Gå til innhold
Hundesonen.no

Det var vel ikke riktig rase, eller?


Karina&Chica

Recommended Posts

  • Svar 140
  • Created
  • Siste svar

Bor en del jakthundfolk rundt her vi bor nå, og en vanlig samtale på gata er:

Person: Åh! For en utrolig vakker og maskulin breton du har!

Meg: Takk, men det er nok en australian shepherd, en gjeterhund.

P: Er du sikker på at det ikke er en breton?

M: Ja, helt sikker.

P:Beklager, men det er ei flott tispe da, ser ut til å være en lydig rase?

M: Det er nok en hannhund, og hvor lydig de er kommer ann på hvor mye man trener de...

P: Åh, så de er ikke like lydige som de derre colliene da.. Men, hvorfor kuperer dere de? det er jo ulovlig?

M: de blir født i alle halelengder, likt som breton.

P ååja..

Kupering er noe man får høre mye om når man har en hun med nesten ikke noe hale.

Var på leting etter leilighet i fjor vår og da ville jo huseier(ene) hilse på ham også. Ene mannen utbrøt at vi ikke fikk leie leilighet av ham alikavel for ingen husky skulle komme inn i hans hus! Prøvde å forklare at det var en australian shepherd, men mannen mente at jeg var blitt lurt.. Han hadde drevet med hund i mange år og det var kun huskyer og huskyblandinger som hadde blått/blåe øye/øyne. Stamtavle fra nkk var en forfalskning, jeg burde faktisk ta det til retten mente han..

Breton, Bc-miks og huskymiks er det vanligste her i gården. Nå begyner folk i bygda her å bli vant til den lille flekkete, så nå er det mindre spørsmål enn det det en gang var:)

(nå lurer de bare på om sambos rhodesian ridgeback er en blanding av dober, vorsteh eller noe sånt..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt mange småe som kaller Lussie for "en mini Lassie" siden hun er en Shetland Sheepdog.

De fleste sier "Naaw, see så søt liten valp" enda hun er 2 år.

Når Lussie var valp ble hun også forvekslet med å være Katt og folk sa "Pssy pssy pssy" til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra Mailin :)

Nå har ikke jeg en rase som ligner noe særlig på andre raser, men det var noen som lurte på om hunden min var en svart Leonberger for ikke lenge siden. Det frister noen ganger å bare svare "ja" uansett hvilken rase dem foreslår.

Selvsagt går det mest i "er det en puddel"? Det hører jeg vel egentlig daglig.

Ei venninne har portis. Under en LP som jeg og henne var på var det ei dame som sa at "det var en stor Storpuddel". Og hvordan rase hadde hun som spurte? Storpuddel.

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninna mi har en japansk spisshund, og da det kom en mann bort til henne en gang og spurte om hvilken rase det var. så svarte hun jo som sant var at det var en Japansk spisshund.. "Hva? En japansk pittbull! " "JA" svarte bare venninna mi... :):rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vanskelige rasenavn er enklest å bare svare "ja" når de prøver å gjenta og bommer til de grader. Prøv å lære noen å uttale "petit brabancon" på en bråkete t-bane, eller nesten enda verre - belgisk griffon, jeg skarrer på r'en. :)

Ikke så mange som har tatt feil av Kahlo enda, de fleste tror det er sånn "derre schnauzer" eller noe terrier. Fikk spørsmål om hun var en dvergschnauzer en dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak blir tatt for å være bichon frisé sånn ca. tre ganger om dagen. Ellers blir han ofte tatt for å være puddel. Bolognese og lagotto forekommer også. Men hvis du blander alle de rasene jeg nevnt her, så blir kanskje resultatet noe ala Isak :) Han ser jo egentlig ikke påfallende ut som en havanais.

Pablo blir gjerne tatt for å være "en eller annen terriertype" eller lhasa apso. Tror også mange tenker at han sikkert er en blanding.

På vanskelige rasenavn er enklest å bare svare "ja" når de prøver å gjenta og bommer til de grader. Prøv å lære noen å uttale "petit brabancon" på en bråkete t-bane, eller nesten enda verre - belgisk griffon, jeg skarrer på r'en.

Hehe, jeg får ofte spørsmål om Isak er "en sånn brisjå brisjé?". Da er det ingen vits i å i det hele tatt prøve å forklare at "nei, det er en bichon havanais". Når det gjelder rasenavn er jeg i hvertfall glad for at jeg ikke har en petit basset griffon vendeen :)

Ellers sier jeg ofte bare at det er havanais. Sier jeg bichon havanais, så tror folk fremdeles at vi snakker om bichon frisé. Med Isak lar jeg det ofte bare være med det og svarer "javel" når jeg får høre at "nabo'n til søstra" også har en sånn en. (Det er ca. 0.3% sjanse for at hunden det siktes til faktisk er en havanais.) Men med Pablo blir folk stående og klø seg i hodet over at han er sort og at han ikke har krøller. Det at det finnes flere bichonraser, at noen av dem kan være farget og at noen av dem t.o.m ikke har krøller kan åpenbart være litt for mye å ta inn på én gang :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange unger har kalt Nikita ulv, og av og til ulvehund :')

Men hun er jo en elghund, og hun er veldig liten til å være elghund.

Og ulver er jo mega store og tunge.

Vi får se hvilke komentarer jeg får på Irma snart da. Har jo bare hatt henne et døgn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så veldig mange som har hørt om Basset Fauve de Bretagne, så det er få som tipper riktig rase på Taika. De fleste bare spør hvilken rase det er, også spør de om det er en tullerase, fordi bassets har jo mye lengre ører og en helt annen pelsfarge. De få som prøver å gjette hvilken rase det er ender opp med en eller annen terrier eller blanding.

"Litt" forskjell på Basset Hound og Basset Fauve ja...

hoved2.jpg

Fauve06.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har hørt denne noen ganger:

"åh, så fin fuglehund!"

- takk

"Er det en setter?"

-mm

"Gordon Setter da eller?"

-nei

"ah, da må det vel være en sånn derre Irsk Setter, de er vel hvite?"

-nei, det er en Engelsk.

"ah, det er det vettu"

Jeha. De som har hund selv ser jo lett at det en ES'er jeg går med, men de andre skal iallefall ha for at de prøver :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmis blir stadig tatt for å være pointer...

Min nåværende er sort hvit, men forrige var hvit og lever,og det var mange som syntes synd på meg for jeg hadde blitt lurt,og den var feilfarget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...