hennes er Lorca's Dramatic Look.

Tinka har stort overbitt, noe som får hodet hennes til å se helt annerledes ut enn andre labradorer sine hoder. Hun er litt lita, rundt 50-51 cm høy, og vekta hennes har stabilisert seg på rundt 27 - men litt mer mot 28 enn mot 26. Og mer skal hun ikke ha på seg heller, for jeg vil ikke ha en labrador som ser ut som en sofahund.

Tinka er hovedsaklig familiehund og turkamerat. Vi trener lydighet og har forsåvidt alle bronsemerkeøvelsene inne, problemet er bare publikum og andre hunder. De er jo så forferdelig morsomme. Bortsett fra lydighet har vi såvidt prøvd agility og apportering, og i tillegg til å fortsette med disse tre grenene vil jeg også ta et blodsporkurs etterhvert. Aller først må vi uansett få inn en innkalling som sitter litt bedre.

Da vi fikk Tinka var vi innmari åpne for alle slags tips og råd, og begynte med en gang med nei og fy og klyping i øret. Rosing og godbiter fikk hun også mye av. Vi levde lenge i den tro om at når Tinka gjorde noe galt var det for å utfordre lederskapet og rangstigen. Hun stjal mat, vi kjeftet. Hun stjal mer mat, vi kjeftet mere. Hun stjal enda mere mat, vi tok henne i nakkeskinnet. Ingenting hjalp, og det var ikke noe vits i å prøve engang. Tinka tok rett og slett ikke den typen straff til seg. Da Tinka var rundt åtte måneder hadde hun en periode hvor hun hoppet opp, bet i jakkeermer og red på oss. Vi trodde fremdeles på lederskap og rangstige, og la henne i bakken - noe som resulterte i en enda mer oppgiret og stresset hund som red enda mer. En dag bestemte jeg meg for bare å rett og slett slutte med kjeftinga når hun hoppet, nappet og red, og hun sluttet med en gang. Det hjalp rett og slett ikke for henne - hun fikk ikke oppmerksomhet. Nå har jeg ikke kjefta på henne på omtrent et år. Det hun gjør som jeg mener er feil er ting som enten har med stress å gjøre, eller så hjelper det ikke på henne uansett hva jeg gjør med det. Så sterk i hodet er hun rett og slett.

Altså, for å oppsummere hvordan vi trener: I hverdagen bruker vi negativ straff og positiv forsterkning, det gjør vi også i trening men der hender det ofte at vi tar fram klikkeren og bruker den også som hjelpemiddel - klikker er nemlig innmari effektivt.

Så, til slutt litt om Tinka som hund. Hun priser noen ting høyt oppi skyene, særlig mat, andre hunder og leking. Hun er veldig glad i å bade, og er en ivrig, lykkelig, oversosial, tilpasningsdyktig, arbeidsglad hund - altså en typisk labrador. Hun blir stressa når hun blir sliten, så der hvor mange tror hun er utholdene er hun egentlig bare alt for sliten. Tinka er tålmodig og rolig inne, bjeffer nesten aldri - bare om vi binder henne fast i et tre og går fra henne for å spise matpakke f.eks. Det skal ganske mye til før hun blir redd. Dessuten har hun en nese som finner alt av mat, noe som er en smule irriterende til tider. Tinka er en smart, lur og sleip hund.

tinkaeter.jpg

IMG_0388.jpg

IMG_1399redigert.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...