Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinglete damer og tøffe menn


comit

Recommended Posts

Siden jeg har klart å få et macho stempel her på sidene ;) så vil jeg komme med en ytring: mange (særlig kvinner) har fortsatt den oppfattning av at vi som er menn og har hunder er alle i samme bås, store hunder, brautende framtreden, skarpe komandoer osv osv. Det er sikkert noen som har overlevd både Hallgren og andre myke hundeoppdragere, så der ute i skogen en plass finnes en og annen mannelig hundeeier fra den gamle skolen. ;)

Har drevet aktivt i 15 år, og på mange kurs har jeg opplevd å være den eneste mannen og jeg vil påstå at 80% av de som driver med aktiv hund er kvinner. Så hvor er alle mannfolka? har alle så veloppdragne hunder at de ikke trenger å trene eller holder de seg skjult i frykt for alle damene som til de grader dominerer hundesporten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg gått et kurs der vi var tre jenter/damer og 6 eller 7 mannfolk ;) Så der var det overtall av mannfolk gitt.

Men ja, jeg ser ikke mange mannfolk ellers (det var kun denne ene gangen), men det som er merkelig, man ser jo en del mannfolk når det kommer til instruktører, dommere ++, så hvor er disse ellers? Gjemmer de seg unna å går kurs? ;) Også kommer de "frem" når de har fått utdannelse og alt som skal til...

Litt OT, men se på hestesporten, hvor mange menn er det vel ikke i "toppen" innen sprang? Haugevis egentlig, men hvor er disse som yngre?

EDIT. og tror det er noen raser det er flere mannfolk innen. Det var jo en del mannfolk på rasetreffet til dsg, og vi var ikke akkurat noe stort overtall av jenter/kvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har drevet aktivt i 15 år, og på mange kurs har jeg opplevd å være den eneste mannen og jeg vil påstå at 80% av de som driver med aktiv hund er kvinner. Så hvor er alle mannfolka? har alle så veloppdragne hunder at de ikke trenger å trene eller holder de seg skjult i frykt for alle damene som til de grader dominerer hundesporten?

Mannfolka har skjønt det. Sender dama og bikkjedyret på kurs, og så sitter de hjemme i sofaen og høster fruktene.

Det var ihvertfall det han sa den mannlige instruktøren på lydighetskurset. Der var han og 12 damer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT. og tror det er noen raser det er flere mannfolk innen. Det var jo en del mannfolk på rasetreffet til dsg, og vi var ikke akkurat noe stort overtall av jenter/kvinner.

Finnes der statistikk på hvilke hunder som eies av hvilket kjønn? NKK lager jo mye rar statistikk, så hvorfor ikke? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hm... ja godt spørsmål. Skulle gjerne sett litt flere mannfolk i hundesporten jeg. Men det kommer litt ann på hvilken hundesport vi snakker om også. Innen bruks syns jeg ofte det dukker opp menn på kurs. Kanskje ikke i flertall akkurat, men det er litt mer jevnt fordelt. I jakt er det overvekt av menn. I hundekjøring er det også sterk overvekt av menn selv om mange kvinner begynner å komme inn i miljøet (og i mange tilfeller gjør det bedre enn mennene). Kanskje ikke lydighet og agility er nok macho? Du ser det jo en del i rasevalg også. Menn velger rotweiler, schäfer eller riesen som er litt "tøffe" eller border for å gjøre det bra (neeeida generaliserer ikke :rolleyes: ) Og kvinner velger cockere eller papillon for de er jo så søøøte. Også kan de brukes litt også. Og kanskje det har litt med at agility og lydighet (og andre hundesporter med få menn) allerede er blitt så "syklubb-prega" at mennene holder seg unna?? Hehe bare teorifunderinger altså.

