Gå til innhold
Hundesonen.no

Cecilie

Tidemann

Av Tidemann,
i Presenter deg selv!

Recommended Posts

Tidemann Newbie

Tidemann

Skrevet
Skrevet

Hei. 8) Jeg er 15 år og jeg bor på Sotra, utenfor Bergen. Jeg har sinnsykt lyst på egen hund, men har enda ikke klart å overtale moren min om å få en. Men jeg har passet mange hunder i de siste fem årene, og det begynte med nabohunden Shani, en liten hannhund :wink: (husker ikke rase). Så ble jeg med moren min ned til naboen, og der dukket 15 år gamle Tina opp, en blandingshund(mest fuglehund). Hun elsket meg :D (skryter ikke), for jeg var den eneste hun ville gå på tur med, siden alle de andre bare dro henne med seg, og jeg lot henne hvile innimellom. =D> En stund etter at jeg traff Tina, stakk jeg innom en som gikk på fotballaget mitt, og der traff jeg på Lady, en svart blandingshund med hvit mage. Hun var en ivrig liten valp, og jeg fikk passe henne. Så ble det et tidsfordriv å passe de tre hundene. Men plutselig en dag så måtte Shani og eierne flytte, og Shani med. Jeg ble seff lei meg, men etter en stund kom jeg over det, og en svensk jakthund, en westgötaspeds(tror det skrives sånn), Tidemann dukket opp i feltet. Eierne fant ut at jeg elsket hunder, og spurte om jeg ville passe ham. Greit, jeg kunne prøve, og etter en uke ble vi to bestevenner(du vet....). Etter en måned, da en venninne av meg ble med på tur med Tidemann, fant hun ut han hun også ville passe hunder, og hun besøkte noen som eide en hund som heter Fido. Denne hunden, en lang puddelaktig tispe, ble også en av dem jeg passet. Fido hadde en bestevenn, og dette var den Tibetanske Spanielen Buster. Jeg begynte å passe ham også. Etter et år(eller noe sånt), reiste jeg på ferie og visste at hundene ventet på meg når jeg kom hjem. Det jeg ikke visste, var at mens jeg hadde det bra i Danmark, hadde Tina, som var blitt ca. 17 år, dødd av alderen. Jeg ble fryktelig lei meg, for den gamle tusseladden var en gledesspreder. Jeg gråt mine modige tårer, :) og tilslutt sluttet jeg gradvis å passe Fido og Buster. Lady og Tidemann var mine trofaste venner, og av og til stakk jeg innom en hund som heter Vikky, for å passe henne. Hun sluttet jeg straks å passe, for det var ingen vits, siden hun tilslutt fikk valper, noe eierne ble rasende over(det var bare jeg og en annen som passet henne) og ingen fikk passe henne mer. Lady ble eldre, og Tidemann ble syk. Lady fikk andre hundepassere, og tilslutt var det bare meg og Tidemann igjen. Det gikk kjempefint, jeg lærte ham mange nye triks, passet ham i helger og sånn, men så fikk jeg ikke så mye fritid, fotballen tok overhånd. Men jeg sluttet ikke å passe Tidemann. Etter sommeren ddet året sluttet jeg på fotballen, og fikk mer tid til kompisen min. Men året etter fant eierne ut at de ikke hadde tid til Tidemann, og de måtte omplassere ham :D Jeg ble veldig lei meg, og har ikke kommet over det ennå(det var i fjord) :?

Jeg har en katt som heter Lucky, og i neste uke får jeg en rotte, som endten skal hete Pippin, eller Tacos 8) Det gleder jeg meg til...

Har også hatt en kanin før, Hermelinen Trampe. Han døde året etter at vi omplasserte ham og broren hans. Ganske trist #-o

Det aller første luftpustende kjæledyret jeg fikk(har hatt mange fisker gjennom årene), var undulaten Polly, en gul og grønn hunn. Henne måtte jeg selge da vi fikk Lucky for fem år siden. Har passet henne et par ganger, men den ene gangen prøvde Lucky å spise henne, så de nye eierne av Polly vil ikke ha oss til å passe henne lenger. Har heller ikke fått lov til å møte henne siden. :P

Onkelen og tanten min har to hunder, blandingshundene Stella og Laika. Laika er en svart hund, og Stella er gylden.

Vel, mine interesser er fotball, hunder, katter, rotter, musikk osv.

Det var meg :P 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Tyra Explorer

Tyra

Skrevet
Skrevet

Velkommen hit. :D

Hørest ut som du har hatt et liv fylt av dyr likens som meg. :P

Jeg har selv vokst opp med katter hele live, også hadde mamma og pappa en st.bernhardstispe da jeg var baby. Jeg har selv 5rotter nå for tiden, hanrotten min er ganske så dum må jeg si, lell om horottene greier og stikke av og komme seg inn i buret til Lusifhus parer han dem ikke. Har hat akvarium i 2år nå da. Jeg har hat en kanin også men den døde :D . Vi har hat 4 undulater, den ene var så kosete at han var høyt elsket, 2 ble tatt av kattene og de 2andre døde av alderdom :P ønsker meg nye men mamma nekter "det er nok med den bikkja i huset" sier hun bare. Jeg har også hat 3 hamstrer og 2 ørkenrotter.

Nå idag har vi ei st.bernhardstispe, 3 hankatter (steriliserte de blir så mye snillere da), et akvarium, 2 homser av noen chinchila og ikke minst mine 5rotter.

Gled deg til du får deg rotte men pass på vise ting, de har lett for og få gulsot. Du må også følge med halen slik at den ikke får kålbrand.

Velkommen en gang til og håper du kommer til og kose deg her.

Men du kan nå prøve trikse mitt for og få deg hund.

Velg ut far din eller mor din spørst hvem som er lettest og overtale.

Nå skal jeg fortele hvordan jeg fikk meg hund.

Jeg valkte ut pappa siden han likker st.bernhard og gjerne vile ha men mamma sa nei. Jeg sat i 2månder og såg på dyrenett og finn.no på st.bernharder spesielt når pappa var hjemme, mens pappa var på jobb letet jeg fram hunder og da han kom hjem sat jeg og viste frem hundene og sa "åååå for en nydelig hund" så høyt at jeg var siker på at mamma og pappa hørte det. En dag var jeg så heldig og fant Wilma på dyrenett som bare bode 30min una med bil, da slo jeg til og greide og lure pappa. Det holdt på og koste mamma og pappa ekteskape men Wilma smeltet seg godt inn i hjerte til mamma.

Håper du greier og få deg hund du også. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Maskot
      Mission I'm possible

      Av Maskot · Skrevet

      Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Wilhelmina
      Stress i bil

      Av Wilhelmina · Skrevet

      Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Tallyho
      Stress i bil

      Av Tallyho · Skrevet

      Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • simira
      Stress i bil

      Av simira · Skrevet

      Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...