Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Har møtt folk som trodde min 4 mnd gammel valp var en voksen pinscher (nå er hun ganske rolig til å være valp), hun har også blitt tatt for å være saluki... Men hun er altså en 4mnd gammel dober/boxervalp :) Ellers kommer de fleste bort for å spørre hvilken rase hun er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Jeg måtte diskutere med ei som visst nok hadde holdt på med hund i hele sitt liv om Basenji kom fra Russland eller Afrika........ :D

Jeg sto der med Willy i bånd, og prøvde så godt jeg kunne å overbevise henne...

Tilslutt ble vi enige om at vi måtte gå hjem å lese i hunde bøkene våre.......... :D

Føler det sier seg litt selv jeg :P . Det er jo iskaldt i Russland om vinteren. De som hadde hatt basenj der, måtte nok hatt den inne hele døgnet nesten. Eller hatt klær på den... :)

den passer nok bedre inn i varmere strøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en chihuahua-mix på rundt 5 kg, og en liten chihuahua gutt.

en gang skulle vi ta toget, og hadde selvførgelig med meg gutta. Så kom en mor med sine to barn bort til oss, for å klappe og hilse på. Den elste av barna ( ca 4-5 år) står å tenker, fær hun sier : " den store ser jo ut som en hund, men den minste ser ut som en liten mus! " :) hehe, det ler jeg godt av ennå! men så sant å sant !

har også en episode fra t-banen; en unge hylgriner når vi kommer opp, når hun får se Emil ( mixen) stopper hun , og sier " se pappa, en kanin!" "nei" sier pappan, " det er en hund... Tror jeg " hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

milli blir ofte tatt for å være chihuahua.. Var også en liten jente en gang som sa til mamman sin, mens hun pekte på milli "Se, en elg!" Var utrolig morsomt, milli veier sånn 4,5 kg og er 30 cm høy :whistle: Ellers har hun blitt kalt rotte og slikt, men det jeg hører mest når jeg er på tur er "åååååh, så søt" eller "se den lille hunden da!"

Eneste ubehagelige situasjonen jeg har hatt var for litt siden på dyrebutikken der en dame ikke trodde på meg da jeg sa det var dvergpinscher.. Hun var i kontakt med en som hadde dvergpinscher og hadde tenkt til å kjøpe av hun, sa hun, og de var dobbelt så små.. Dessuten var de svarte. Forsøkte å fortelle henne at standarden på DP var på 25-30 cm, men hun trodde meg ikke.. Endte med at jeg bare måtte forteller henne at milli nettopp var blitt kvalifisert til verdens største hundeshow og var en meget fin representant av rasen, og at hun desverre nok var blitt lurt av hun damen......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Schæfere jeg, evt stygge schæferblandinger eller blanding av schæfer og collie. Den beste kommentaren er egentlig at det finnes egne båndtvangsregler for schæfere i Bergen (selvom mine for anledningen har gått i bånd), noe jeg har fått understrekt flere ganger.

Hehe egen båndtvang for Schæfer ja. Nesten litt 'hunderasistisk'?

Diesel er en Schäfer og Border C. -Collie. Og mange tror ikke han er renraset pga de fire hvite fotene. Sikkert tusen folk som har spurt meg 'men er det lov å ha hvit på fotene da???'.

Jeg har lest mange og pugget mange hundebøker siden jeg var lita, og vet godt hvilke hunder som er hva.

De blandingene jeg ikke vet hva er spør jeg heller om, står ikke å driter meg ut og spør om det er 'ditt og datt'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har fasinert mange helt fra hun var liten...

...som regel er hun er BC med en veldig uvanlig farge...

...eller polarhundblanding..

...eller blind på et øye (?)..

...da Sheeba var 2 år, stod jeg å pratet ei stund med ei dame, som plutselig utbrøt: "jøss, er du klar over at hunden din har to blå øyne?".... (Neida, man skal jo aldri se en hund i øya :P )...

