Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjæreste sjalu på hunden


Karina+cathy

Recommended Posts

Jeg har kjæreste som altså hater valpen min og er sjalu..

Han syns den tar alt for mye tid å at det blir ingenting oppmerkomhet igjen til han og bla bla bla :rolleyes: Noen flere som har det sånn?å hvordan løser/løste dere det evt?han ønsker ikke å ta mer del i hverdagen i forhold til valpen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser dette blir jeg svært glad for at jeg har en type som er like forelsket i valpen min som jeg! :ahappy: Men over til topic. Han burde forstå at en valp krever mye tid og trening. Og å bli sjalu/hate en liten valp blir helt galt! Jeg høres kanskje litt hard ut nå; men jeg ville ha satt ham på plass! Det er ditt liv og du velger selv hva du vil bruke tid på. Er det ikke godt nok at du prøver så godt du kan å gi oppmerksomhet til begge to, så er det hans problem og ikke ditt.

Hund er en stor lidenskap for oss her inne på hundesonen (håper jeg! :ahappy:) Og det ville vært som om han ble sjalu på frimerke samlingen din, om du var intresert idet. Han burde heller støtte deg og ta del i den gleden du har med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjæreste som altså hater valpen min og er sjalu..

Han syns den tar alt for mye tid å at det blir ingenting oppmerkomhet igjen til han og bla bla bla :rolleyes:Noen flere som har det sånn?å hvordan løser/løste dere det evt?han ønsker ikke å ta mer del i hverdagen i forhold til valpen

Det har jeg opplevd og. Ble tilslutt så lei at jeg slo opp... Må nok finne meg en som interesserer seg for hund mer enn som så... Eller som repekterer mine interesser fullt og helt ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er synd at det skal være sånn.. Jeg hadde hund før jeg ble sammen med min samboer, og sa klart ifra før vi ble sammen at dyr er noe jeg MÅ ha rundt meg. Han aksepterer det, så lenge han ikke behøver å ha noe stort ansvar for dem. Dvs. han lufter og fôrer de som måtte være igjen om jeg er på utstilling e.l. med en eller fler, og det er ikke noe problem. Men trening og pelsstell osv. er mitt ansvar, noe jeg trives godt med.

Håper det ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som syns det er ganske patetisk å være sjalu på en VALP?

Et DYR for himmels skyld?

Hvis samboeren min noen gang forteller meg noe sånt så aner jeg ikke hva jeg gjør. Jeg hadde blitt sjokkert, og hadde syntes han var utrolig barnslig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe...jeg opplever at han mobber meg fordi jeg kysser mer på hundene enn på ham!

Men han har like mye glede av hundene som meg,og jeg har sagt det før og sier igjen;

Jeg kunne ikke vært sammen med en type som ikke ville godta at jeg er opptatt av hunder...og delt dette med meg.Dette fordi jeg har hund på maten og da må typen være mer enn bare "litt"glad i hund.

Dersom typen din har problemer med hunden(ene)dine så er han kanskje ikke noe som du kan klare å leve sammen med likevel.Helt seriøst,så tror jeg det kan bli et problem for deg,og HAM.

Det er hvertfall min mening.Jeg så for meg et liv sammen med en fyr som var drit glad i hunder.

Jeg så for meg hundeklister på bilen,hundeposer og godbiter i lomma(på både meg og kjæreste)og reiser til utstillinger,treff med andre hundefolk,turer i skogen,hunder som sniker i sengen av og til,en hund og 3-4 i sofaen,og i det hele tatt...

Et hundeliv kan være meget vanskelig for mange.De eneste jeg har måttet få inn i hodet på sambo er at han er hardere med hundene enn meg.Det får han ikke lov til.Jeg er bestemt og føler jeg er hard nok.Men menn og kvinner(gutter og jenter,hehe..eller hva jeg skal si)er jo forskjellige.

Vi begynner å bli enige om oppdragelse,selv om dette har vært hardt for meg og vise ham.

Fortsatt,og senest igår kom det noen sure oppgulp fra ham da jeg lå og koste i den store hundesengen på gulvet...Fra pc til hund..ehrem...'men oppgulpet var ikke mer enn litt humoristisk/sarkastisk,som jeg tok med stor latter.

Det er viktig og ikke glemme sambo oppi hundelivet.Jeg må ta meg selv i det hele tiden.Jeg er til tider mer forelsket i hundene enn mannen,haha...for de er jo så herlige.

Jeg sitter enten med hundeting på pc,eller er ute med hundene liksom.

For å gjøre det godt igjen har jeg vaska og rydda og gjort det koselig her,så om få minutter når han kommer fra jobb er det sen middag og kos på oss.Hundene har jeg vært med i hele dag,samme med pc...så jeg skal faktisk ta hintet og se en kjekk film,prate og spise med ham,heheh...

Det skal ikke være lett...men bare vær åpen om det..og gjør ditt beste for å ikke gjøre ham sjalu.

Jeg skjønner egentlig ikke at noen er sjalu på dyr,men men...det er vel en grunn..Jeg er jo ekstremt kjærlig med hundene da...det ble til og med påpekt på kurs..Hvor det også ble lagt til at samboer sikkert var sjalu.

