Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret vs Langhåret


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Setterpels er egentlig veldig flott, for der får du litt lengde på pelsen med faner og beheng her og der, samtidig som muskelspillet vises utrolig godt når en veltrent setter løper avgårde. Så jeg tror nesten jeg må si at setterpels er finest.

http://www.saveoursetters.org/files/runninggunnar_a.jpg

http://img.photobucket.com/albums/v396/wes...07/IMG_7587.jpg

Også syns jeg det er veldig artig med kort, krøllete pels, som på laekenois og curly coated retriever (ikke puddelpels eller bichon frisé e.l.).

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg liker begge deler. Som oftest synes jeg pelsraser er finest å se på (når de er velstellt), men de korthårede kan være veldig vakre de også. Jeg har jo puddel nå, men min neste rase kommer nok til å bli en liten korthåret en :)

Skrevet

Jeg må ha pels på mine hunder. Jeg kunne kanskje tenkt meg en korthåret, men uansett, de med mer pels er flottest i mine øyne. Groendael, terv, Aussie, langhåret Schæfer, passe pelsa BC også noen bartehunder da. Men det kan fort bli for mye pels, og det er ikke like "pent" og "meg" i mine øyne, altså kanskje ikke noe jeg kunne tenkt å ha selv. Jeg tenker litt sånn enkelt/vanskelig, og med veldig mye pels blir det fort mye ting som setter seg fast og blir med hjem fra skogen osv. Det er VANSKELIG... Noe jeg helst vil unngå liksom.

Nå skal jeg kjøpe meg aussie snart, og jeg håper jeg ikke får en som er så aaaaalt for bepelset. Men litt nå den ha, bor jo i nord-norge. :)

Skrevet

Definitivt langhåret. Type Sheltie og Collie. Trenger å kunne bore hånda nedi masse myk pels:D Men det er ikke fint med for mye pels igjen..hmm..vanskelig å bestemme seg:P Men det finnes veldig mange korthårshunder som er fine og altså :)

Skrevet
Jeg bryr meg ikke noe særlig om pelsen, jeg. Orker ikke henge meg opp i det, det viktigste er jo det som er inni. :)

Bare stusset på når jeg tenkte etter at mine favorittraser var alle korthårete, selvsagt så er det som er under huden og oppe i skallen på dem det som er det viktigste.

Skrevet

Det kommer an på fasongen til hunden. Enkelte hunder kler å være langhåret, mens andre hunder kler å være korthåret. Ingen av delene er finere enn den andre, det kommer an på rasen.

Skrevet
Enig- dersom hunden er i topp pelskondisjon finnes det ikke noe flottere.. Utrolig lekkert med en velpelset gronnis (...) Men samtidig, en korthåret topptrent hund- utrolig flott. Man kan vel kanskje si at jeg er ganske altetende:p

Som vanlig når Aya har vært i en tråd før meg, så er det jo bare å kopiere svaret. :rolleyes:

Jeg synes en veltrent pointer er like fin som en fullpelset groenendael - de er lekre på hver sin måte. :)

Skrevet

Stemmer for de korthårede. Dvs fra type schäfer og malle pels og kortere. (En normalpelset schäfer er jo ikke langhåret...). For meg spiller pelsen en del inn ved valg av rase, da jeg ikke synes det er så festlig med masse pelsstell.

Skrevet

Buhund og den type spisshundpels liker jeg :ahappy: Nok til at den holder hunden god og varm om vinteren, men ikke så mye at det klumper seg snø eller drar med hele skauen inn.

Liker egentlig både korthårede og langhårde hunder - ser fordeler og ulemper med begge.

Skrevet

Selv om vi da har Boxer, så svarer jeg definitivt langhåret. Er ingenting som er så flott å se på, og mykt å ta på, som en god og fin pels :P

Spesielt Shih tzu da :ahappy:

Men ja, dette med konstant fremvisning av kjønnsorganer er noe. Det er liksom utsikten jeg har på tur... :P

Skrevet

Jeg har whippet, neste hund blir sheltie. Så jeg kan vel egentlig si at jeg liker korthår og langhår like godt.

Skrevet

Jeg er altså pjuskehundtilhenger. Sånn er det bare, det er ikke noe jeg har bestemt meg for. Jeg snur meg alltid etter langhårete hunder ute, det har jeg gjort siden jeg var liten. Og aller helst skal det være barter, skjegg og lang lugg!

Skrevet

Hmm. Kommer litt ann på rasen. Jeg liker veldig godt gjeterhunder. De fleste av dem er jo langhårete. Men jeg liker både lang, og korthårete hunder.

Men synes langhårete er litt finere. Som sakt så kommer det jo litt ann på rasen.

