Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle med hunden


MonicaT

Recommended Posts

Hei !

Jeg har alltid hunden min foran sykkelen og hun får lov å trekke / gallopere.

( vi sykler bare på grusvei ).

Ei vennine av meg påstår at når hunden galloperer så vil dette kunne gi belastningsskader ?

Er det "farlig"å la hunden gallopere på grusvei ?

Om vinteren når man snørekjører så galloperer og trekker hunden, det burde jo ikke være verre når man sykler om sommeren ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg holder hunden i trav, med korte galoppintervaller innimellom. Vet ikke om det er direkte skadelig å la hunden galloppere, tror egentlig ikke det- se bare på barmarksløpe med vorstehehunder. (men det er topptrente hunder da, de får nok ikke galloppere hele tiden undet trening)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg heller om det er sadelig at hunden galloperer. Når jeg sykler med min så traver han hele tiden (utenom vis han stopper opp for å pisse, da galloperer han for å ta meg igjen. Sykler med han løs) Men en hund vil jo gallopere når den er løs uansett hvilket underlag den har...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å holde henne i trav, hun trekker jevnt i gallopp med litt trav innemellom.

Dette er en topp trent jakthund, så hun er vandt med å løpe.

Hun er en sikkelig trekk maskin og elsker å løpe. Jeg pusher henne aldri og lar henne styre tempo ( klarer ikke holde hennes tempo uansett og det er begrenset hvor fort jeg tør sykle/bli trukket bortover - liker å ha litt kontroll liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sykler gjennomsnittlig 4 km hver dag med Amira. Vi holder et tempo på ca 33 km/t, altså gallopperer/sprinter hun hele tiden (bortsett fra hvis jeg gir kommando om annet). Vi har springer med sykkelsele, så det blir minst mulig belastning.

Hun bygger masse muskler av det og holder seg i fin form. Jeg har aldri hørt at det er skadelig.

Underlaget er være grus, asfalt og skog. Hun har vært sårbeint (lite hud på potene) en gang. Da hadde vi syklet fort i varmen i en mil på asfalt. Det var bra i igjen etter 2 dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du er helt sikker på at hun ikke lider av noen leddskader og at hun tåler belastningen så skal det være ok å trene på denne måten, men jeg ville holdt meg unna mest mulig asfalt da.

Det er også veldig lurt å huske på oppvarming og nedtrapping samt god stretching etterpå :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trille sykkelen gjennom en sti på ca 5-8 min før vi starter å sykle ( oppvarming og nedtrapping ).

Jeg sykler kun på grusvei og lar hunden løpe foran og styre tempo. Vil hun trave så gjør vi det, vil hun sprinte så sykler jeg så fort jeg synes at det er ok og fortsatt har kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må trille sykkelen gjennom en sti på ca 5-8 min før vi starter å sykle ( oppvarming og nedtrapping ).

Jeg sykler kun på grusvei og lar hunden løpe foran og styre tempo. Vil hun trave så gjør vi det, vil hun sprinte så sykler jeg så fort jeg synes at det er ok og fortsatt har kontroll.

høres ut som du har full kontroll på det du driver med, så jeg ville bare fortsatt sånn :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns det høres veldig greit ut sånn som du sykle jeg. Nå har jeg ikke drevet mye med sykling med hund, men trekkhunder forran firhjuling på høsttrening burde bli noe av det samme. Og da starter vi (jeg vet mange gjør det annerledes) med kun trav. Hundene skal alltid ha lyst til å løpe fortere og vi holder mye igjen. Både for å bygge motivasjon, muskulatur og kondis. Nå er hundene forholdsvis utrente og det er da dumt å la dem gallopere fordi det kan gi skader. Men etter hvert som de får mer muskler som "tar i mot" for belastningen og bedre kondis øker vi tempoet til et slags slendrian-gallopp. Dvs akkurat så fort at de slår over i gallopp. Og først når de er godt trent holder vi "slendrian-gallopp" hele veien med innlagte spurter (og selvfølgelig trav når det blir virkelig lange distanser). Alt dette foregår på grusveier eller skogsbilveier og de trekker hele veien. Men det jeg ville frem til er at vi av hensyn til faren for skader (og motivasjon) ikke gallopperer med dem før de er i bedre form og har muskler som tar av for belastningen. Og jeg kan ikke se noen skader noen av disse har hatt som kan komme av at de har galloppert på høsttrening (eller vinter for den saks skyld). Og fire av dem er 10 år gamle og er fult ut med på trening og konkurranse som de yngre uten at man merker noe til alderen eller belastningsskader.

Så, poenget mitt er at jeg kan ikke på noen måte se noe problem i at en godt trent hund som er varmet skikkelig opp før man begynner å galloppere skal ta noen skade av det. Og hvor stor del av turen man (kan) galloperer kommer selvfølgelig ann på hvor god form hunden er i, hvor langt og hva som er målet med akkurat den treningsturen. Men asfalt ville jeg styrt unna så langt det overhode går ann, og helst ikke galloppere i det hele tatt på asfalt (så hardt underlag sliter mye mer på ledd og poter enn grus og skog). Forresten syns jeg også det er viktig å bremse (så godt det lar seg gjøre) til trav i nedoverbakker for da er det mye større belastning på framparten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du har god kontroll på treningen din ja. Men hvis du har problemer med å holde trav på asfalt, ville jeg gått ved siden av sykkelen i stedet. Jeg føler i hvert fall selv at jeg har mer kontroll på farten til hunden da.

Du sier du har en godt trenet hund som er vant med aktivitet, og så lenge du bruker sykkelsele så hu ikke trekker med halsen, kan jeg ikke se noe problem med gallopp på grusveier.

Hun hadde vel galloppert like villig hadde hun gått løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...