Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med hunden..


Wicked Sister

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kommer til å ta med meg min. Grunnen til det er at det er min hund og mitt ansvar, og han er altfor knyttet til meg til at jeg kan la han være igjen. Foreldrene mine er glad i han de og selvfølgelig, men de vil ikke ha fullt ansvar for han.

Nå er det ikke veldig lenge til vi flytter, men det å finne et sted jeg har råd til OG som tillater han, det var en vanskeligere oppgave enn jeg hadde trodd... Men det ordner seg vel til slutt, bikkja SKAL med :icon_redface:

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg skal. Er snart 18, men har ingen planer om å flytte ut enda! :) Tassen blir nok igjen uansett. Han er familiens hund og mamma og pappa hadde ikke klart seg uten.

Abby derimot.. Jeg vet ikke helt! Men som sagt - ingen planer om å flytte ut enda! :) Så det er ikke ett problem! :icon_redface:

Skrevet

Ja, godt spørsmål egentlig.. Jeg vet ikke, har ikke tenkt så mye på det ennå! Faktisk vil jeg se an hvordan situasjonen er da jeg skal flytte ut. Jeg har jo så klart veldig, veldig lyst til å ha henne med meg, men det kan være flere grunner til at hun ikke kan være med meg. Hun kan være så knyttet til hjemmet her at hun ikke vi bli lykkelig dersom hun blir med meg, og jeg vil ikke at Chica ikke skal være lykkelig. Dessuten kan det hende at jeg i en periode må flytet i en leilighet der det ikke er lov til å ha hunder, og at jeg blir så opptatt med studier at det beste for henne, er å være her hjemme.. Og foreldrene mine da, de vil jo egentlig ikke at Chica skal dra.. men får se, det er en mulighet for at det kommer en liten tibbe til i hus innen den tid, og også det kan forandre situasjonen :icon_redface:

Skrevet

Jeg kommer til og ta med min hund. Det var jeg som skaffa meg hund, så da får hun bli med meg. Lurer på hva mamma hadde sagt hvis jeg spurte om hun kunne ha henne... Da tror jeg hadde hørt det. Har ingne planer om og flytte ennå, og lurer på når det kommer til å skje?? hmm

Skrevet

Jeg tar ikke med meg King, han er vandt til å ha folk rundt seg døgnet rundt og har vandte rutiner her som jeg ikke kan opprettholde når jeg flytter, men jeg kommer til å passe han når jeg har mulighet til det, og vil fortsatt trene han osv. Foreldrene mine har hintet om at de vil ha han også så.

Koda blir for turbo for mine foreldre å håndtere, og han er yngre og tilpasser seg lettere, og har blitt oppdratt på en litt annerledes måte enn King + at han er ikke særlig knyttet til mine foreldre. Og mine foreldre ville egentlig ikke ha han i hus fra starten engang, så han blir med meg.

Skrevet

Tella blir med meg men de andre bor hjemme :icon_redface:

Om det skulle være vansklig å ta henne me enkelte plasser i perioder, så har foreldrene mine sakt at hun får bo med dem. Da bor hun på gård der hun kan løpe løs dagen lang med skogen som nærmeste nabo og søsteren min trener henne gladelig;) Men så langt det lar seg gjøre så blir hun med meg. Min hund, mitt ansvar. :)

Skrevet

Tini blir med meg..!

Mico blir nok hjemme hos foreldrene mine.. sinden han er familiens hund. Men kommer nok til å passe han en del.

Skrevet

Da jeg flyttet som 16åring( fra mamma til pappa riktignok),tok jeg med meg hunden.Det var en selvfølge både for meg og resten av familien.Mamma var eier,men det var jeg som hadde det meste av ansvar, og hunden var veldig knyttet til meg. Nå bor jeg fortsatt sammen med pappa,men når jeg flytter blir selvfølgelig Ike med meg.Han er min på alle måter :icon_redface:

Skrevet

Jeg lot en hund være og en hund bli med. Schnauzeren som da var godt oppi årene og hadde bodd hele sitt liv i enebolig fikk være hos mamma. Hun er en ekstrem mammadalt, så det valget var forholdsvis enkelt selv om jeg betalte halve kjøpesummen. Cavalieren var kun min. Kun mitt ansvar, og jeg fikk henne med tanke på å ta henne med meg, så hun ble med. Slik jeg har bodd til nå hadde det nok fungert å ha med schnauzeren også og hun har vært endel på besøk både her og der jeg bodde før. Men likevel har hun det nok best hos mamma. Vurderte å hente schnauzeren da jeg mista cavalieren, men fant ut at det ikke var rettferdig å rive henne ut av vante omgivelser i en alder av 11 år fordi jeg trengte trøst.

Skrevet

Rusken ble med meg når jeg flyttet ut.

Men foreldrene mine stilte opp som hundepassere ( det gjør de forsatt ) så han var en del hjemme hos dem også.

Skrevet

Det var klart fra før vi kjøpte Lunah, at om jeg skulle ha hund, så skulle den være min, selvom det ble en familiehund, så skulle hun være med meg når jeg flytta.

Skrevet

Jeg tok ikke med meg hunden da jeg flyttet hjemmefra. Det var mye fordi vesla var veldig mye syk og veterinæren vi brukte der hjemme kunne hele helsehistorien hennes. Jeg valgte derfor å la mamma beholde vesla hos seg og dro heller hjem dit så ofte jeg kunne. Savnet henne konstant og hadde alltid lyst til å ta henne med når jeg dro tilbake til hybelen, men visste at hun hadde det bedre hjemme.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...