Secon openion

[Guest Belgerpia]

Bør man stole blindt på at veterinærer alltid:

* er ærlige

* har kunnskap nok

* stiller diagnose som er riktig og ikke bare stiller en diagnose for at de ikke vet

* at de ikke legger på å trekker fra for å tyne mest mulig penger ut av kunden

I det store og det hele - begynner det å bli langt mellom veterinærer som har valgt yrket fordi de er genuint interessert og ikke bare fordi det er lett å få jobb?

Jeg synes personlig det er stor forskjell på veterinærer nå for tiden. Det dukker stadig opp nye "klinikker" og hospital og de kjemper alle for å overgå hverandre i stasj og styr - en vanlig runde med vaksinering er ikke lenger en vanlig runde med vaksinering, og jeg har inntrykk av at man mange steder kommer ut med diagnoser man ikke engang har bedt veterinæren om å stille. Eller man får en diagnose som ikke henger på greip, alternativt man blir ikke tatt alvorlig og blir møtt med "det er JEG som kan og vet alt her" holdninger......

Man blir møtt med arroganse og ikke respekt og genuin interesse for å hjelpe dyret du kommer med, og jeg må innrømme at jeg har blitt litt skeptisk. Rett nok har jeg vært veldig heldig med veterinæklinikken jeg bruker. Der blir man tatt alvorlig og de gjør en god jobb og de følger opp - jeg er skrekkelig glad i veterinærkontoret "mitt" og synes innehaveren er ett fantastisk menneske og en dyktig veterinær.

Men jeg hører jo stadig om andre som har opplevd både dette og hint av feildiagnoser og rariteter. Flere og flere ender opp med å oppsøke andre veterinærer for å få en second openion fordi de føler at diagnosen ikke stemmer - og ikke så rein skjeldent kommer de ut med en helt annen diagnose enn den som opprinnelig ble stillet - og da ofte en diagnose som stemmer mer overens med de kliniske tegnene som eier har observert.

Bør man alltid oppsøke en annen veterinær for en second openion om man har en syk hund? Og gjør det noen forskjell om man velger en klinikk med fancy utstyr og en mengde ekstra tilbud eller et enkelt landsens veterinærkontor?

Er det så positivt at en klinikk kan tilby fysio, svømming og alskens tillegg til vet.medisin? Vil ikke slike steder bli fristet til å lage diagnoser man egentlig ikke har for å tjene mer penger?

Kjenner jeg er litt skeptisk til veterinærstanden jeg......... nå kjenner jeg etterhvert såpass mange som får forskjellige diagnoser eller som legger igjen flerfoldige tusner kroner fordi de synes de må - spesielt hunder som er forsikret bør ha en masse tilleggsbehandling............. - det er ikke så farlig med de uten forsikring...

[ida]

Jeg tror jeg har vært veldig heldig, jeg. I forrige uke var vi oppe og fikk årets vaksine. Veterinæren snakket masse om fine tenner og atferdsendring (ikke minst det) og husket oss som om det var i går vi var der, enda det er et år siden sist! Da fikk Fibi vepsestikk og fikk ligge til observasjon hele dagen, uten at det kostet meg fem øre og de sjekket inn til henne hele tiden. Jeg er virkelig trygg på at hunden min får den beste behandling hun kan få hos vår veterinær!

[Ingvild]

Hos min veterinær føler jeg meg ganske trygg. Rettnok er de absolutt ikke de billigste i Midt-Norge, men personalet er hjelpsomme og veterinær virker faktisk genuint interessert i både mitt dyr og alle andre som er innom. Dyrepleierne husker oss faktisk når vi kommer innom, selv om vi ikke flyr inn og ut der hele tiden.

Da veterinæren mente at Tinka hadde eggstokkcyster uten å egentlig ha undersøkt det (det ble tatt en urinprøve som viste at det ikke var noe galt med urinveiene, og jeg forklarte hvordan atferden til Tinka var), følte jeg meg sikker på at det var riktig. Og joda; Da kastreringa var ferdig kunne veterinæren fortelle at hunden min hadde begynnende livmorbetennelse og de største cystene han noen gang hadde sett på en hund.