...seinest i dag var det en kommentar om at "ja, ja, de der er vel vanlig med blå øyne?" Om det var Collie eller polarhund hun mente, spurte jeg ikke om. Jeg sa bare at det er en australsk gjeterhund (og hoppet glatt over det med at rasen faktisk er amerikansk..bar for å ikke forvirre ytterligere..)

Men ingen har heldigvis kranglet i mot meg når de får vite hva det er slags rase jeg har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tur med min første hund- en basenji valp på 8 uker- ble jeg møtt av en liten flokk selverklerte rase-kjennere som var over seg av begeistring når de fikk se meg og min vesle valp. "ÅaåååH! Se den søte gamle chihuahuaen!" (Basenji valper har maaange rynker i pannen, må skjønne)

Ellers går det mest i "Den som ikke kan bjeffe" fra hundekjennere. Det er liksom det som setter seg fast.

Fra barnemunn kommer (Særlig rettet mot Bambi) "En rev, en Bambi" Det var faktisk slik hun fikk navnet sitt- Hadde ennå ikke bestemt meg for navn på henne- Det stod mellom Bambi og Kia. Møtte en barnehage på tur, hvorav alle ropte: "Se" Der er Bambi!" :rolleyes: Så da var vel valget klart?

Siden har vi faktisk hørt det flere ganger...

Grisehale er som Barooo sier også standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... jeg tok feil av en Springer Spanielvalp her om dagen... var overbevist om at det var en Cocker... :P

Det er vel ikke den verste "blunderen" man kan gjøre, de har jo vært samme rase før!

Selv synes jeg Münsterländere (både Grosser og Kleiner) samt Hovawarter er vanskelige å plassere. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å lære meg dem!

Rundt her er det ganske mange lurvete engelske springere, og folk har visst vent seg til det, for jeg får ofte spørsmål om hva Emil er. Jeg holder ham utstillingstrimmet, og får gjerne høre at han ikke skal se sånn ut :P . Så sier de "For han er jo pen!" Da blir jeg jo litt blidere, he, he!

Ellers har jeg fått høre at han var en tjukk engelsksetter. "Ja", svarte jeg, "og så har han en veldig dårlig stand!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

min far og en svensk mann misforstod hverandre litt en gang vi var i sverige med vår Briard

svensken spurte min far om hunden var en "varghund"

men han hørte "er det en arg hund?"

og sa "nei hun er grei hun her"

svensken så forskrekket på hunden og på pappa og svarte at "nei... en greyhound får hun inte vara..." mens han ristet på hodet...

jaja... :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hehe... jeg har den beste. Jeg sto på gardermoen i bilettkø med min xoloitzcuintle gutt (mexikansk nakenhund) på armen. Han var bare 10 uker gammel, og ganske rynkete. Ved siden av meg sto det et amerikansk ektepar og små pratet om oss. Til slutt kom damen bort til meg og sa: " I just have to ask, is that a pig or is it a goat".... hehe.... måtte svelge latteren og si "its a dog".... hun blei fornærmet, og gikk..... har flirt mye av det i ettertid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en setter jeg..... det var en dame som kom bort og spurte hvilken av setterene det var, så når jeg sa det var Border Colli sa hun at det ikke var det, det var en setter, hun hadde hatt Engelsk Setter før og viste hvordan de så ut..eh...javel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overhørte en kommentar mellom to unggutter idet jeg passerte dem på gata i Oslo: (hviskende) "Se, et rådyr!". En annen gang ble jeg spurt om min grå-sandfargede sloughi var en weimaraner. Og jeg har ikke tall på alle som mener at hundene mine må være afghanske mynder, til tross for at sloughiene er helt korthårede...

