Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing og knurring innendørs


Monika!

Recommended Posts

Hei! Vi har nettop flyttet hjemmefra til en sokkelleilighet, altså det bor noen oppe og vi deler litt gårdsplass med dem.

Så vi hører og ser noen ganske ofte, også kommer det litt besøk, det gjorde det jo aldri når vi bodde hjemme i kjellerstua til mamma. Problemet er at Lucas knurrer når han ser eller hører ett eller annet ute, barn som ler, voksne som prater, eller bare går forbi, Lucas knurrer og bjeffer og går å legger seg ut i gangen og knurrer videre. Dette synes vi blir litt slitsom spesielt når vi leier nede hos noen :) Vi har prøvd å si nei bestemt men da blir han ti ganger verre så det funker ikke. Har nå begynt å overse han. Men det er ikke enkelt når det kommer besøk og jeg må holde han unna og få han stille samtidig som at jeg må åpne døra. Noen som har noen råd å komme med angående dette? hva kan vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med NEI og så en dusj med vann fra spruteflaske? (Hvis du liker slike metoder så. har brukt den selv).

Skriv opp en lapp på døra der du skriver noe sånt som: "jeg trener hunden til å være rolig når det kommer besøk, bli derfor ikke utålmodig om det tar noen minutter før jeg åpner døra" "ikke hils på hunden før jeg sier fra, overse den" Husk: "tusen takk for hjelpen"

å trene uforenelige atferder går også an-avlede hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har passet en hund som hadde akkurat det problemet der. Vi bor i en (liten) leilighet og veggene mellom oss og naboene later til å være lagd av papir; alle lyder høres utrolig godt (alt fra snorking til ting man gjør på badet :)). Det jeg gjorde var å leke masse med hunden når jeg hørte lyder, og det gikk fort over; etter at vi hadde gjort det noen ganger forbandt hun lydene over (under, og ved siden av) med noe positivt. Kanskje det kan fungere for Lucas også? Evt. gi godbiter el.l. hvis han ikke er så glad i å leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. ;)

Det med nei og spruteflaske, jeg tror ikke det vil fungere på han, han ville nok bare likt det etterhvert som han hadde skjønt det, men kanskje det kan kombineres med avledning, altså: "nei" og sprut også blir han stille og tenker "hva i all verden gjør matmor nå da" og roser når han blir stille? Det blir jo på en måte det du gjorde det da Josie&Miriam, litt annen avledning bare.

Kanskje det kan fungere allikevel? eller er jeg helt på jordet, og at det kommer bare til å bli værre. :)

Men han er bare sånn når vi er hjemme, når vi har vært ute en tur så har jeg ringt på før jeg har kommet inn, for å se hvordan han reagere, da hører jeg såvidt litt småbrumming fra rommet hans og ikke noe mer, pappa var innom en dag også og ringte på men da var vi ikke hjemme, han trodde vi hadde med oss Lucas for han hadde ikke hørt noe til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Monika! skrev:
Takk for svar. :D

Det med nei og spruteflaske, jeg tror ikke det vil fungere på han, han ville nok bare likt det etterhvert som han hadde skjønt det, men kanskje det kan kombineres med avledning, altså: "nei" og sprut også blir han stille og tenker "hva i all verden gjør matmor nå da" og roser når han blir stille? Det blir jo på en måte det du gjorde det da Josie&Miriam, litt annen avledning bare.

Kanskje det kan fungere allikevel? eller er jeg helt på jordet, og at det kommer bare til å bli værre. :)

Men han er bare sånn når vi er hjemme, når vi har vært ute en tur så har jeg ringt på før jeg har kommet inn, for å se hvordan han reagere, da hører jeg såvidt litt småbrumming fra rommet hans og ikke noe mer, pappa var innom en dag også og ringte på men da var vi ikke hjemme, han trodde vi hadde med oss Lucas for han hadde ikke hørt noe til han.

