Gå til innhold
Hundesonen.no

Gave til oppdretter...


HegeK

Recommended Posts

Skrevet

Oppdretter har hatt tispa mi i sommer ettersom jeg ikke fikk anledning til å stille henne ut selv.

Nå skal vi snart dra å hente henne, og jeg har så lyst til å gi oppdretteren en gave. Som takk for hjelpen, og for å vise for stor pris jeg setter på dem. De har gitt oss en super oppfølging, gitt gode råd og vært til stor hjelp.

Noen forslag til hva jeg kan gi?

Jeg tenkte en stund på å male ei postkasse med bilde av rasen. De har sett vår postkasse, og var begeistret for den den gangen, men jeg vet ikke helt.

Skrevet
ja det synes jeg også! jeg hadde hvertfall blitt utrolig glad for en sånn gave! Litt kjedelig med blomster og konfekt... er så vanelig.. veldig god idè :closedeyes:

Helt enig med de andre her! :)

Skrevet
I sommer fikk jeg et prematurt barn og de utsillingene vi skulle på kunne jeg ikke dra på likevel. Oppdretter tilbød seg å ha henne, og stille henne for meg. Jammn ble hun ikke champion også!

Nå skal vi snart dra å hente henne, og jeg har så lyst til å gi oppdretteren en gave. Som takk for hjelpen, og for å vise for stor pris jeg setter på dem. De har gitt oss en super oppfølging, gitt gode råd og vært til stor hjelp.

Noen forslag til hva jeg kan gi?

Jeg tenkte en stund på å male ei postkasse med bilde av rasen. De har sett vår postkasse, og var begeistret for den den gangen, men jeg vet ikke helt.

Det hørtes jo ut som en kjempe flott gave! Dersom de har vært begeistret for deres også er det jo en nokså sikkert gave dog :)

Skrevet

Postkasse hørtes jo genialt ut :) Tenk så stilig med postkasse med rasen på, da :P Utrolig flott av dem å passe hunden for dere i den perioden dere har vært igjennom, da. Går det bra med dere nå?

Skrevet

Jeg hadde også blitt misunnelig på postkassen. Det er en kjempefin, personlig og kreativ gave, som jeg tror de ville blitt veldig glad for :)

Skrevet

Du kan jo evt gi postkassen med noe morsomt oppi! og ikke minst, en postkasse må jo komme med post. så hvorfor ikke lage et fint/koselig/morsomt kort i tillegg som takk for hjelpen?

Men postkassen må jo uansett emd, den var kjempefin, eller tøff som passer mitt vokabular bedre;)

Skrevet

Jeg skal ikke ta æren for postkassen som jeg la ut bilde av over her. Det er det en veninne som hjalp meg med (40 års gave til mamma). Jeg har ikke bilde av min postkasse. Men den har jeg malt selv. Ikke så veldig forskjellig fra den som lå ut her, bare en annen rase og utforming. Kan knipse bilde for å legge inn når jeg får tilbake kameraet mitt fra supertreige elkjøp...

Har aldri malt på oppdrag før, men jeg skal legge ut bilde av opdretter sin når den er ferdig. Liker dere den, så kan vi evt snakke om det da.

Takk for tips om å legge noe oppi postkassen. Et kort må iallefall ligge der. Og kanskje en flaske "likar-congac" (DDE sin) hehe

  • 2 months later...
Skrevet

Skrytetid :imrgreen:

Da er postkassen ferdig malt og lakkert. Lukter rimelig ferskt.

*Bildet er slettet. Kan ikke risikere at oppdretter eller noen andre er her inne og sniker og sladrer.* (legger det inn etter hamar igjen)

Blir overrekelse på fredag (Hamar). Håer den falloer i smak, litt redd for at den skal være litt harry, men hundefolk liker vel slike ting (iallefall meg).

----

Bee: Her er alt bra, lillejenta vokser seg stor og sterk. Travelt, noe du snart selv får erfare hehe

Skrevet
Skrytetid :imrgreen:

Da er postkassen ferdig malt og lakkert. Lukter rimelig ferskt.

Bee: Her er alt bra, lillejenta vokser seg stor og sterk. Travelt, noe du snart selv får erfare hehe

Så fint at alt går bra :)

Å ja, har en følelse av at det blir det ja :P

Postkassen e kjempelekker! Den blir de sikkert glad for!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...