Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppstillingsbilder


xxx12345

Recommended Posts

  • Svar 202
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet ikke så mye om rasen men slik som det ser ut på bildet så ser det ut som om at beina skal være rette både bak og framme?

Da skal vell den ene bak foten litt lengre bak?

Og frambeina var litt skrå framover eller hvordan jeg skal forklare det.

Men ellers var det kjempe flott bilde! Fin bakgrunn og fram beina var helt perfekt på rekke!

Skal se om jeg får tatt et bilde av Blondie og kanskje også Gipsy oppstilt..

EDIT: Endret på det jeg hadde skrvet, fant et bilde av en oppstilt på google og da var vell ene bakfoten litt langtb framme.

Mille.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bilde fra i fjor som jeg er rimelig fornøyd med, selv om pelsen var veldig lang og ustelt. Synes han står veldig fint her, selv om bildet ikke er av det aller beste.

oppstillingax8.gif

Nå er han nynappet, så han ser liksom ikke så pen ut akkurat for tiden(tok en del underull i samme slengen), så da blir det ikke noe nyere oppstillingsbilde med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo en tråd i fjor med oppstillingsbilder så åpner en ny en for denne sesongen - selv om sesongen jo har startet for mange.

Her er oppstillingsbilde av lillemor, nå 16 måneder. Tilbakemeldinger mottas med takk.

Hun er så pen :icon_cry:

Kira (nesten 2år):

170207%20076.jpg

Hun står veldig bra, men "henger" litt. Så skulle ha holdt opp hodet litt mer.

Ronya (3 1/2år):

Aronya3.jpg

Bakbenet mot oss kunne vært litt lenger bak, men da er det alltids en fare for at hun henger litt i A, så da er det penere om hun er hakket understilt.

Pepper (9mnd):

IMG_04302.jpg

Synes han står veldig bra, eneste jeg skulle ønske var annerledes var at han så rett frem og ikke på meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For deg med dvergschnauzer så kan denne siden fra den amerikanske dvergschnauzerklubbens sider være nyttige.

Intressant lesning, selv om min lille dvergschnauzer aldri blir en utstillingshund. Oppstilling for oss er kun for morroskyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av bildene jeg er mest fornøyd med tiltross for at det var før han stod uten godbit. Nkk Tr.heim i fjor.

Bildet tatt av Mari Stine Johansen

Guro; Syntes Pepper står som en gud! :icon_cry:

Aris-NKK.jpg

Er klar over at bildet er noe stort, men sist jeg krympet det syntes jeg det ble fælt..

Edit; her kommer jo de ekstreme bakbensvinklene frem, hihi :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er så pen :D

Takk for det ;) Og selvfølgelig er jeg enig - objektiv som jeg er :icon_cry:

Men hun er et sjarmtroll og maskoten i schnauzerklubben avd trøndelag - lita og nett som hun er og med et utrolig trivelig temperament.

klipper ut bilder

Liker Ronja utrolig godt, kanskje fordi hun har andre farger enn de myndene jeg vanligvis treffer. Men som du selv sier så ser se kanskje litt slukøret og lei ut begge to. Noe av "problemet" med mynderasene kanskje? Jeg kjenner dem ikke så godt, bare wippeten til Freya's oppdretter (men hun tror jo hun er dvergschnauzer stakkar).

Pepper derimot står som den stramme og fine karen han er :P Han får meg til å huske hvorfor jeg ønsket meg dalmis en gang i tiden! Lurer på om Freya må få treffe ham på Lengen så hun skjønner at dalmiser er trivelige hunder de og (hun ble angrepet av en og har etter det vært usikker på store hunder).

Edit: Femidotten, Aris står som en gud han og - men det er kanskje ikke så rart med den superhandleren jeg har skjønt at du er :P

Edit2: Yodel, en gang i tiden hvis jeg får overbevist kjæresten blir det basenji på meg og - det er jeg like sikker på hver gang jeg ser bilde av en av dine :P Håper å treffe dere på Oppdal!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Femidotten, Aris står som en gud han og - men det er kanskje ikke så rart med den superhandleren jeg har skjønt at du er :D

Haha, jeg er nok ikke noe sendt fra himmelen eller noe nei :icon_cry:

Og hadde du sett meg med Aris før han lærte å stå selv, så hadde du verken kalt meg handler (bare handler) eller skjønt hvordan jeg fikk velvist på kritikkene den gangen :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guro; Syntes Pepper står som en gud! :P