Mange ville nok i en slik sammenheng spurt om en second opinion, eller i alle fall kostet på et røntgenbilde eller blodprøve for å se om det stemte, men jeg føler meg altså såpass trygg på min veterinær at jeg ikke tror han slenger ut diagnoser i hytt og pine for å tjene penger (at kontoret derimot tar seg betalt for skifting av plaster og ny "helsetrøye" er kanskje litt drøyt - men det de ikke får inn på tilfeldige diagnoser må de kanskje få inn andre steder?).

Så kommer det jo også an på hva slags symptomer hunden har... Noen plager kan ha samme symptomer som andre plager, og om hunden min for eksempel hadde hatt vondt i hofteområdet og bakre del av ryggen ville jeg nok oppsøkt i alle fall to veterinærer for å høre hva deres mening var (det kunne jo ha vært både prolaps og HD med forkalkninger...). Selv om jeg altså føler meg veldig trygg hos den veterinæren vi bruker nå, ville jeg ha oppsøkt en annen en også om veterinæren og/eller (egentlig aller mest) jeg ikke var skråsikre på at det bare kunne være en ting. Ikke fordi jeg tror veterinæren slenger rundt om seg med diagnoser for å tjene penger, men fordi jeg vil være sikker i min sak før jeg begynner på behandling mot noe som hunden faktisk ikke lider av...

[Symra&Pippin]

Jeg har kanskje også vært heldig. De veterinærene jeg har vært i kontakt med har virket seriøse og interesserte i dyrene mine. Et så langvarig og krevende studium er vel vanskelig å gjennomføre hvis man ikke er interessert i dyremedisin? Jeg har aldri følt behov for å innhente noen second opinion, men kanskje det behovet hadde dukket opp hvis det var snakk om en farlig eller veldig dyr behandling, eller hvis vet'en anbefalte avliving...

[Heidi P]

Vi har fast veterinær til alle dyrene våre (ALtså ikke samme vetten da, men alle har fast) og føler absolutt jeg kan stole på begge to. Dukker det derimot opp en mystisk sykdom som jeg ikke er enig i hva vetten sier, da ville jeg bedt om en second opinion ja. Om magefølelsen min sa det.

[Nirm]

Fordelen med veterinærkontorer med dyrt og fancy utstyr, er jo at de kan gi et mer helhetlig tilbud. De har utstyr nok til å stille de fleste diagnoser (MR eksempel), har mulighet til å hjelpe til å trene opp skadde hunder mm.

Jeg er veldig fornøyd med at "min" klinikk kan tilby ganske mye, også MR undersøkelse. Dyrt ja, særlig på en uforsikret hund, men jeg kommer gladelig til å legge ut de pengene fra egen lomme en gang til om jeg må. Der møter man heller ingen "ovenfra og ned" holdning, og de er veldig opptatt av hva jeg forteller om symptomer, misstanker mm. Og jeg synes ikke de presser på noe som helst der av behandling, tilbud mm. En vaksine er en vaksine, og vi går aldri ut med rare diagnoser derifra. Jeg har heller ikke merket noen forskjell på behandlinga av Bogar før og etter jeg kutta forsikringa (tåpelig høye egenandeler pga alder...).

Men. Det er ikke alle steder som er slik. Bogar ble veldig syk noen år tilbake siden. Han spydde og dreit reint blod. Tok en telefon til nermeste dyreklinikk, og de nektet å ta han inn fordi han ikke hadde feber (dette var klokka ni på kvelden). Ny telefon til "min" klinikk, og han ble lagt inn med en gang på drypp. Uten dette, hadde han antakelig ikke overlevd natta. Man opplever også fjollete medisinutskrivning enkelte steder, en veldig ovenfra og ned holdning og mye direkte tull egentlig. Sorry, men når man påstår at en hund har hatt rundt 30-40 flått sittende rundt øya uten at eier ser det, så mister jeg tiltro, respekt og det meste for slike.

Jeg har litt trua på magefølelsen også. Det er vi som kjenner dyrene våre. Ser forandringene etc. Er man ikke helt enig i hvordan ting er, så er det greit å oppsøke en annen veterinær. Veterinærer er ikke guder, og de kan garantert overse ting og tang, ta feil etc. Og dersom en veterinær kommer fram med diagnoser man ikke er enig i, og som vil koste horder av kroner for å behandle, så hadde jeg nok tatt den med til en annen en ja.

Det koster å kjøpe inn utstyr, etterutdanne folk etc. Og disse pengene må jo tjenes inn igjen. Og hos enkelte vil vel kanskje det bli litt for mye av bukken som passer havresekken? Fler pasienter betyr mer penger inn.