Skrevet

Må vedgå at jeg savnet strihår som et alternativ. Men gitt korthår vs langhår heller jeg til langhår, og tror nok vi ville fått en springer hvis vi ikke hadde fått en strihårs dachs.

Skrevet

ehhhh

hmmm

jo det er nokk langhåret ja.

eneste korthårete dyret her i hus er den ene katten, men derimot så er han fin i fargen da(får så mye skryt av folk for de synes han er så fin) :P

Skal bli litt artig nå folk får hilst på den nye lille jente da for hun er vakker og langhåret er hun også :ahappy:

Skrevet

Ironisk nok syns jeg kanskje korthåra hunder er finest. Selvom jeg også syns det er tøfft barter og skjegg!

Sånn mellomlang eller krøllete er jeg ikke spesielt glad i.

Jeg klarer egentlig ikke helt å bestemme meg, for jeg liker rufsete hunder og.

Skrevet

begge deler liker jeg!

men har gått over til kortere hår og å si det at det er egentlig lettere å plukke lferdig oppsamlede lodotter med hendene,enn disse små hårende som ligger strødd.Da er det frem med støvsuger,hver dag i røyteperioden.

Så det er tull at korthår er lettere.den tiden du bruker på å støvsuge med korthår,kunne du heller brukt på å børste en langhår..hehe..

men utseende messig liker jeg begge deler!men det er som flere sier ufint med så fremtredende kjønnsorganer.Det er sikkert...

Skrevet

Jeg er en stor tilhenger av lang pels, men legger ikke vekk korthårsraser fra ønskelista tvert.

Jeg synes langhårete hunder er det absolutt flotteste, alt fra Afghaner til Löwchen faller i smak hos meg.

Kanskje får jeg i pose og sekk jeg, da? Siden jeg har en langhåret hund som skal klippes kort på bakparten slik at muskulaturen synes? :ahappy: Hehe. Jeg vet at mange synes løveklippen er grusom, men selv er jeg så vant til den nå at jeg synes den er dritstilig. Kunne ikke vært foruten - ikke minst er det praktisk å ha pelsen sånn.

Så ja, jeg liker langhårete hunder best!

Men jeg tenker litt motsatt at Pippin&Symra, jeg liker best langhårsraser uten bart og skjegg. Jeg synes bart og skjegg er veldig pent på mange raser, men jeg prefererer korthåret snute mest av praktiske årsaker. Det finnes ikke noe eklere enn de gangene det er lenge siden jeg har barbert snuten til Chessea og hun har spist Norwegian Polar som etterfølges av et saftig bartekyss. :P

Skrevet

Liker mellomlangt, med faner. Det er et must med rikelig behåret hale. Men er ikke så begeistret for veldig mye pels. Korthåret har jeg aldri likt noe særlig, uten at jeg vet helt hvorfor.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg er glad i pels som ikke krever allverdens med stell. Så kort og mellomlengde syns jeg er bra.

Det jeg tror/vet jeg ikke kommer til å ha tålmodighet til å stelle er Briard, Lasa Apso, Tibetansk Terrier o.l. Men jeg syns faktisk at det er meget fint.

Jeg hadde heller ikke orket å ha noen rase som må klippes for å stilles eks. pomeraninen.

Jeg liker AK, Schäfer, Terv, husky pels.

Jeg liker ikke konsistensen på labbe, springer og rottweiler pels :S Så hva slags type pels jeg liker har rett og slett med praktiske årsaker og hva jeg liker å ta på. Egentlig lite med utseende å gjøre.. (mulig jeg er litt rar)

Skrevet

Helt klart langhåret pels! For å være ærlig så liker jeg ikke korthåret pels særlig i det hele tatt. Jeg vil helst ikke se hundens kjønnsorganer jeg! :P Og så er det jo så godt å kose med en langhåret hund. Tibbe passer meg derfor veldig bra! God og myk pels, men krever ikke for mye stell! :ahappy:

Skrevet
ehhhh

hmmm

jo det er nokk langhåret ja.

eneste korthårete dyret her i hus er den ene katten, men derimot så er han fin i fargen da(får så mye skryt av folk for de synes han er så fin) :P

Skal bli litt artig nå folk får hilst på den nye lille jente da for hun er vakker og langhåret er hun også :ahappy:

Er ikke så glad i langhårete katter :P . Floker seg alltid til osv. Der synes jeg korthårete er fine :P . Har sett en nydelig katt-> den hadde sånn halvlangt hår som ikke floket seg :rolleyes:

Skrevet

Liker best langhåret pels. Mykere og bedre å ta på og ser finere ut. Vil heller ha hårdotter i hjørnene enn å ha stikkende hår som graver seg ned i tekstiler.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...