Ellers syns jeg ofte at det er sånn at de få mennene som driver med hund i f.eks. agility, lydighet og bruks gjør det veldig bra. Hvorfor vet jeg selvfølgelig ikke, men det kan kanskje ha no med at de få som er med virkelig vil få det til. De driver ikke bare å aktiviserer bikkja for moroskyld og kanskje slenger seg med på en konkurranse nå og da (men da mest for kaffen og vaflene på sidelinja). Dette blir veldig (urettferdig) generalisering, men jeg har inntrykk av at de mennene som driver med hund vil frem og klare noe. Derfor ser man mange menn i toppen, som instruktører og dommere. Det samme ser du jo som tidligere nevnt i sprang. Det er fint få menn som driver med sprang, men de få som gjør det når gjerne til toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har klart å få et macho stempel her på sidene ;) så vil jeg komme med en ytring: mange (særlig kvinner) har fortsatt den oppfattning av at vi som er menn og har hunder er alle i samme bås, store hunder, brautende framtreden, skarpe komandoer osv osv. Det er sikkert noen som har overlevd både Hallgren og andre myke hundeoppdragere, så der ute i skogen en plass finnes en og annen mannelig hundeeier fra den gamle skolen. ;)

Har drevet aktivt i 15 år, og på mange kurs har jeg opplevd å være den eneste mannen og jeg vil påstå at 80% av de som driver med aktiv hund er kvinner. Så hvor er alle mannfolka? har alle så veloppdragne hunder at de ikke trenger å trene eller holder de seg skjult i frykt for alle damene som til de grader dominerer hundesporten?

åhhhh du ber jo om det du! macho? Du som er bare søt og god, nei nei, du hører nok sammen med kategorien til personen under her.

Kanskje mannfolka er ute og trener i skogene, mens kvinnfolka holder kaffeslaberas på treningsplassene? :P

Eh Mikkel, når begynte du å se på deg selv som ett kvinnfolk? Er vel ikke lenge siden du og jeg satt nede i østfold en plass og sladret om ett og annet?

Jeg har nå truffet på en del mannfolk i hundemiljø, men de har hamp på armene... Men ønsker meg mer mannfolk i kjærringsporten LP, her kunne vi trengt en mann i hver gruppe, for de har det med å roe premenstruelle sutrete kjærringer. Forøvrig burde de være to, for de trenger en å støtte seg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste menn jeg har møtt er ikke veldig sosiale av seg, og å stå å prate med en gjeng med hunder frister lite eller det å dra på kurs. De vil heller dra på egenhånd i skogen eller på fjellet med hunden eller noe i den duren. Her er det overtall i kvinnfolk, og det har alltid vært flest kvinner på kurs. Kvinner liker mer sammnkomster og sosiale greier. Prate og sladre og flire. Det har jeg inntrykk av ihvertfall. Og de mennene på kurs og sånn har vært sånn over middels sosiale og utadvente.

(på trening kan man komme over en og annen mannlig enstøing i hjørnet som trener ivrig med sin flinke hund, før han plutselig er borte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så kan de fleste mannfolka holde seg der de er, for som den macho mannen jeg er setter jeg veldig stor pris på dameselskap i skogen, for ikke å snakke om å få servert hjemmebakst m.m av" skikkelige" husmødre ;)

Så det er ytterst sjelden jeg bidrar med bakst, og når jeg gjør det er det boller med rosiner fra Statoil- ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til kurs og sånt, opplever jeg kanskje at mange av oss menn er hakket mer "verdensmester" enn damene, og ikke trenger å lære noe... En høyst uvitenskapelig oppfatning så klart, men jeg tror nok vi har vanskeligere for å søke hjelp og innrømme at andre faktisk kan ting bedre... ;)

Nå er de aller fleste deler av hundemiljøet jeg har vært borti vært kraftig kvinnedominert - stort sett utrolig trivelig, men jeg må innrømme at det er én ting som irriterer meg: Det ER fryktelig mye slarving. Ingen treningsgruppe, hunde- eller raseklubb er tydeligvis for liten til at det er noen som ikke liker noen og må drive litt med intriger over kaffen. Og er det ikke noen i gruppa så er det alltids noen i nabofylket eller i Oslo det er noe galt med... Utrolig uinteressant, og for min del en skikkelig turn-off i forhold til å delta mer i miljøene.

Jeg har muligens bare vært uheldig, og jeg sier IKKE at det nødvendigvis hadde vært veldig mye bedre med bare mannfolk. Men litt annerledes hadde det nok helt sikkert vært...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her føler jeg at jeg møter på nesten like mange damer som menn i hundeklubben. Men ble jo fortalt her om dagen hvorfor alt var så mye enklere for menn og hvorfor de fikk kjappere resultater enn damer. Det var visst fordi menn var mer konsekvente... de godtok ingenting halvveis (snakk om trente hunder) mens vi damer nok hadde lettere for å bli mer ettergivende når ting ikke fungerer helt som det skal.