Likevel så utvikles jo veterinærmedisinen. Det er diagnoser de kan stille i dag, som de ikke kunne stille for 15 år siden på samme måten, vi kan behandle fler ting (om alt er like etisk å behandle, er en annen sak...) mm. Vi har generelt sett mer penger mellom hendene nå, og dette nyter jo hundene våre godt av også. Vi blir jo mer villige til å legge igjen masse penger hos vetten når vi har det, enn om dette vil gjøre at vi ikke får betalt husleia neste mnd. Det er mer fokus på enkelte skader nå (belastningsskader mm), vi krever mer av hundene våre innenfor hundesport (marginene der blir vel mindre og mindre også, og krever en hund som er "knirkefri"). Skader som hunder plagdes med for en del år tilbake, behandles nå med fysiterapi mm eks.

Forresten. Det er vel litt av samme sak om hvor lenge man behandler alvorlig syke hunder også. Kronisk syke hunder er vel en gullgruve for noen. Og strikken hvor lenge man har de i live virker som om strekkes lengre og lengre. Tidvis blir hunder holdt alt for lenge i live, litt med veterinærens "velsignelse" også, siden de fortsetter behandlinga og ikke virkelig tar tak i eieren og forteller de hvordan det egentlig er for hunden å være i live. Men det er vel bedre å behandle de (= penger inn), enn å kanskje at disse forsvinner til en annen klinikk (= tapt inntekt)?

[tuppetroll]

Jeg synes man burde søke second opinion på ting man selv ser på som essensielle - f.eks. når du ikke helt stoler på dyrlegens avfeielse av en situasjon, eller tvert om føler at man skyter spurv med kanon. Det er kanskje det siste fenomenet jeg synes det er størst forekomst av. Patellaer blir operert, kryptorchide operert pga kreftfare, man ser også mye av operasjoner som koster mangfoldige tusen for noe som kanskje kunne vært løst på andre måter. Hundene mine er svært sjelden hos dyrlegen, men når jeg er der er jeg alltid utstyrt med en porsjon sunn skeptisme. Det tror jeg man kommer langt med.

[Miriam]

Kult å høre at de fleste her ikke har samme erfaringer som meg Etter det jeg har vært igjennom med Josie, vil jeg nok være mer kritisk når veterinæren har en helt annen diagnose enn det magefølelsen sier meg. På den andre siden kommer jeg også til å være mye klarere overfor veterinæren når det gjelder hva jeg ønsker at de gjør med Josie, når det gjelder å ta blodprøver, hudskrap o.l. + å "presse" litt mer i form av f.eks.:"Så hvis jeg spør en annen veterinær om det samme så vil jeg få samme svar?".

Så jeg kommer ikke til å be om en second opinion hver gang, men de gangene jeg mistenker at veterinæren tar feil.

[Raksha]

Jeg bruker en av disse "fancy" dyreklinikkene som tilbyr mer enn bare rent veterinærmedisinsk behandlig. Jeg kommer "aldri" til å bytte. Jeg får en helt utrolig fantastisk bra oppfølging derfra. Nå ringte de akkurat for å spørre hvordan det går med min syke hund og lurte på om jeg kunne ringe dem etter at han har vært på vet.høyskolen i morgen. De er omtrent like spent som meg.

Jeg får ikke diagnoser slengt ut i hytt og pine, jeg må vel heller mase meg til å få noen foreløpige diagnoser. Nå har jeg kommet med vanskelige tilfeller stort sett, slik at det har tatt tid å få en sikker diagnose. Men jeg opplever aldri å få beskjed om å gi bikkja rimadyl og "vente og se" slik jeg har på flere andre dyreklinikker. Prisene er ikke de billigste, men prisen for vaksine og sånt er omtrent det jeg har betalt andre plasser. Får også gratis "tannsjekk" av valpen min når jeg er innom med han andre. Samtidig så har jeg også benyttet meg av blant annet fysioterapi, osteopati og biopat der, og siden alt er på samme plass så snakker behandlerene med hverandre og jeg slipper å være mellomledd.

De var også de som avlivet cavalieren min, og vet. kom hjem til meg en fredags kveld og det var overhodet ikke noe stress fordi hun måtte videre eller noe. Jeg fikk den tiden jeg trengte til å ta farvell og etter det ordnet de alt.