Men den morsomste kommentaren kom da jeg og noen venninner gikk tur med diverse mynder, og en liten gutt sa følgende til pappa'n sin: "Pappa! Se alle de flate hundene!" Da svarte jeg at ja, de er flate fordi de brukes til jakt på flyndre. Hihi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tatt helt feil av hvilken rase Phoebe er, men det er utrolig mange som ikke har hørt om shetland sheepdog.

Har opplevd en del ganger at unger står å roper "se, der er Lassie" :) Både voksne og barn kaller henne somregel "liten lassie".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tatt helt feil av hvilken rase Phoebe er, men det er utrolig mange som ikke har hørt om shetland sheepdog.

Har opplevd en del ganger at unger står å roper "se, der er Lassie" :) Både voksne og barn kaller henne somregel "liten lassie".

Hehe, når jeg sier min neste hun skal være Sheltie, spør de hva det er, kjeg sier Shetland Sheepdog, men de har ikke hørt om det. Sånn liten Collie vet dere. Collie? Border Collie? Nai..liten Lassie hund da :D Da forstår de fleste hvilken rase dete er snakk om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

folk spør hvilken hunder jeg har og jeg svarer tervueren.. da blir det helt stille og fleste parten skjønner heller lite å ber meg gjenta.. så må man forklare da at det er Belgisk fårehund, og det er ikke alle som har hørt om det heller, så da må jeg følge opp med forklaring på at det finnes 4 varianter av Belgisk fårhund, og at mine da er den ene varianten.. og da hender det også at noen spør om det er en registrert rase siden det er 4 av dem ... logik.png Og da man kommer så langt inn i samtalen har jeg bare lyst å si at jeg har fått en feilvare av golden retriver fordi da veit alle hvilken rase jeg snakker om... :)

eller så er det ofte som 2ne sier.. belgere er schàfere de.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min elghund får jeg rett som det høre at er en ulv fra små barn;-) Ellers har folk sagt så fin buhund og spurt om det er en schæfer. Vil nå si at jeg ikke ser likheten verken i størrelse eller farge(på sist nevnte), men,men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to Foxterriere blir svært ofte forvekslet med Jack Russell. Kanskje ikke så veldig rart, det er jo enkelte likheter. Her som jeg bor har Jack Russel blitt veldig populære og det finnes flere eksemplarer av rasen, men av glatthåret Foxterrier finnes det to stk. : nemlig mine! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke si så mye. Har jo spurt en portiseier om det var løwchen :P *Kremt* Ja, nå vet jeg hva en portis er og hva en løwchen er:P

Ellers får jeg stadig høre at min whippet er en blandingshund. Nå er jo selvfølgelig ikke alle som har sett en whippet, men når jeg sier at nei det er whippet sier de, Det er blanding. Det koker i meg.

Så er det ene dalmisen min da som er brunflekkete. Ute og gikk en dag og noen spurte om det var engelsk setter jeg gikk med. Fortalte at det var dalmis, da sa de at da måtte det være blanding med en, for brunflekkete dalmiser finnes ikke. Jeg bare lo å gikk videre:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får jo ganske mange rare, dumme og morsomme kommentarer om mopsene mine, men folk vet stort sett hvilken rase det er. Min sorte labbegutt har gul mor, og mer enn en gang har jeg nærmest blitt utledd: De kan umulig være mor og sønn, med forskjellig farge, jeg er nok blitt lurt. Når jeg sier at gutten er fra eget oppdrett, blir jeg omtrent beskyldt for å lyge. Tilogmed av folk som har labrador selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers får jeg stadig høre at min whippet er en blandingshund. Nå er jo selvfølgelig ikke alle som har sett en whippet, men når jeg sier at nei det er whippet sier de, Det er blanding. Det koker i meg.

Hvilken størrelse er det på whippeten din? Om noen som bare har sett whippet for mange år siden, ser en av de større whippetene i dag, skjønner jeg for så vidt om de tror det er en blanding... En gang i tida skulle jo ei whippettispe være 44 cm høy - mi er NOE over det, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...