Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepoliti i Norge!


Rottis jentå

Recommended Posts

Skrevet
Hvem betaler for herligheten.?

Jeg har tenkt det samme...

Selvfølgelig et flott tiltak, dog har jeg problemer med å se hvordan det kan fungere i Norge. Dette er jo mer eller mindre et amerikansk "påfunn", et land hvor de har mange flere dyr enn vi har mennesker her til lands. Jeg har litt vanskeligheter med å se for meg hvordan dette skal være "nyttig". Jeg er klar over at mange dyr blir dårlig behandlet i Norge, dog er det kanskje likevel ikke nok arbeid å gjøre for et dyrepoliti?

Uansett: jeg har signert, det er jo en god sak :)

Skrevet

Jeg vil heller ikke uten videre gå inn for dette. Veldig amerikanske greier. Synes man skal satse på holdningsskapende arbeid istedet. Man kan jo begynne med å kreve at det politiet vi allerede har tar slike saker mer alvorlig.

Skrevet

Jo, dette er noe vi trenger! Dyrebeskyttelsen har ingen myndighet og kan ikke gjøre annet enn å ringe politi i slike saker. Politiet prioriterer andre ting og dermed har vi et dårlig system.

Men dette dyrepolitiet bør jo bestå av folk med rette utdanning selvfølgelig.

Skrevet

Norge er et langt land, om noe slikt skulle fungere med full dekning måtte man hatt minst 10 avdelinger fordelt oppigjennom... Hver avdeling måtte kanksje hatt 2 ansatte om de skulle fått noen myndighet til å gjøre noe, eventuelt 1 ansatt som måtte fått me seg to fra politiet hver gang de skulle ut å gjøre noe...

I usa som ideen sikkert kommer fra så er det vel bare en å annen by som har tatt egetinitiativ...? Ikke landsdekkende.?

Kan vel ikke legges på skatten da folk som ikke har dyr ikke vil betale for noe slikt...

Ser ikke dette lar seg gjøre, da hadde vi hatt det alt...

Skrevet
Kan vel ikke legges på skatten da folk som ikke har dyr ikke vil betale for noe slikt...

Når har staten starta å spørre om hva folk vil at skatten skal gå til? Ellers vil jeg ha tilbake alle mine penger til saker jeg ikke støtter...

Trur ikke holdningsskapende arbeid er nok. Men at folk må bli straffa ved dyremisshandling. Nå skjer det jo nesten aldri at noen blir straffa, uansett hva du gjør med dyr. Så noe må jo gjøres. Mer makt til dyrevernet hadde kanskje vært en løsning. At de har mulig å hente med seg dyr der og da, og ikke må vente på politi, som sjeldent har tid til noe som helst enkelte ganger...

  • 5 weeks later...
Skrevet
Når har staten starta å spørre om hva folk vil at skatten skal gå til? Ellers vil jeg ha tilbake alle mine penger til saker jeg ikke støtter...
DET forslaget støtter jeg 100%! :thumbs:
  • 10 months later...
Skrevet

Støtter forslaget!

Det behøver ikke å bli identisk med det som er i USA.

Vi har et veldig dårlig dyrevern i Norge, derfor er det viktig at vi får tiltak som sikrer dyrs rettigheter.

Det står nesten daglig i aviser om dyr, særlig katter, som blir mishandlet på det groveste. I de fleste tilfeller

har ikke politiet ressurser til å etterforske, og så lenge dyr har så dårlig vern, blir det heller ikke prioritert.

Derfor er det på tide at vi får mye mer fokus på lovverket og at myndighetene tar ansvar!

Skrevet

Så er'e påan igjen...

Det finnes en del gode statistikker på hva dyrepolitiet i USA gjør i forhold til antall dyr osv. (som jeg ikke gidder å grave fram nå, men tror de er nevnt både tidligere her på forumet, Canis og Dyrenett). I Norge vil det tilsvare MYE mindre enn det dyrevernet faktisk gjør i Norge, i forhold til antall dyr og innbyggere.

Hva med å bruke tid, penger og ressurser på å forbedre den instansen som allerede er der,,,?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...