Jeg syns jeg får det jeg betaler for. Jeg betaler for at vet. skal ta meg på alvor, og stole på at jeg kjenner min hund best, så jeg vet når det er noe galt. Finner de ikke svaret med en gang så prøver de noe annet. Vi blir ikke avspist med en diagnose som de bare "tror" og beskjed om å vente og se. Og jeg betaler for at de tar seg tid til oss når vi er der og tar seg tid til å svare på spørsmål eller lete opp svar om jeg ringer.

[Djervekvinnen]

Ja jeg velger å stole på veterinæren og at de gjør det som trengs for å hjelpe min hund, men en ting jeg er sikker på er at de tar seg GODT betalt, og tar seg betalt for det meste de kan. Feks. en veninne har en hund som har kronisk ørebetennelse, og hunden hennes liker svært lite å være hos dyrlegen, og det ender opp med at de må bedøve hunden for å titte i øret. Og samme diagnose blir stilt, de peller i øret og gir medisinen. Når hun ringer for å høre om de kan skrive ut en resept på ny forsyning medisin, så vil ikke de det før de har sett på hunden. Selv om hunden har vært der x antall ganger fra før, og de vet at hunden har øreplager. Og hun må betale mase penger for timen og bedøvingen, for å få ut den resepten de egentlig kunne ha gitt henne over disken.

Jeg var uskker på om hunden min hadde flåttbitt eller om det var en fettkul. Ringte og spurte, og de ba meg komme innom så de kunne titte på henne. Jeg dro og en person kom ut på venterommet, tittet på klumpen og sa det var en fettkul. Og jeg måtte betale for dette. Det syns jeg var unødvendig.

Men, man må jo bare akseptere dette, for det er jo uansett de eneste som kan hjelpe oss hvis det skjer noe med hunden..

[Guest 2ne]

Bør man stole blindt på at veterinærer alltid:

* er ærlige

* har kunnskap nok

* stiller diagnose som er riktig og ikke bare stiller en diagnose for at de ikke vet

* at de ikke legger på å trekker fra for å tyne mest mulig penger ut av kunden

Nei, nei, nei og nei..

Jeg stoler ikke på veterinærer sånn helt uten videre lenger, det har vært for mange "rare" og unødvendige historier om feildiagnoser, at veterinærene ikke tar eierene alvorlig og lignende, at jeg ikke tar det jeg hører for god fisk lenger - stemmer ikke diagnosen med hva jeg mistenker selv, så koster jeg på meg en time hos en annen veterinær sånn for sikkerhets skyld..

[Margrete]

Nei, nei, nei og nei..

Jeg stoler ikke på veterinærer sånn helt uten videre lenger, det har vært for mange "rare" og unødvendige historier om feildiagnoser, at veterinærene ikke tar eierene alvorlig og lignende, at jeg ikke tar det jeg hører for god fisk lenger - stemmer ikke diagnosen med hva jeg mistenker selv, så koster jeg på meg en time hos en annen veterinær sånn for sikkerhets skyld..

Jeg kan ikke være mer enig! Det er så skummelt dette. Jeg har nettopp kommet meg etter en slik erfaring.

Z har vært i dårlig form siden mars, haltet litt av og på i ett forbein. Jeg har ikke notert meg det så veldig i og med at det kom i perioder. Nå når sesongen startet for fult for vår del, så opplevde jeg at det beinet kom igjen. Nå jeg klemte og bøyde på håndleddet viste han tydlig smerte. Så dumme meg trodde det handlet om håndleddet hans. Så jeg bestilte time hos en veterinær jeg har hatt tillit til. Jeg forteller om problemet og har klare ønsker om hvilke ledd jeg vil ha røngtet i tilegg til det de måtte mene er bra. Det måtte jeg forøvrig småkrangle meg til, og bildene av de stedene ble så som så... Resultat; noe smågreier som var litt difuse og ble veldig vansklig å røngte skikkelig blablablabla i håndleddet (?) også hadde han en sprekk i nakken... altså virvlene var for vide i forhold til hverandre. Derfor haltet han, jeg betalte i dyre dommer og fikk ikke en dritt igjen for det. Jeg satt igjen med en følelse av at dette ikke stemte, at jeg ikke ble tatt på alvor. For jeg ringte i ettertid og lurte på ditten og datten, men da fikk jeg ikke skikkelige svar i det hele tatt.

