Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

En utrolig snodig lita jente. Hun er født 11. oktober 2003 på Lorca's Kennel utenfor Göteborg, og stamtavlenavnet hennes er Lorca's Dramatic Look.

Tinka har stort overbitt, noe som får hodet hennes til å se helt annerledes ut enn andre labradorer sine hoder. Hun er litt lita, rundt 50-51 cm høy, og vekta hennes har stabilisert seg på rundt 27 - men litt mer mot 28 enn mot 26. Og mer skal hun ikke ha på seg heller, for jeg vil ikke ha en labrador som ser ut som en sofahund.

Tinka er hovedsaklig familiehund og turkamerat. Vi trener lydighet og har forsåvidt alle bronsemerkeøvelsene inne, problemet er bare publikum og andre hunder. De er jo så forferdelig morsomme. Bortsett fra lydighet har vi såvidt prøvd agility og apportering, og i tillegg til å fortsette med disse tre grenene vil jeg også ta et blodsporkurs etterhvert. Aller først må vi uansett få inn en innkalling som sitter litt bedre.

Da vi fikk Tinka var vi innmari åpne for alle slags tips og råd, og begynte med en gang med nei og fy og klyping i øret. Rosing og godbiter fikk hun også mye av. Vi levde lenge i den tro om at når Tinka gjorde noe galt var det for å utfordre lederskapet og rangstigen. Hun stjal mat, vi kjeftet. Hun stjal mer mat, vi kjeftet mere. Hun stjal enda mere mat, vi tok henne i nakkeskinnet. Ingenting hjalp, og det var ikke noe vits i å prøve engang. Tinka tok rett og slett ikke den typen straff til seg. Da Tinka var rundt åtte måneder hadde hun en periode hvor hun hoppet opp, bet i jakkeermer og red på oss. Vi trodde fremdeles på lederskap og rangstige, og la henne i bakken - noe som resulterte i en enda mer oppgiret og stresset hund som red enda mer. En dag bestemte jeg meg for bare å rett og slett slutte med kjeftinga når hun hoppet, nappet og red, og hun sluttet med en gang. Det hjalp rett og slett ikke for henne - hun fikk ikke oppmerksomhet. Nå har jeg ikke kjefta på henne på omtrent et år. Det hun gjør som jeg mener er feil er ting som enten har med stress å gjøre, eller så hjelper det ikke på henne uansett hva jeg gjør med det. Så sterk i hodet er hun rett og slett.

Altså, for å oppsummere hvordan vi trener: I hverdagen bruker vi negativ straff og positiv forsterkning, det gjør vi også i trening men der hender det ofte at vi tar fram klikkeren og bruker den også som hjelpemiddel - klikker er nemlig innmari effektivt.

Så, til slutt litt om Tinka som hund. Hun priser noen ting høyt oppi skyene, særlig mat, andre hunder og leking. Hun er veldig glad i å bade, og er en ivrig, lykkelig, oversosial, tilpasningsdyktig, arbeidsglad hund - altså en typisk labrador. Hun blir stressa når hun blir sliten, så der hvor mange tror hun er utholdene er hun egentlig bare alt for sliten. Tinka er tålmodig og rolig inne, bjeffer nesten aldri - bare om vi binder henne fast i et tre og går fra henne for å spise matpakke f.eks. Det skal ganske mye til før hun blir redd. Dessuten har hun en nese som finner alt av mat, noe som er en smule irriterende til tider. Tinka er en smart, lur og sleip hund.

tinkaeter.jpg

IMG_0388.jpg

IMG_1399redigert.jpg

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hihi.. Digga det øverste bildet.. :)

Tinka er utrolig fin.. også søt med overbitt.. Hehe

ja, hun er utrolig skjønn selv om hun har overbitt! :D

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Nye bilder av Tinka. Noen tatt i dag, noen tatt for et par uker siden.

tinkatispetruse.jpg

snute.jpg

labb.jpg

gaardu.jpg

gjespetinka.jpg

sommertinkamedramme.jpg

Tinka og faren min som leiker. Eller så koser de. Ikke godt å si.

pappatinka.jpg

Klaske:

klaske.jpg

Rull rundt:

rullrundt.jpg

På plass:

paaplass.jpg

Skrevet

Masse fine bilder.. :D

Du er en flink fotograf.. :):P

Og Tinka er nydelig som alltid.. :mrgreen: :mrgreen:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...