Gå til innhold
Hundesonen.no

Norvegian polar og tilberedning etc.


Recommended Posts

Vi har tenkt litt på kjøttforing, og her i området er det Norwegian Polar som vi har tilgang til. Har hørt at de selges i 20 kg blokker som er delt opp i kilosblokker. Så dette betyr at vi ikke trenger å stå med sag og øks på plena og hugge biter fra en svær frossen blokk? Har også lest at NP er mindre grisete enn VH, og det er jo bra.

Kan vi blande NP og tørrforet vi bruker til måltidene? Tenkte å bruke tørrforet vårt når vi skal reise etc. så da er det jo greit å beholde tilvenninga til tørrforet, slik at ikke hunden blir dårlig i magen hver gang vi skal noen steder, hvis du skjønner. Men på hjemmsiden til NP, stod det at det ikke skulle tilsettes noe i maten siden det var nok av det hunden trenger i foret.

Vil jo ikke at det skal bli for mye på en måte.. Men å tilsette litt og litt NP i tørrforet går vel an i tilvenningsfasen? Slik at det ike blir så brått. (min hund er ganske sensitiv i magen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bob bob. NP er i en hel 20-kilos blokk som er delvis delt i kilosbiter. Halvveis delt i to om du forstår. Det jeg gjør når jeg har hentet blokka på leira er å slippe den i asfalten mens den enda er inne i emballasjen. Da deler den seg stort set i biter slik den skal. De bitene som ikke deler seg tar jeg en hammer og deler. Så legger jeg de i poser i fryseren. Du skal ikke tine den på forhånd.

Jeg blander som regel ikke NP med tørrfòr. Om jeg skal reise bort så kjøper jeg en liten sekk med tørrfòr og det virker som om magen deres tåler det godt. Det er sikkert ingenting i veien med å blande NP og tørrfòr selv om jeg ikke ser vitsen. Skal du reise bort kan du starte med tørrfòr noen dager før for tilvenning.

En av mine hunder er også sensitiv men tåler NP godt. Det er nok greit å bruke noen dager på tilvenning. Noen påstår (husker ikke hvor jeg har lest det) at man ikke skal gi både våtfòr og tørrfòr til samme måltid. Kroppen har ulike måter å ta seg av vått kontra tørt og hunden vil få få dårlig mage. Det anbefales heller å gi våtfòr til ett måltid og tørrfòr til et annet, men altså ikke blande det.

Jeg anbefaler NP høyt og tror ikke du vil angre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blander ikke NP og tørrfôr. Men her får dalmisen tørrfôr til frokost og NP til middag. Dachsen får bare tørrfôr da..

Dalmisen her er også veldig sensitiv, men med NP går det kjempefint.

Anbefaler foret veldig! :)

Når det kommet til oppdelingen tar jeg en øks og setter ned i sporet som er skjært også et slag med hammeren så er den løs. :D Er kanskje skjært mellom 2/3 av blokken... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får du tak i NP? Emma gikk jo på V&H en stund, men pga vi må til Fauske så blir det litt langt å kjøre.. NP er jo et godt alternativ. Kan du ikke sende meg en PM hvis du har snøring på hvordan man får tak i dette foret? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...