Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Jeg kommer til å ta med meg min. Grunnen til det er at det er min hund og mitt ansvar, og han er altfor knyttet til meg til at jeg kan la han være igjen. Foreldrene mine er glad i han de og selvfølgelig, men de vil ikke ha fullt ansvar for han.

Nå er det ikke veldig lenge til vi flytter, men det å finne et sted jeg har råd til OG som tillater han, det var en vanskeligere oppgave enn jeg hadde trodd... Men det ordner seg vel til slutt, bikkja SKAL med :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg skal. Er snart 18, men har ingen planer om å flytte ut enda! :) Tassen blir nok igjen uansett. Han er familiens hund og mamma og pappa hadde ikke klart seg uten.

Abby derimot.. Jeg vet ikke helt! Men som sagt - ingen planer om å flytte ut enda! :) Så det er ikke ett problem! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, godt spørsmål egentlig.. Jeg vet ikke, har ikke tenkt så mye på det ennå! Faktisk vil jeg se an hvordan situasjonen er da jeg skal flytte ut. Jeg har jo så klart veldig, veldig lyst til å ha henne med meg, men det kan være flere grunner til at hun ikke kan være med meg. Hun kan være så knyttet til hjemmet her at hun ikke vi bli lykkelig dersom hun blir med meg, og jeg vil ikke at Chica ikke skal være lykkelig. Dessuten kan det hende at jeg i en periode må flytet i en leilighet der det ikke er lov til å ha hunder, og at jeg blir så opptatt med studier at det beste for henne, er å være her hjemme.. Og foreldrene mine da, de vil jo egentlig ikke at Chica skal dra.. men får se, det er en mulighet for at det kommer en liten tibbe til i hus innen den tid, og også det kan forandre situasjonen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til og ta med min hund. Det var jeg som skaffa meg hund, så da får hun bli med meg. Lurer på hva mamma hadde sagt hvis jeg spurte om hun kunne ha henne... Da tror jeg hadde hørt det. Har ingne planer om og flytte ennå, og lurer på når det kommer til å skje?? hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke med meg King, han er vandt til å ha folk rundt seg døgnet rundt og har vandte rutiner her som jeg ikke kan opprettholde når jeg flytter, men jeg kommer til å passe han når jeg har mulighet til det, og vil fortsatt trene han osv. Foreldrene mine har hintet om at de vil ha han også så.

Koda blir for turbo for mine foreldre å håndtere, og han er yngre og tilpasser seg lettere, og har blitt oppdratt på en litt annerledes måte enn King + at han er ikke særlig knyttet til mine foreldre. Og mine foreldre ville egentlig ikke ha han i hus fra starten engang, så han blir med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tella blir med meg men de andre bor hjemme :icon_redface:

Om det skulle være vansklig å ta henne me enkelte plasser i perioder, så har foreldrene mine sakt at hun får bo med dem. Da bor hun på gård der hun kan løpe løs dagen lang med skogen som nærmeste nabo og søsteren min trener henne gladelig;) Men så langt det lar seg gjøre så blir hun med meg. Min hund, mitt ansvar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg flyttet som 16åring( fra mamma til pappa riktignok),tok jeg med meg hunden.Det var en selvfølge både for meg og resten av familien.Mamma var eier,men det var jeg som hadde det meste av ansvar, og hunden var veldig knyttet til meg. Nå bor jeg fortsatt sammen med pappa,men når jeg flytter blir selvfølgelig Ike med meg.Han er min på alle måter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot en hund være og en hund bli med. Schnauzeren som da var godt oppi årene og hadde bodd hele sitt liv i enebolig fikk være hos mamma. Hun er en ekstrem mammadalt, så det valget var forholdsvis enkelt selv om jeg betalte halve kjøpesummen. Cavalieren var kun min. Kun mitt ansvar, og jeg fikk henne med tanke på å ta henne med meg, så hun ble med. Slik jeg har bodd til nå hadde det nok fungert å ha med schnauzeren også og hun har vært endel på besøk både her og der jeg bodde før. Men likevel har hun det nok best hos mamma. Vurderte å hente schnauzeren da jeg mista cavalieren, men fant ut at det ikke var rettferdig å rive henne ut av vante omgivelser i en alder av 11 år fordi jeg trengte trøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok ikke med meg hunden da jeg flyttet hjemmefra. Det var mye fordi vesla var veldig mye syk og veterinæren vi brukte der hjemme kunne hele helsehistorien hennes. Jeg valgte derfor å la mamma beholde vesla hos seg og dro heller hjem dit så ofte jeg kunne. Savnet henne konstant og hadde alltid lyst til å ta henne med når jeg dro tilbake til hybelen, men visste at hun hadde det bedre hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...