Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

En utrolig snodig lita jente. Hun er født 11. oktober 2003 på Lorca's Kennel utenfor Göteborg, og stamtavlenavnet hennes er Lorca's Dramatic Look.

Tinka har stort overbitt, noe som får hodet hennes til å se helt annerledes ut enn andre labradorer sine hoder. Hun er litt lita, rundt 50-51 cm høy, og vekta hennes har stabilisert seg på rundt 27 - men litt mer mot 28 enn mot 26. Og mer skal hun ikke ha på seg heller, for jeg vil ikke ha en labrador som ser ut som en sofahund.

Tinka er hovedsaklig familiehund og turkamerat. Vi trener lydighet og har forsåvidt alle bronsemerkeøvelsene inne, problemet er bare publikum og andre hunder. De er jo så forferdelig morsomme. Bortsett fra lydighet har vi såvidt prøvd agility og apportering, og i tillegg til å fortsette med disse tre grenene vil jeg også ta et blodsporkurs etterhvert. Aller først må vi uansett få inn en innkalling som sitter litt bedre.

Da vi fikk Tinka var vi innmari åpne for alle slags tips og råd, og begynte med en gang med nei og fy og klyping i øret. Rosing og godbiter fikk hun også mye av. Vi levde lenge i den tro om at når Tinka gjorde noe galt var det for å utfordre lederskapet og rangstigen. Hun stjal mat, vi kjeftet. Hun stjal mer mat, vi kjeftet mere. Hun stjal enda mere mat, vi tok henne i nakkeskinnet. Ingenting hjalp, og det var ikke noe vits i å prøve engang. Tinka tok rett og slett ikke den typen straff til seg. Da Tinka var rundt åtte måneder hadde hun en periode hvor hun hoppet opp, bet i jakkeermer og red på oss. Vi trodde fremdeles på lederskap og rangstige, og la henne i bakken - noe som resulterte i en enda mer oppgiret og stresset hund som red enda mer. En dag bestemte jeg meg for bare å rett og slett slutte med kjeftinga når hun hoppet, nappet og red, og hun sluttet med en gang. Det hjalp rett og slett ikke for henne - hun fikk ikke oppmerksomhet. Nå har jeg ikke kjefta på henne på omtrent et år. Det hun gjør som jeg mener er feil er ting som enten har med stress å gjøre, eller så hjelper det ikke på henne uansett hva jeg gjør med det. Så sterk i hodet er hun rett og slett.

Altså, for å oppsummere hvordan vi trener: I hverdagen bruker vi negativ straff og positiv forsterkning, det gjør vi også i trening men der hender det ofte at vi tar fram klikkeren og bruker den også som hjelpemiddel - klikker er nemlig innmari effektivt.

Så, til slutt litt om Tinka som hund. Hun priser noen ting høyt oppi skyene, særlig mat, andre hunder og leking. Hun er veldig glad i å bade, og er en ivrig, lykkelig, oversosial, tilpasningsdyktig, arbeidsglad hund - altså en typisk labrador. Hun blir stressa når hun blir sliten, så der hvor mange tror hun er utholdene er hun egentlig bare alt for sliten. Tinka er tålmodig og rolig inne, bjeffer nesten aldri - bare om vi binder henne fast i et tre og går fra henne for å spise matpakke f.eks. Det skal ganske mye til før hun blir redd. Dessuten har hun en nese som finner alt av mat, noe som er en smule irriterende til tider. Tinka er en smart, lur og sleip hund.

tinkaeter.jpg

IMG_0388.jpg

IMG_1399redigert.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...