Du kan regne med jeg følte meg truffet å begynte å le..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Been there, done that og det forholdet tok ekstremt fort slutt...

Kan du ikke sette deg ned og ta en skikkelig prat med ham? Si at dette plager deg at han hater valpen (hvordan kan noen hate en valp?). Likevel håper jeg du avsetter litt tid til han også da, at det ikke er valp 24/7. Den overlever en liten stund alene, slik at dere kan gjøre noe sammen også.

Dersom han ikke endrer oppførsel, eller ikke vil godta din interesse, så hadde jeg sparka han regelrett ut. Kan du tenke deg å dele livet framover med en som ikke godtar hundeinteressen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater han valpen eller hater han det at du bruker all din tid på noe han ikke klarer interessere seg for?

Jeg vil si han hater valpen..eks vi satt alle i stuen å spiste pizza,i håp om å lære valpen at den ikke skal gå mellom bordene så ble det mye flying fram og tilbake for meg for å vise valpen plassen sin,og etterhvert så fatta hun faktisk poenget og ble sittende,men klart tennene løper i vann for en liten valp og det var ikke vanskelig å se for å si det sånn så hun sigla en del(noe jeg ikke syns gjør noe så lenge hunden blir der hun har fått beskjed om å være,flink jente:)og hun er en rase som er kjent for å sigle litt)

Da kaster han maten i fra seg å skriker det var da som f***kan ikke den jæ*** bikkja holde seg vekk jeg mister helt matlysta av den

Eks 2 om morgenen når han står opp har hun pleid å være kjempe glad for å se han,men han blir forbanna over at hun er så glad når hun ser han og nå har hun fatta poenget der så hun hilser ikke på han om morgenen lenger

Syns det er utrolig synd for jeg har virkelig satt pris på at hun har vært så glad i alle i familien,det værste er vel at han var selv med på å ta avgjørelsen og var enig i det å få en hund til...

Å det å bruke tid på han kan for øyeblikket være litt vanskelig da jeg har 3 barn fra før som og tar mye tid,jeg mener at hunden er ikke altid valp,men bruker en det første året til å legge ett greit grunnlag så vil den kanskje bli en lydig og grei familie hund som ikke krever like mye...for meg virker det ikke som han helt skjønner at ting må læres,ellers så vil heller ikke barna kreve så mye etterhvert så jeg føler at vår tid sammen vil komme,den er her bare ikke akkurat nå...men han skjønner ikke det heller,han vil bare ha flere barn...

Jeg kan heller ikke skjønne at noen kan være sjalu på hverken dyr eller barn,men jeg ser det er flere som har hatt det sånn,så fremtiden ser ikke lys ut...Men kanskje like greit når det er som det er...dyrene er kommet for å bli

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umodent.. rett og slett! At han var med på avgjørelsen om å skaffe en ny hund og så oppfører seg sånn. Hva sier det om han?! Om jeg skal være helt ærlig så hadde jeg ikke funnet meg i det. Jeg hadde aldri tatt sjangsen på å la hunden min bo sammen med noen som hater den og kjefter. Men jeg forstår godt at dette ikke er lett for deg! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du skal ta deg en prat med kjæresten din og forklare situasjonen og prøve å komme fram til en løsning som begge to kan leve med. Hvis ikke får du ta et valg, hunden eller kjæresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå er jo hundene kommet for å bli så enkelt er det,å nå til høsten skal jeg bli med på agillity kurs med phalenen og håper å kunne gå lydighet med boerboelen så da blir jeg enda mere vekk

Sa det til han i dag at jeg ser at du prøver å få meg til å velge,men hundene er kommet for å bli bare så det er sagt sa jeg til han...så nå er det opp til han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo fortelle ham (på en ydmyk måte)at det gjør deg lykkelig å ha hund...og at han ødelegger en del av deg,og gleden din ved å ha hund dersom han er negativ ovenfor dem.

Hvis han ser dumt på deg og får en dårlig holdning ovenfor det du sier så kan du enkelt og greit bare bli skarp og si at du synes han kunne klare å dele hus med en hund og 2...dersom han er glad i deg.Klarer han ikke oppføre seg så spark ham ut!Ehrem..håper ikke det er hans hus...eller far til barna dine..da er det jo ikke like lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he nei da det er mitt hus mine barn og mine dyr:)...syns det er litt trist og for hadde håpt han kunne dele litt av min glede og hobby,ikke bare se på meg som en avls maskin og husmor...det ordner seg sikkert på en eller annen måte for min del

Og til dere som har typer som setter pris på hundene deres,pass på di for jeg tror ikke di vokser på trær(ihvertfall di som liker hunder på 50-60 kg og som sigler;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kaster han maten i fra seg å skriker det var da som f***kan ikke den jæ*** bikkja holde seg vekk jeg mister helt matlysta av den

...

Eks 2 om morgenen når han står opp har hun pleid å være kjempe glad for å se han,men han blir forbanna over at hun er så glad når hun ser han og nå har hun fatta poenget der så hun hilser ikke på han om morgenen lenger

Herregud..

