Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

En utrolig snodig lita jente. Hun er født 11. oktober 2003 på Lorca's Kennel utenfor Göteborg, og stamtavlenavnet hennes er Lorca's Dramatic Look.

Tinka har stort overbitt, noe som får hodet hennes til å se helt annerledes ut enn andre labradorer sine hoder. Hun er litt lita, rundt 50-51 cm høy, og vekta hennes har stabilisert seg på rundt 27 - men litt mer mot 28 enn mot 26. Og mer skal hun ikke ha på seg heller, for jeg vil ikke ha en labrador som ser ut som en sofahund.

Tinka er hovedsaklig familiehund og turkamerat. Vi trener lydighet og har forsåvidt alle bronsemerkeøvelsene inne, problemet er bare publikum og andre hunder. De er jo så forferdelig morsomme. Bortsett fra lydighet har vi såvidt prøvd agility og apportering, og i tillegg til å fortsette med disse tre grenene vil jeg også ta et blodsporkurs etterhvert. Aller først må vi uansett få inn en innkalling som sitter litt bedre.

Da vi fikk Tinka var vi innmari åpne for alle slags tips og råd, og begynte med en gang med nei og fy og klyping i øret. Rosing og godbiter fikk hun også mye av. Vi levde lenge i den tro om at når Tinka gjorde noe galt var det for å utfordre lederskapet og rangstigen. Hun stjal mat, vi kjeftet. Hun stjal mer mat, vi kjeftet mere. Hun stjal enda mere mat, vi tok henne i nakkeskinnet. Ingenting hjalp, og det var ikke noe vits i å prøve engang. Tinka tok rett og slett ikke den typen straff til seg. Da Tinka var rundt åtte måneder hadde hun en periode hvor hun hoppet opp, bet i jakkeermer og red på oss. Vi trodde fremdeles på lederskap og rangstige, og la henne i bakken - noe som resulterte i en enda mer oppgiret og stresset hund som red enda mer. En dag bestemte jeg meg for bare å rett og slett slutte med kjeftinga når hun hoppet, nappet og red, og hun sluttet med en gang. Det hjalp rett og slett ikke for henne - hun fikk ikke oppmerksomhet. Nå har jeg ikke kjefta på henne på omtrent et år. Det hun gjør som jeg mener er feil er ting som enten har med stress å gjøre, eller så hjelper det ikke på henne uansett hva jeg gjør med det. Så sterk i hodet er hun rett og slett.

Altså, for å oppsummere hvordan vi trener: I hverdagen bruker vi negativ straff og positiv forsterkning, det gjør vi også i trening men der hender det ofte at vi tar fram klikkeren og bruker den også som hjelpemiddel - klikker er nemlig innmari effektivt.

Så, til slutt litt om Tinka som hund. Hun priser noen ting høyt oppi skyene, særlig mat, andre hunder og leking. Hun er veldig glad i å bade, og er en ivrig, lykkelig, oversosial, tilpasningsdyktig, arbeidsglad hund - altså en typisk labrador. Hun blir stressa når hun blir sliten, så der hvor mange tror hun er utholdene er hun egentlig bare alt for sliten. Tinka er tålmodig og rolig inne, bjeffer nesten aldri - bare om vi binder henne fast i et tre og går fra henne for å spise matpakke f.eks. Det skal ganske mye til før hun blir redd. Dessuten har hun en nese som finner alt av mat, noe som er en smule irriterende til tider. Tinka er en smart, lur og sleip hund.

tinkaeter.jpg

IMG_0388.jpg

IMG_1399redigert.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...