Vet ikke jeg, men samme kvelden fikk jeg beskjed... fra en mann... om at jeg måtte være klarere i komandoene til hunden min. (etter at han hadde reist seg for n'te gang på fellesdekk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har muligens bare vært uheldig, og jeg sier IKKE at det nødvendigvis hadde vært veldig mye bedre med bare mannfolk. Men litt annerledes hadde det nok helt sikkert vært...

Etter at de positive metodene har vunnet frem innen LP så har mannfolka tatt turen til skauen eller kjøpt seg jaktbikkje slik at de fortsatt kan trene etter macho-metodene sine. Husker første gang jeg så en lydighetsoppvisning med hund for 30+ år siden. Den gangen var det mannfolka so 'rula', og hele oppvisningen var dominert av militant presisjon og korte, kryptiske kommandoer i en streng og bestemt stemme. Det var nummeret før pisk, høye ridestøvler og en 'heil Hitler' på kjøpet. Positive treningsmetoder faller nok et helt annet befolkningssegmet i smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Etter at de positive metodene har vunnet frem innen LP så har mannfolka tatt turen til skauen eller kjøpt seg jaktbikkje slik at de fortsatt kan trene etter macho-metodene sine. Husker første gang jeg så en lydighetsoppvisning med hund for 30+ år siden. Den gangen var det mannfolka so 'rula', og hele oppvisningen var dominert av militant presisjon og korte, kryptiske kommandoer i en streng og bestemt stemme. Det var nummeret før pisk, høye ridestøvler og en 'heil Hitler' på kjøpet. Positive treningsmetoder faller nok et helt annet befolkningssegmet i smak.
En helt personlig og udokumentert synsing: For 30+ år siden hadde man vel i sin alminnelighet en helt annen oppfatning av hvordan læring skulle foregå? I skoleverket var det fortsatt "Ordnung muss sen" og enkelte læreinstitusjoner hadde fortsatt egne gutte- og jenteklasser med vekt på hva som skulle vektlegges i f t kjønn? Mors og fars oppgaver i heim og arbeid var vel i stor grad kjønnsbasert? For 30+ år tilbake så man lite til kvinner i jaktsammenheng, bikkjebruk var stort sett en "mannegreie" og de rasene som fanns hadde stort sett en bruksmessig funksjon. Velstandsøkning, internasjonalisering, samfunnsendringer, ny forståelse av læringsteorier har nok gjort sitt til at også hundeholdet i flere sammenhenger har gjennomgått en radikal endring. Kanskje er det like mange eller få menn som driver hundesport i dag som tidligere - men at innmarsjen av kvinner i har større eller mindre grad usynliggjort mennene i hundesporten?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å snakke hund,men har egentlig alltid holdt meg mest for meg selv...

Men så er jo jeg "guttejente"og kanskje jeg derfor blir en sånn som holder meg for meg selv??hehehe..Neida..

Er ikke noe i veien med å snakke hund..eller trene i klubber osv for dem som orker det..men føler at man da ofte blir koplet isammen med så mye rare folk at det blir bare stress i mitt hode ihvertfall..

Men så er jeg personlig mer sosial dersom jeg møter tilfeldige hundemennesker som jeg finner tonen med.

"Arrangerte møter" funker ikke for meg..føler meg ganske utilpass faktisk..

Kanskje det er sånn med gutta/mannfolkene?

At de ikke helt vet/interesserer seg for opplegget med alle folkene,selv om de gjerne vil ha lærdommen og utbytte av det som skjer på kurset.

Jeg for min del kunne godt tenkt meg og gått kurser på det ene og andre,for å lære mer og treffe kjekke folk..men det blir aldri noe av..

Så jeg "utdanner"meg selv ved hjelp av bøker og trives alt i alt best sammen med samboer og hundene.

Hadde jeg vært litt mer utadvent så hadde jeg nok vært på mye kurs...for det virker så spennende.

Tror ikke mannfolka innbiller seg at de er utlærte osv..

Men kanskje de bare ikke ser hvordan de skal passe inn på et kurs..?