Takk :P Er veldig fornøyd med det bildet for jeg var på fjelltur med han alene (og han er jo ikke energisk løs på fjellet :rolleyes: ) og likevel stod han helt stille uten å røre et øre :D *drømme tilbake til før trassalderen*

Liker Ronja utrolig godt, kanskje fordi hun har andre farger enn de myndene jeg vanligvis treffer. Men som du selv sier så ser se kanskje litt slukøret og lei ut begge to. Noe av "problemet" med mynderasene kanskje? Jeg kjenner dem ikke så godt, bare wippeten til Freya's oppdretter (men hun tror jo hun er dvergschnauzer stakkar).

Pepper derimot står som den stramme og fine karen han er ;) Han får meg til å huske hvorfor jeg ønsket meg dalmis en gang i tiden! Lurer på om Freya må få treffe ham på Lengen så hun skjønner at dalmiser er trivelige hunder de og (hun ble angrepet av en og har etter det vært usikker på store hunder).

Ronya er min absolutt favoritt i utseende og farge (hadde bare gemyttet vært topp ville oppdretter muligens bruke hun). Bilde av Ronya ble tatt på myndeuts for noen uker siden og det var VARMT, veldig varmt! Så etter å ha løpt rundt og rundt i ringen ville hun ikke akkurat stå og vise seg frem :P Kira derimot synes som regel alltid at utstilling er GØRR :rolleyes: I fjor sanket hun inn cert og i år vil hun ikke vise seg frem i det hele tatt, moro...

Pepper er kjekkasen min :icon_cry: Han digger å vise seg frem, slik dalmatineren ofte gjør. I tillegg er han alltid snill og skjønner ikke hvorfor noen hannhunder knurrer på han (han er jo gedigen). Han vil jo bare leke stakkar! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :D Er veldig fornøyd med det bildet for jeg var på fjelltur med han alene (og han er jo ikke energisk løs på fjellet :rolleyes: ) og likevel stod han helt stille uten å røre et øre :icon_cry: *drømme tilbake til før trassalderen*

Ja han er knallflott! Og så må jeg le litt - chihuahuaen nederst i hjørnet ser jo mikroskopisk ut i forhold til Pepper :rolleyes: (kameravinkelen bedrar hihi).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger ut noen gamle så lenge jeg ;)

Jóga, august i fjor:

i163666898_42075_2.jpg

Hun hater virkelig å bli stilt opp, så dette tror jeg er det beste man kan få til med henne :icon_cry:

Villa, april i år:

i197038887_77206_2.jpg

Villa elsker å showe! Jeg synes hun står litt vel utrstrakt bak her, men eller er alt som det skal

Saeta, august i fjor:

i163672902_48309_2.jpg

Nedrøytet og fæl, men hun står med beina i hvert sitt hjørne, og har en god holdning

Saeta, april i år:

i195763852_29092_2.jpg

Her er hun egentlig i "lekemodus" ute i hagen, så hun henger litt på bakparten og ser litt rar ut :D

Kommer med nye så snart jeg får bilder i posten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er Zima nesten 7 mnd. Hun står litt dårlig med ene bakfoten... og bakbensvinklene har mystisk nok bestemt seg for å forsvinne akkurat nå i vokseprosessen til fordel for en høyere bakkropp :rolleyes: Jaja, kan trøste meg med at det sannsynligvis stabiliserer seg etterhvert :icon_cry:

Fotografen er Taz :D

IMG_8187copylite.jpg

Her er enda ett fra annen vinkel

Zima3lite.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her var det masse flotte hunder!

Herlige sheltier dere har, Caroline & Silje :D

Takk for alle kommentarer om Echo. Han er virkelig en herlig hund. Mer avbalansert, laid back og "cool", men samtidig usannsynlig sprek, morsom og leken gutt skal en lete lenge etter :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her var det masse flotte hunder!

Herlige sheltier dere har, Caroline & Silje :icon_cry:

Takk for alle kommentarer om Echo. Han er virkelig en herlig hund. Mer avbalansert, laid back og "cool", men samtidig usannsynlig sprek, morsom og leken gutt skal en lete lenge etter ;)

Takk Yodel!

Føler jo jeg har litt aksjer i Echo siden han var lille valpemaskoten på handlerkurs i fjor! man skal tidlig krøkes, og det viser at han har treningen, viser seg som en prest :D Han har blitt en lekker kar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...