Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ble valpetiden av?


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

I kveld så jeg blodflekker i sofaen, lille Abby på 6 mnd er blitt tenåring. Første løpetid, verden er fryktelig teit i dag syns hun og egentlig burde jeg sitte pal i sofaen så hun får ligge på fanget.

Syns det har gått altforfort jeg, hun kunne godt vært rare lille valpen en stund til, ikke bli en sær og rar tenåring heeeeeeelt enda. Hun er visst litt tidlig ute i forhold til mor og bestemor som var 8 mnd ved første løpetid.

Hvordan var det med dere? Pusta dere letta ut da valpetiden var "over" eller holdt dere pusten helt til tenåringsfaktene også var borte?

Skrevet

Frøkna mi er av liten rase (hun er blandingshund da..) og fikk sin første løpetid 10mnd gammel. Syntes hun var litt sen, men hadde merket "voksentendensene" hos henne i mange måneder før løpetiden kom. Når hun ble 7-8mnd ble hun plutselig så mye voksnere i måten å være på.. Nå er hun nesten "helt" voksen. Syns det er trist jeg. Var rart å se Emma og en cavaliervalp på 10 uker sammen idag. Valpen var like stor som Emma (litt større) og var så VALP i alt den gjorde i forhold til Emma. Alle bevegelsene var så valpete og klossete, mens Emma beveger seg rundt som en isdanser i forhold.

-Og jeg ble en rar blanding av stolt og trist når Emma fikk sin løpetid. Forøvrig så har jeg ikke lagt merke til mye tenåringsnykker hos henne, jeg tror hun hadde de fleste i 7-8mndsalderen.

Skrevet

Personlig syns jeg valpetiden er mindre artig.... ja de er søte, men der stopper moroa for min del! Det er mye arbeid, tissetørking, trening, sosialisering...

Jeg må si jeg liker bedre når småttingene blir rundt om året, ferdig røntget og man kan begynne å bruke hundene skikkelig til det de var ment til!

MEN..... så glemmer man fort da.... Sitter nå med en snart 9 mnd gammel valp og hun er jo så lett å ha med å gjøre, og etter det jeg erindrer så var hun vel lett hele valpetiden.... eller.... Fryktelig selektiv hukommelse, og plutselig så får jeg valpefeber igjen!

Forresten hjelper det LITE å se på valpebilder, da klasker valpefeberen til for fult! Og med Yodels bilde av "micheleinvalpen" sin så er alle tanker om at det er så mye jobb med valp forsvunnet som dugg for solen!

(jammen godt jeg har en mann som holder meg nedpå jorden... ellers hadde det vel krydd av hunder her i huset :rolleyes:)

Skrevet

:) Syns knøtta har vært en stjernevalp jeg. Helt sikkert fordi hun ikke har ødelagt noe. Men ser jo når andre "klager" på valper at hun slettes ikke har vært enkel. Hun har vært høyt og lavt hele tiden, klør fremdeles i tenner og er et ekte bøllefrø. Men jeg har kooooooooooost meg med det. Syns det er litt vemodig at hun er på vei til å bli voksen allerede.

Og slike bilder burde absolutt ikke være lov til å legge ut.

Skrevet

Jeg synes det er koselig å ha valp. Jeg koste meg veldig med å ha småbarn også, kanskje det henger sammen. Selvfølgelig blir jeg også sliten av og til, og nesten litt frustrert også, f.eks. når hun finner ut at hun skal plage Pippin akkurat når det passer veldig dårlig med spetakkel i stua. Men det går stort sett an å legge til rette for at ting ikke skal bli så stressende. Det må planlegges litt og kanskje ommøbleres litt.

Gleder meg selvfølgelig også til hun blir stor og fornuftig. Og til hun kan være med på lange turer i marka og slike ting. :)

Skrevet
Var rart å se Emma og en cavaliervalp på 10 uker sammen idag. Valpen var like stor som Emma (litt større) og var så VALP i alt den gjorde i forhold til Emma. Alle bevegelsene var så valpete og klossete, mens Emma beveger seg rundt som en isdanser i forhold.