Nå har ikke dette beinet gitt seg og i tilegg har det dukket opp noe i bakparten hans. Nå velger jeg ny dyreklinikk som også har endel fancy ting, men er beryktet for å være dyktige. Så ortopeden så på Z (ga han diagnosen drittbikkje) og sjekket så nøye som ingen har sjekket han før (sikkert fordi de var redde han). Han pillet, dro, klemte, klemte hardt osv i over en halv time. Pratet litt med meg, og fortsatte å lete etter noe der jeg hadde sagt at jeg synes jeg så noe. Nei, han kunne ikke finne noe i nakken han. Vi ble sendt til røngten. Bilder av hofter, bekken, nakke og forbein.

Resultat: Nakken??? Nei det kunne han ikke se noe på, mest sannsynlig hadde hunden ligget dårlig på bildet... Forbeina, nei kunne ikke se noe der heller. Hofter og bekken, au. Dette er ett resultat av kompensasjon på grunn av HD m. artorse. En helt logisk forklaring på alt som har vært i sommer med han. Håndleddet har nok helet seg selv.

Etterbehandling: Aktiv sykmelding i 4 uker på høy dose rimadyl og fysio (som jeg tar i Asker), så skal jeg gi tilbakemelding til ortopeden, er det ikke bedre så skal jeg ned igjen, kjøre ett helt program lp og så rett inn til han for å se hva det er snakk om. Her opplevde jeg en seriøs behandling, han tok meg seriøst, han tok bikkja seriøst (selv om han fikk diagnose drittbikkja og hakke gal) og sist men ikke minst jeg opplevde å dra derfra med riktig diagnose som var sjekket godt opp.

Han sa forøvrig at det var viktig for hunder som var så høyt oppe i klassene og hadde en eier som var så motivert for å komme lang at de fikk en skikkelig behandling da hunder med hd ikke klarer å følge på den harde treningen slik som friske hunder, men med rett behandling så ville alt gå bra. Den andre klinikken viste også om mine ambisjoner og at jeg trente hardt med han... de tok ikke det på alvor. Hvilket jeg har følt hele veien fra start til slutt, de har tatt andre hunder mer seriøst enn lp hunder.

Oi dette ble langt, men jeg fly forbanna og kommer ikke til å anbefale det andre stedet i det hele tatt. Jeg ble dårlig behandlet og loppet for penger.

Det er forøvrig ikke første gang jeg har opplevd dette med den andre klinikken, men jeg har hadde full tillit til disse og stolt på at de viste hva de gjorde... De gjorde det i starten, så gikk det i utforbakke desverre, for klinikken hadde potensiale de.

Beklager om noen føler seg tråkket på, dette ville jeg ha sagt face to face om noen hadde spurt meg direkte også. For etter gårsdagens behandling, skjønner jeg hvor dårlig behandlet jeg har blitt tidligere.

[MonicaT]

Om jeg ikke føler meg helt sikker på det dyrlegen sier så har sjekket andre steder.

Med gamlehunden følte jeg ofte at jeg ikke ble tatt alvorlig siden han "bare" var en familiehund. Vi var rundt flere steder før vi endelig fant svaret på hvorfor han haltet.

Jeg var flere ganger hos min faste dyrlege på den tiden, men de nølte, nølte og skulle bare sjekke det og ditt og datt før de ville sende oss til vet. høyskolen ( noe jeg synes de kunne gjort litt før ). Nå fant de ut av det til slutt, men det tok rundt 6 mnd.

Jeg bruker fortsatt samme vetrinær og synes faktisk at servicen er blitt bedre etter at jeg fikk fuglehund ( de driver også med det ), eller kanskje det bare er det faktum at jeg er blitt eldre ...vet ikke. Men føler at jeg blir bedre ivaretatt nå.

Min dyrlege hoster ikke ut diagnoser i hytt og pine, jeg føler heller at det er jeg som "maser" og vill sjekke mer.

Har også opplevd de som veldig omsorgsfulle og de har faktisk ikke tatt seg betalt ved fjerning av stig på katten, og en rask ettersjekk på min hund.

Er jeg i tvil vil jeg helt klart å sjekke med noen andre. Uten å nøle ....

[akela]

Er veterinærene så ille da? Jeg synes alle "skrekkhistoriene" like gjerne kunne skrives om og gjelde legestanden, og den runddansen det ofte kreves der - dersom man sliter med noe som ikke er helt A4.