Mange jeg kjenner er sånn..(gutter!)som er veldig hundeinteresserte...synd men sant..

Jeg har prøvd å lokke et par med meg jeg...sånn at jeg selv ikke blir alene(pyyse)..men det blir bare en masse næhh..

Har faktisk vert på kurs 2 ganger,og begge gangene var veldig ubehagelige.

Den første gangen var jeg 12 år og skulle på kurs med min første Akita.Alle andre hundene var Tollere,og en Cavalier..Jeg ble mobba pga hunden kom til å spise opp de andre,angripe,være ulydig og løpe etter sauene på andre siden av gata...En haug med negative kommentarer og visketiske om meg og hunden.Ble ledd av.Og det er ikke så kult.

Vel..en lang historie kort..Jeg kom på 3 plass på "konkurannsedagen" 98 poeng om ikke husker feil

(som jeg syns var bra)med en hund som ikke rørte de andre hundene ,men selv ble angrepet av mannens eplekjekke Toller.

Mannen ble også stående og skrike på hunden sin som tok ut over hele banen,og dreit i ham etter et par dager.

Andre gang på kurs snakker jeg ikke om..haha..Uansett så ga det aldri mersmak..

Fordi jeg opplevde så mye vemmelige og baksnakkende og nedlatende folk...

Da gikk det opp for meg at det var best og trives med eget hundehold og bare få ting til å funke selv.

Må legge til at dersom den sære(men ellers flinke)akitaen ikke hadde tatt seg en 3-4 meters tur vekk fra fot for å drikke litt sølevann da hanfølte seg tørst(tyypisk akita..hankom jo tilbakeliksom..hva var problemet?),og hadde hoppet over hinderet istedenfor å gå rundt det..(Han gadd ikke hoppe akkurat da..Var trøtt skjønte vi vel?)

Og ikke minst..skulle jeg ikke sagt "sitt opp"da jeg kom inn fra "ligg og bli i 2 minutter" istedenfor skulle jeg ventet til dommer sa vi skulle si det..("dommer" trodde hunden gjorde det automatisk av egen vilje,men det var jo jeg som var på automaten og gjorde feil)

Anyway..Så var det litt herlig at han dusten fikk smake ...Så sånn sett så var jo kurset topp!

Nei ærlig talt her..etter mine historier og tanker..Menn som damer har vel sine grunner for ikke å kurse seg..

Kanskje det hadde vert noe med "rene" dame og manne kurs??hehehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ellers syns jeg ofte at det er sånn at de få mennene som driver med hund i f.eks. agility, lydighet og bruks gjør det veldig bra. Hvorfor vet jeg selvfølgelig ikke, men det kan kanskje ha no med at de få som er med virkelig vil få det til. De driver ikke bare å aktiviserer bikkja for moroskyld og kanskje slenger seg med på en konkurranse nå og da (men da mest for kaffen og vaflene på sidelinja). Dette blir veldig (urettferdig) generalisering, men jeg har inntrykk av at de mennene som driver med hund vil frem og klare noe. Derfor ser man mange menn i toppen, som instruktører og dommere. Det samme ser du jo som tidligere nevnt i sprang. Det er fint få menn som driver med sprang, men de få som gjør det når gjerne til toppen.

OK - megaslag rett i mageregionen til all verdens selvsentrerte mannfolk.............. og jeg mener det seriøst...

Ja - menn som setter seg fore at de skal trene hund gjør dette for å vinne, men det gjør mange damer også - forskjellen er at menn generelt er så inn i gamper...va egoistiske at når de bestemmer seg for å gjøre noe, så gjør de BARE det og intet annet - da glemmer de lett at de har både familie, hus og hage - de trener hund, og så får mor - som ofte også kunne tenkt seg ett liv - værsågod å steller barn, hus, hage og gjerne også ta seg av det daglige med firfotingen så som foring, lufting, veterinærbesøk og pelsstell...... Far, jo - far gjør det han synes er morsomt...

Det er LETT å lykkes når du bare driter i alt annet rundt deg og bruker all fritid på å bli god........

Det er jo bare å se på de damene som er i toppen - de har gjerne VOKSNE barn, eller ikke barn og mange er single - de har TID - man treffer ikke så innmari mange småbarnsmødre i skogen å trene hund for å bli best i verden. En og annen finnes - men ikke spesielt mange - småbarnsfedre derimot - jo de finnes det nesten flere av..