Syns Abby har vært veldig lite valp i bevegelsene fra dag en. Fikk henne da hun var 12 uker, og allerede da kunne hun stå å balansere på bakbeina leeeeenge. Omtrent på dagen da hun var 16 uker spratt hun opp og ned av sofa og seng uten problemer. Så også her sist helg, da lekte hun med en omtrent gjevngammel tibetansk spaniel, den var utrolig klønete i bevegelsene i forhold til Abby. Nå er hun liten da. Veier drøye 3 kg. Og ser ikke ut som hun har tenkt å vokse så mye mer i høyden hvetfall, så hun er vel nesten utvokst. Men rart å se en så ung hund med såpass god kroppskontroll. Må nok ha en større hund nestegang, så jeg får beholde den keitete valpen en stund.

Skrevet

Emma også. :) Oppdretter sa når vi hentet henne 9 uker gammel at hun tidlig reiste seg opp på bakbeina, og den dag i dag står hun ofte på samme viset. Også kan hun det på kommando da også :D Emma var minst i kullet sitt, og veier også bare 3kg. Når Emma legger på sprang, så springer hun så fort at det er nesten sprøtt.. De små beina går som trommestikker og hun har som regel en grus-sky etter seg. Haha.. Jeg håper jeg får eie en sånn klumsete valp en gang, for det var veldig bedårende å se på den lille tykke brune skli rundt på gulvet mens beina gikk i surr titt og stadig. Hun snublet i sine egne bein og beina lignet mer på spagetti til tider :D Hun var skikkelig VALP i oppførselen på en måte. Jeg kan ikke huske at Emma var såå valp, men det kan være siden hun har så god kontroll på beina og alltid har hatt det. Emma var jo spinnvill som valp, men hun hadde kontrollen liksom :rolleyes:

emmalofoten2025.jpgduskenmin032.jpg

Guest Jonna
Skrevet
Personlig syns jeg valpetiden er mindre artig.... ja de er søte, men der stopper moroa for min del! Det er mye arbeid, tissetørking, trening, sosialisering...

Jeg må si jeg liker bedre når småttingene blir rundt om året, ferdig røntget og man kan begynne å bruke hundene skikkelig til det de var ment til!

MEN..... så glemmer man fort da.... Sitter nå med en snart 9 mnd gammel valp og hun er jo så lett å ha med å gjøre, og etter det jeg erindrer så var hun vel lett hele valpetiden.... eller.... Fryktelig selektiv hukommelse, og plutselig så får jeg valpefeber igjen!

Forresten hjelper det LITE å se på valpebilder, da klasker valpefeberen til for fult! Og med Yodels bilde av "micheleinvalpen" sin så er alle tanker om at det er så mye jobb med valp forsvunnet som dugg for solen!

(jammen godt jeg har en mann som holder meg nedpå jorden... ellers hadde det vel krydd av hunder her i huset :rolleyes:)

:rolleyes: Tror vi er ganske like der. Jeg bare gleder meg til vinteren/våren når Talli kan begynne å trenes "ordentlig" med.

Nå har jeg hatt valp-er i huset siden april, men "desverre" er Talli en nok så enkel liten valp for å være Kelpie. Så jeg har alt startet planlegging av mitt neste kull. At jeg hadde 2 meget krevende valper fram til dem var 12 uker og at jeg nesten sov bare 5 timer for natten fra dem var 6 uker gammle er vist glemt..

Også tenker jeg: "Hadde jeg bodd ett sted hvor jeg kunne hatt hundegård så hadde det vært koselig med 3 hunder"..... :wallbash:

Skrevet

JA, hvor ble valpetiden av ?!?! Når den perioden var kunne jeg ikke vente til at de ble "voksne", når vi var ferdig med tisse&bæsje treningen og når valpekursene var over og vi kunne trene litt mere seriøst, kunne ikke vente på at valpene kunne være med på 3 timerstur og når de var store nok til å bli med å bade i sjøen...

Men så vips... ble de så fort store og den søte valpemagen ble byttet ut til muskler, tiden gikk fort, så alt for fort.

http://img236.imageshack.us/my.php?image=kleinsaravh8.jpg

Skrevet

Jeg bare gledet meg til hunden ble voksen jeg! Så kunne jeg endelig bruke henne skikkelig, istedet for å ta hensyn til alt. Ikke hoppe så mye, ikke gå så lange krevende turer, ikke sykle, ikke kløve osv. Kjedelig å vente. SYns alt gikk veldig sammenhengende, så jeg la egentlig ikke merke til at valpetiden ble ferdig. Det var hele tiden noe nytt og nye perioder og sånn. Hunden mi fikk løpetid når hun var 13-14 mnd ca. men hun var slettes ikke noe voksen da i mine øyne. Det er først nå det siste 1,5 år jeg har følt forskjell. Det har vært en lang periode, og jeg trives helt klart best med hunden nå enn da.