Nå kan vel ikke jeg si så mye (evig single som jeg er)

Meeeeeen...

Et sånt menneske hadde jeg ikke orket å ha rundt meg. Det er jo helt inkompatibelt med hvordan jeg er. Greier ikke helt å se meg sammen med noen som greier å oppføre seg sånn.

Heller evig single enn å ha det sånn er min mening.. :ahappy:

(men så veit jeg ikke hvordan dere har det ellers da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem, men hadde det vært min type hadde jeg kastet han på dør. Det virker jo egentlig som at han regelrett driter i dine interesser og faktisk også de du er glad i (altså hundene), og jeg hadde rett og slett ikke orket å bo sammen med en som hadde behandlet meg og mine hunder slik. Det er urimelig at han skal forvente at en valp skal være perfekt, og han burde ha forståelse for både at en valp skal trenes og at du ønsker å holde på med hundene dine.

Jeg forstår selvfølgelig at det er en vanskelig avgjørelse. Det jeg mener er at du selv skal velge prioriteringer og interesser, og at han må forstå at han ikke blir utelatt selv om du har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å det å bruke tid på han kan for øyeblikket være litt vanskelig da jeg har 3 barn fra før som og tar mye tid,jeg mener at hunden er ikke altid valp,men bruker en det første året til å legge ett greit grunnlag så vil den kanskje bli en lydig og grei familie hund som ikke krever like mye...for meg virker det ikke som han helt skjønner at ting må læres,ellers så vil heller ikke barna kreve så mye etterhvert så jeg føler at vår tid sammen vil komme,den er her bare ikke akkurat nå...men han skjønner ikke det heller,han vil bare ha flere barn...

Selv om jeg er tvers igjennom et hundemenneske, så skjønner jeg faktisk typen din litt. Dersom han skal vente ett år på at du skal gidde å bry deg litt om han. Og hatet til valpen kan faktisk komme av at han blir "satt til side". Man må vel pleie et forhold også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke levd sammen noen som ikke var veldig glad i dyr. Faktisk så er det sånn at jeg liker best folk som er glad i dyr, de har noe som resten av befolkningen ikke har. I det minste må man kunne kreve at folk har respekt for dyr. Det å ikke være hyggelig mot en valp som er glad og vil hilse, det hadde jeg ikke godtatt...

Ellers er jeg enig med Nirm i at han kanskje er så negativ til valpen fordi han er så lei av å bli skjøvet til side. Kanskje ville han vært mer positiv hvis du klarer å organisere dagene slik at dere får litt tid for dere selv? Er barna dine så gamle at de kan ta ansvar for hundene av og til? Men for all del, snakk med han om dette. Og husk at både du, barna og hundene fortjener vennlighet og respekt, ikke godta hva som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er tvers igjennom et hundemenneske, så skjønner jeg faktisk typen din litt. Dersom han skal vente ett år på at du skal gidde å bry deg litt om han. Og hatet til valpen kan faktisk komme av at han blir "satt til side". Man må vel pleie et forhold også?

Skjønner jo det jeg og å jeg syns faktisk synd på han,men når jeg ikke får noen respons på noe,eller støtte,eller hjelp til andre ting i huset så blir det sånn at han nok føler at hundene tar mye tid for di er lette å legge skylda på,men egentlig så er det hele pakka tror jeg,barn som skal hit og dit,hage som skal klippes å stelles,ett hus som skal males osv osv lista er lang...men det toppa seg med den ekle valpen vist du skjønner...Hadde han tatt litt mer tak så skulle jeg gitt noe tilbake,men når han legger seg før ungene om kvelden så blir det litt vanskelig for å si det sånn,og jeg blir ikke noe mer lysten når han syns lille bebisen er ekkel..hadde han bare ikke sagt noe så hadde det vært lettere å akseptere

men det var like vel vårt(mest mitt)valg å få en hund til,og vi hadde jo hund fra før så det var ikke ukjent for han,men vi prøver å se...kan være det går greiere når hun lærer litt mer å sånn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg mange er litt vel raske til å be deg avslutte forholdet her...

3 barn, 2 hunder og 1 kjæreste - virker som han kommer sist hele veien her, og det er ikke akkurat velgjørende for et forhold. Selv om hverdagen er travel må man huske på å pleie forholdet og være kjæreste også, ikke bare mor, hundetrener og samboer. Selv om jeg synes det er helt ok at kjæresten min spiller golf tror jeg også jeg hadde begynt å mislike hans hobby om det hadde betydd at han aldri hadde tid til meg lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke hive han ut med det først,å gjør jeg det er det ikke bare pga at han ikke liker valpen altså

Men skjønner ikke hvordan det går ann å være sjalu på dyrene å mene di tar for mye tid,og samtidig ønske seg flere barn?Jeg er ikke så mye ute med di etter han kommer hjem fra jobb,lHar hundene med ute i hagen mens jeg gjør andre ting å en halvtimes gå tur om kvelden,alt det andre har jeg gjordt før han kommer hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...