Det er vel ingen tvil om at menn har mer konkurranseinnstinkt enn kvinner - de fleste av arten hunnkjønn driver vel med hund ved siden av ALT annet og har det som en hobby hvor man kan kose seg - noen blir riktig så flinke - andre ligger vel mer på middels nivå (det er begrenset hva man har tid til når man har kjørt barn til aktiviteter, lagd mat, vasket hus osv. liksom) Men for damene er skjelden det å konkurrere det viktigste er mitt inntrykk - det viktigste er faktisk å være sosial med andre, kose seg med hunden og faktisk få ett avbrekk i hverdagen. DET er i alle fall mitt inntrykk......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En helt personlig og udokumentert synsing: For 30+ år siden hadde man vel i sin alminnelighet en helt annen oppfatning av hvordan læring skulle foregå? I skoleverket var det fortsatt "Ordnung muss sen"

Tror jeg må spesifisere 30+ :-) Dette var på midten av 70-tallet og ikke på 40/50-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(på trening kan man komme over en og annen mannlig enstøing i hjørnet som trener ivrig med sin flinke hund, før han plutselig er borte)

De der mennene har jeg møtt på kurs også. De har jaktklær på seg i solsteiken og trener intenst med hunden også i pausen. Menn er nå bare litt rare da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive aktivt med hund krever enormt med tid, det er en masse ting men må forsake for å kunne drive aktivt. Til tross for at mange småbarnsmødre faller fra når de har små barn i huset, så kommer de fleste sterkt tilbake når familiesituasjonen endrer seg. De eneste som har like god tid uansett om de har små barn eller ikke er mannfolka.

På mitt treningslag er det 3 menn og 9 damer, noe som jeg synes er et godt bilde på kjønnsfordelingen, mange menn av den gamle skolen har ikke klart å følge utviklingen med positive læringsmetoder og for mange er det et aldri så lite nederlag å få bekreftet at de har trent "feil" i 20-30 år. så mange bryter ut og trener dypt inni skogen for seg selv med jerndisiplin og kustus på bikkja.

Hadde for noen dager siden en rast ved en veikro, og når hundene skulle inn i bilen kom jeg i prat med et jaktlag av den gamle sorten. Da jeg ba hundene om å hoppe inn i bilen nølte den yngste da hun ikke hadde fått snust seg riktig ferdig. Kommentaren fra jaktlaget var da klar og tydlig: "hundene er ikke redd deg" ;) for var hunden redd meg var den lydig !! ;)

Så jeg er temmlig sikker på at laaaaaaaaaangt der ute blandt kongler og furutrær drives det aktivt med gestapo trening av "redde" , men akk så lydige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
På mitt treningslag er det 3 menn og 9 damer, noe som jeg synes er et godt bilde på kjønnsfordelingen, mange menn av den gamle skolen har ikke klart å følge utviklingen med positive læringsmetoder og for mange er det et aldri så lite nederlag å få bekreftet at de har trent "feil" i 20-30 år. så mange bryter ut og trener dypt inni skogen for seg selv med jerndisiplin og kustus på bikkja.

Det er ikke min oppfatning. De "mange menn av den gamle skolen" som trener "annerledes" ser at det "funker". At de lykkes bekrefter for dem at de trener rett og at det er liten grunn til å prøve noe nytt. De ville kanskje fått samme resultat v h a andre metoder - men hvorfor endre noe som "funker i praksis"? Etter min mening utøves "moderne" trening (les klikker) gjerne av den "litt yngre" garde som ikke er kjent med de metodene som brukes i andre hundemiljøer og slik jeg ser det er det høyt opp og langt fram før klikkertrening får alminnelig aksept i mange bruksorienterte grener og blant jaktfolket. Det er neppe slik av disse i redsel for å virke annerledes behøver å dukke inn blant konglene i skogen for å bedrive obskur trening med jerndisiplin og kustus.

Så jeg er temmlig sikker på at laaaaaaaaaangt der ute blandt kongler og furutrær drives det aktivt med gestapo trening av "redde" , men akk så lydige hunder.

Det ville vært fint om du klargjorde hva du mente med Gestapo-trening. I mine øyne og ører gir det helt bestemte assosiasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...