Jeg savner heller ikke valpetiden heller så mye, men jeg smelter når jeg ser små valper. (hvem gjør ikke det?)

Skrevet

Jeg har jo alltid den lysta på valp, men når valpen er i hus, så er det til den blir rundt året jeg gleder meg virkelig til. Det er jo da man kan begynne å jobbe hvordan du vil, og hunden kan brukes).

Selvom et finnes mye sjarmerende med en liten terrorvalp. (håper ikke Bocca mister alle disse herlige lydene sine := )

Skrevet

Valpetiden for min del, var herlig. En hund som ikke trengte mye tissetrening, var selvsikker og hadde ikke problemer med å være alene (første dagen i huset, lekte han med seg selv alene i et rom) Trengte ikke burtrening, lå leeeenge om morgenen, vekket meg ikke.... ja, jeg hadde forberedt meg på MYE mer arbeid, for å si det sånn...

Hormontiden (etter valpetiden) er en tid for seg selv! litt arbeid, men samtidlig litt morsomt. En hormonbefengt tenåring, som sitter på kurs å hyler etter damene (han har mange lyder, det skal han ha) men også dager hvor han var KUN obs på meg..

Valpetiden er spennende, for alt er nytt for valpen. Tenåringsstadiet tror jeg, for enkelte, er en "riv-av-seg-håret" opplevelse noen ganger. Men når de først får det til så er jo alt fryd og gammen...

Alt i alt, det er morsomt med hund, uansett hvor gammel de er :) Når de er voksne kan de jo brukes skikkelig, uten å beskymre seg for bein osv osv.

Skrevet

Jeg elsker valpe tiden jeg :) Jeg gjør ingenting av å tørke tiss å bæsj eller noe annet,å kunne ønske den fasen varte så mye lenger en den gjør tiden går alt for fort å syns det er kjempe trist,kikker nå på min lille valp på 35kg å minnes den dagen dette nurket på 10kg kom i hus for snart 3 mnd siden,å blir kjempe trist...men nå er jeg konstant valpe syk da å kunne ønske jeg ikke elsket valpe tiden så mye som jeg gjør :rolleyes:

Skrevet

Det har nok vært stunder her og der jeg har ønsket at knøtta ble voksen og fornuftig litt fortere. Når hun henger i buksebeina og overhodet ikke er på samme planet som meg engang. Så rekker jeg å være frustrert i kanskje 3 min før hun gjør etteller annet merkelig så jeg knekker sammen i latter. Og så ramler tanken inn at om selv om hun blir voksen, så er det jaggu ikke sikkert at hun blir noe fornuftig. :)

Nå er han andre hunden min syk, så lange turer har ikke vært aktuelt uansett, men hun har vært med på jobb, tog, t-bane, buss osv. Hun har lært å være alene, selv om det så svart ut en stund. Fytti så mye lyd en sånn liten kropp kan lage. :D Syns vi har vaska lite tiss, hun har noen uhell inne enda, men det er jo fordi jeg er bortskjemt med at hun klarer å holde seg, så jeg glemmer meg litt. Hun sjarmerer stort sett alle på sin vei. Merker tenåringstendensene nå, alt er skummelt og hun er frk. vilikke annenhver dag omtrent. Naboen ble iherdig skjelt ut her nå, helt til hun så at "oi, det er jo et menneske" :D Akkurat i slike situasjoner er det veldig greit at hun er størrelse rotte og ingen kan ta henne seriøst. Antar at hormontrollet kan by på litt flere frustrasjoner fremover, men håper jeg klarer å kose meg med den tiden og, nesten likemye som med valpetiden.

Nå må det vel legges til at de to siste hundene mine har jeg fått som unghunder. Begge var 14 mnd. Så valpetiden er det over 10 år siden jeg var med på sist. Sikkert derfor jeg storkoser meg. :D

Anniken: Hehe herlige bilder! Det siste der er som å se Abby.

Skrevet

Jeg gleder meg veldig til det blir valp igjen her i huset, selv om jeg tenker litt med gru på det også. Når Orry var valp ønsket jeg ofte at han skulle bli voksen, men så var han et realt troll på noen områder også :rolleyes: Han gjorde verken fra seg inne eller ødela noe særlig, men oppførselen ellers var ofte slitsom. Men savner jo likevel tiden når han var liten og rund med ENORME labber :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...