Ja, det er jo verdt et forsøk, men hvis du merker at det ikke har noen positiv effekt (og det bør du se ganske raskt) på ham, så ville jeg byttet "taktikk". Det er enkelte hunder som ikke "lærer" noe av å bli sprutet på, og da ville jeg heller prøvd noe annet. Eller spurt her om nye råd :P

Lykke til, og la oss få vite hvordan det går :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstetispa mi er sånn hun og, vi bor i kjellerleilighet, og hun syns hun bør si fra om hva huseierene driver med noen ganger, altså! Også varsler hun innimellom på tv'n hvis det ringer eller banker på der :rolleyes: Pleier bare å si med normal stemme at "det er bare tv'en" eller "de har lov å gå der de" eller lignende, så pleier hun å gi seg. Hun sier jo bare fra, og det funker for henne at jeg sier at jeg veit om det, og det er greit, liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:
Eldstetispa mi er sånn hun og, vi bor i kjellerleilighet, og hun syns hun bør si fra om hva huseierene driver med noen ganger, altså! Også varsler hun innimellom på tv'n hvis det ringer eller banker på der :rolleyes: Pleier bare å si med normal stemme at "det er bare tv'en" eller "de har lov å gå der de" eller lignende, så pleier hun å gi seg. Hun sier jo bare fra, og det funker for henne at jeg sier at jeg veit om det, og det er greit, liksom :)

Akkurat det der gjør jeg med Pippin også. Han bjeffer når han hører lyder han ikke forstår (en nabo drar en søppelkasse etter seg bortover veien f.eks), så forklarer jeg med rolig stemme hva det er han hører og så legger han seg rolig ned. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:
Eldstetispa mi er sånn hun og, vi bor i kjellerleilighet, og hun syns hun bør si fra om hva huseierene driver med noen ganger, altså! Også varsler hun innimellom på tv'n hvis det ringer eller banker på der :rolleyes: Pleier bare å si med normal stemme at "det er bare tv'en" eller "de har lov å gå der de" eller lignende, så pleier hun å gi seg. Hun sier jo bare fra, og det funker for henne at jeg sier at jeg veit om det, og det er greit, liksom :)

Jess, det hjelper faktisk på mange områder med vakthunden vår også.

Ellers har vi brukt litt spruteflaske og mange 'avledende manøvrer', alt etter hva som hjelper i den spesifikke situasjonen. Er det veldig mye lyd, så må hun faktisk ha en oppgave, hun er nødt til å foreta seg noe. Så da hjelper det å kalle henne på plass og be henne sitte i utgangsstilling med kontakt. Det blir liksom hennes jobb når hun hører 'skumle' lyder.

Spruteflaske har vi brukt når det bare er 'tull', feks hvis naboen står og skravler ute osv. Hun vet godt at det er naboen, hun kjenner dem godt, så da er det bare sånn oppmerksomhetsgreier. Da har vi brukt spruteflaske dersom ignorering ikke har hjulpet - og nå er det lenge siden den har vært framme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hjelper ikke å snakke rolig, kan ikke si noenting til han hvis han ser noen ute, da starter det igjen.

Men spruteflaska og litt ignorering har fungert bra, det er ikke like ille nå, nå brummer han litt også prøver jeg å roe ham ned, og bare jeg holder spruteflaska i handa så er han stille, så lenge han ikke bjeffer høyt og mye så er det bedre.

Tror ikke det hjelper å sette han inn i ett annet rom, for alle rommene har vinduer, da står han i vinduet og knurrer og bjeffer. :rolleyes:

Men som sagt så har han blitt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det samme problemet med tispa her. Bare vi har et ganske stort vindu som det spaserer folk forbi flere ganger daglig.

Nå vet jeg jo at Sasha er skeptisk til fremmede, og det gjør saken enda mer komplisert føler jeg, det er liksom ikke bare vokting for å vokte heller da.

Jeg har prøvd flere ting, overse henne, Nei! , fått kontakt og belønnet i en periode hver gang det kom folk forbi, og etter dette er hun blitt mye bedre. Men av og til nå sier jeg bare ; "Det er greit, flink jente" til henne når hun bare knurrer, men begynner hun å bjeffe flytter jeg henne vekk fra vinduet og når hun går over til kun knurring sier jeg det samme som vanlig.

Lykke til uansett hvordan du gjør :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tessa varsler også om det er ukjente lyder, eller spesielt om natta hvis vi ligger og sover, og noen plutselig bråker utenfor vinduet (bor i borettslag så dette kan skje). For min del er det greit at hun sier i fra, så lenge det blir stille igjen etter at jeg har sagt at det er greit. Noen ganger kan hun stå å se ut vinduet for så å se noe hun føler hun må kjefte på, da kan hun bjeffe litt, men om jeg ber henne være stille så funker det.

Vi hadde imidlertid en hund i krisehjem en gang, han var rasende på andre hunder. Hvis vi hadde et vindu åpent, og han luktet at det gikk en hund forbi ble han rabiat, og klorte opp vinduskarmene og bjeffet og knurret som en gal.. Her nyttet det ikke å snakke beroligende, ikke å kjefte.. Funket til slutt med avledning, men da var jo allerede vinduskarmen ødelagt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...