En god bekjent døde nesten (vel, faktisk var vedkommende teknisk død noen øyeblikk), men ble gjenopplivet med store skader, fordi legevakten sa "ta deg en aspirin og stikk innom i morgen". Vedkommende kvinne hadde et massivt infarkt, og kvinnelig hjertesykdom kan være "vanskelig" fordi den ikke stemmer overens med alle mannesymptomene. En annen bekjent ble bypassoperert samme morgen som han EGENTLIG hadde blitt rådet til å stikke innom fastlegen sin; der han allerede hadde vært og blitt sendt hjem. Takket være at vi innhentet "second opinions" - leste om symptomer på ulike ting - på nettet, fikk vi mast på at han fikk komme inn på sykehuset og kom fra det hele med helsa i behold. En tredje bekjent ble sendt på "hele runden", fra kiropraktor til hjertespesialist til det meste på grunn av vondt i skulder/bryst, men det var allmennpraktikeren som satte bjelle på katten og sa at "nå må vi se på helheten", og gå over hele kroppen her og beordret scanning av rubbel og bit (og fant noe riktig stygt, som ingen andre hadde "tenkt på").

Og helsevesenet "casher" jo ikke inn på oss?

Så det handler om det samme, enten det er dyr eller menneske:

Finne frem til en god allmennpraktiker som følger med i timen og på nye ting som skjer i "bransjen", utøve sterk kritisk sans selv, alltid stille masse teite spørsmål og kreve svar, og være en plagsom pasient/pårørende. Det gjelder også å observere så mye man kan, klare å formulere det så veterinæren får et tydelig bilde - gjerne ved å skrive ned ting punktvis på forhånd, og gjøre det man selv kan. Og så er det UVURDERLIG å finne frem til gode diagnostikere, enten det er leger eller veterinærer!

Tause pasienter er ikke så enkle. Der veterinærer før kanskje ville sagt "dette må vi se an", så forventer vi eiere kanskje i dag en "quick fix" der vi får svar på alt, helst igår, og vil ha konkrete ting å se på. Da kan det resultere i kostbare undersøkelser, kanskje - men det betyr jo også at vi ikke bare "venter og ser" til hunden nærmest selvdør.

Jeg synes det er flott med klinikker med ultralyd og analyseutstyr og muligheter for ulike behandlinger, forutsatt at det er der de gode veterinærene er

[Guest 2ne]

Har også opplevd de som veldig omsorgsfulle og de har faktisk ikke tatt seg betalt ved fjerning av stig på katten, og en rask ettersjekk på min hund.

Vel, hvis operasjonen av katten ble utført der, så er det antageligvis noe du betalte for når du betalte for operasjonen - ettersjekken og fjerninga av stingene. Sånn er det ihvertfall på min faste klinikk..

Er veterinærene så ille da? Jeg synes alle "skrekkhistoriene" like gjerne kunne skrives om og gjelde legestanden, og den runddansen det ofte kreves der - dersom man sliter med noe som ikke er helt A4.

Nei, veterinærstanden er muligens ikke værre enn legestanden, men så ville vel neppe en lege vært dum nok til å fortelle en pasient som var hasteoperert og fått et lenger sykehusopphold for en bommert han eller hun hadde gjort, at "du overlevde jo", og forventet at det ikke var noen big deal lenger nettopp av den grunn.

Syke folk er vel og flinkere til å "klage" på egne vegne enn på dyras og? Eller har slekt og venner som bryr seg og pusher på..? Så "nøye" er det ikke alltid med dyr, har jeg inntrykk av. Men for all del, jeg ventet noen år på min diagnose jeg - og var innom en del "alternative" løsninger i mellomtiden, som at det var noe psykisk, noe jeg bare innbilte meg, f.eks.. Det er det vel sjeldent en veterinær sier om sin pasient?

[MonicaT]

Vel, hvis operasjonen av katten ble utført der, så er det antageligvis noe du betalte for når du betalte for operasjonen - ettersjekken og fjerninga av stingene. Sånn er det ihvertfall på min faste klinikk..

Nei, nei nei, nå knuste du min illusjon her altså .....

^_^

[svensr]

"I det store og det hele - begynner det å bli langt mellom veterinærer som har valgt yrket fordi de er genuint interessert og ikke bare fordi det er lett å få jobb?"

Dette kan jeg 100% love deg at ikke stemmer. Det er IKKE lett å få jobb som smådyrveterinær på de lang fleste steder i landet. INGEN som begynner og fullfører veterinærutdanningen gjør dette fordi de tror de kan hente ut store penger e.l., men nettopp pga en interesse for noe som har med dyr å gjøre, det være seg adferd, medisin, jakt...

Nå er det jo også slik at ikke alle kan være like interessert i eller ekspert på alt. En veterinær er f.eks. ikke en "adferdsspesialist" (slik som mange til tider virker å tro) med mindre denne er spesielt opptatt av dette og har satt seg inn i det på "fritiden". Det har også skjedd såpass mye innen behandlingen av smådyr de siste 15-20 årene at det ikke lenger er mulig for en enkeltperson å kunne "alt om alt".

[ElZorro]

Kan ikke gjøre noe annet enn å signere Staffie sitt innlegg, det er IKKE lett å få jobb som veterinær, det er mildt sagt vanskelig om du ikke vil ende opp som distriktsveterinær i huttaheiti.

Studerer selv til å bli veterinær, og jeg kjenner ingen som gjør dette for å tjene store penger! Man kan selvsagt diskutere hvorfor folk velger den utdannelsen de gjør, noen har ikke litt håndlag med dyr engang, men er interessert i medisin-delen av yrket, andre er superflinke med dyrene men kanskje ikke like sterke faglig. Det ideelle hade selvsagt vært en god kombinasjon.

[xxx12345]

Både og. Jeg mener man bør kjenne litt på magefølelsen selv om man i utgangspunktet stoler på vetrinæren.

Freya fikk jo som noen kanskje vet valpefurunkulose. Den første klinikken oppdretterne brukte konstaterte øyekatarr og ga henne dråper for det. Valpen ble selvfølgelig verre og ikke bedre så oppdretter oppsøkte ny klinikk. Her ble valpefurunkulosen til slutt konstatert (selv om det tok litt tid her også) og vi har fortsatt å bruke denne klinikken. Samtidig vet jeg om andre som har gått fra denne klinikken til en annen pga feil fra vetrinærens side.

Så min konklusjon blir at man som eier tross alt kjenner bikkja best og har man ørlite tvil til vetrinærens diagnose så bør man oppsøke en annen for sikkerhets skyld

[Odin]

Når det er noe alvorlig med Odin neste gang så kommer jeg nok til og la flere dyreleger på samme klinikken se på han.

I vinter ble han påvist patella luksasjon. Når dagen kom og han skulle opereres så var det en annen dyrlegen enn han som hadde sett på han som skulle utføre inngrepet. Bikkja ble dopet ned og gjort klar for operasjon da de fant ut at han ikke hadde patella luksasjon men sterk HD i stedet. Er glad for det i dag at de ikke snittet han opp og fant ut på den måten at det ikke var noe og fikse på.

Kanskje et litt spesielt tilfelle men men.. Har ikke sluttet og stole på den første dylegen for det. Dyktig er han selv om han tok feil da.

[Aya]

Nei- man kan ikke ta veterinærenes utsagn for god fisk. Min lille HD-hund hadde både prolaps i ryggen og avrevne sener han.. I følge to forskjellige store veterinærklinikker her. Jeg fikk beskjed om å ta med hunden hjem og gå korte turer i bånd. Han kunne kanskje gå spor. Ha det fint, her er regningen. Veterinærhøgskolen og den tredje klinikken jeg var på, som jeg har full tillit til nå, mente det var HD, og ga meg et fint program for opptrening. Sure penger, og surt at hunden ble holdt i ro veldig mye lengere enn nødvendig.

[Huldra]

Jeg stoler ikke blindt på dyrleger, men har funnet ei jeg har tiltro til, som er hyggelig og som vil hjelpe. Dyrepleierne husker oss også (liten plass, og jeg er innom for å kjøpe småting og veie Tulla) og det er koselig.

Men en vikar som var der en gang, var slett ikke hyggelig. Han var direkte frekk, og slett ikke hjelpsom. Men sånt løser jeg enkelt ved å spørre spesifikt etter den dyrlegen jeg stoler på, og liker.

Sånn generelt ellers tror jeg at mange innbiller seg at dyrleger har kompetanse om mer enn de egentlig har. Atferd og fôring er to eksempler. Slike ting, og andre spesialfelt, tror jeg hører ekspertisen til, og jeg snakker ikke med dyrlegen om evt atferdsproblemer, med mindre jeg tror det vil være relevant for en evt diagnose.