Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er egentlig faren ved inaktivitet?


Lockheed

Recommended Posts

Kom her om dagen i en diskusjon med en hundeeier som mente at det ikke gjorde noe om hunden ikke gikk mye turer annet enn for å få gjort fra seg osv.

Selv så satte jeg meg imot hans meninger, det har alltid ligget naturlig og ta flere turer daglig med hunden min , uansett vær. Han spurte meg hva som "liksom skulle være farlig med at en hund ligger å slapper av", her manglet jeg endel argumenter annet enn at den kom til å bli en lat feit sabb :icon_confused:

Så jeg lurer, hva er egentlig de negative sidene om hunden går lite turer? Jeg har ingen planer om å droppe turer selv, men det kunne vært intressant å vite litt mer om jeg skulle møte på samme fyren engang til, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går turer bare 2-4 ganger i uken, og det gjør jeg vel ene og alene for å bygge opp hundenes muskler, kondisjon og balanseevne + + Bikkjene mine får vel nok allikevel, med tanke på trening - kanskje dette også var tilfellet med denne hundeeieren?

Så lenge hunden(e) er fornøyd og ikke har problemer i forhold til inaktivitet, så spiller det jo ingen trille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund blir trent er etter min mening et argument for å gå lange turer ikke i mot.

Det er noe med at hunden skal få bevege seg naturlig for å bygge muskler og styrke skjelletet. Vet det er mange som ikke går tur med hundene fordi de trener de i aktiviteter som krever mye fysisk aktivitet og det er jeg veldig uenig i. Jeg går mange lange turer med mine hunder FORDI de blir trent i en hundesport som krever at de bruker hele kroppen. De bruker seg på en annen måte når de trener, selv mine som trener rundering og derfor får løpe i skogen. De skal ikke trimmes når de er i arbeid, de skal ha grunnlaget allerede før de arbeider. Loke har ryggproblemer og har derfor vært sykemeldt fra runderingstreningen siden i fjor sommer. Han har fint kunnet lekt med andre hunder i flere timer, men en økt med runderingstrening var gjerne nok til å få han til å halte i flere uker etterpå. Dette er da kanskje 4 slag ut i mykt terreng. Se for deg hvilken belastning en agilityhund får! Nei, slik jeg ser det finnes det ingen argumenter i mot å gå skikkelige turer, annet en rein latskap, men mange for :D Spesiellt for oss som vil ha hunder som varer lengre enn karrieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Som tidligere eier av HD-invalid har jeg lært MYE om viktigheten av å trene opp muskler i naturlig setting, i skog og mark. Man forebygger skader, noe som gjør hundholdet rimeligere, og forbedrer både din og hundens helse. Å kjøre hunden hardt i ALLE grener uten fysisk grunntrening er ikke veldig smart. Å gå i skogen eller fjellet forbedrer også hundens koordinasjon.

EDIT: Lange turer i skog og mark gjør underverker for både min og hundens psykiske helse og, kjenner jeg. Kjempedeilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helse og trivsel er to gode argumenter. :D

Veldig enig! En hund på tur er en lykkelig hund!

Passivitet gjør dessuten at muskler og beinmasse degenererer. Jeg har sett noen skremmende tall på dette når det gjelder mennesker. Utrivelig å tenke på at muskler og beinmasse rett og slett går til grunne der man ligger på sofaen (enten det gjelder to eller firbeinte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med hund dersom du ikke skal ta den med i skog og mark og kaste pinner og ball,å leke deg i gresset og være helt tulling...?Bli kjent med hunden og la hunden få utfolde seg.

Hva er vitsen om du ikke kan ta deg en skikkelig skog og fjelltur,ta med deg kamera og få tatt flotte bilder av den fine hunden?

Hvorfor skal hunden ligge å råtne på en sofa,og bli apatisk feit og kjedelig...?

Jeg trodde hele gleden med hund var å ha en turvenn og lekekompis,som du kan bruke til ulike ting og leke med..Selfølgelig er det også selskap i sofaen..og på en sløv dag hvor formen er lik en haug snåttepapir og melk og honning.

Men det er passe egoistisk og ha hund om du ikke lar den boltre seg i den frie natur ...

Er du så lat som menneske,så kommer du til å få helseproblemer eller et eller annet.I værste fall depresjoner.

En hund kan bli deprimert av et sånt kjedelig liv vil jeg tro..

Ut å bæsje og så rett inn igjen...det var det liksom..Huff..

...noen mennesker burdte bare hatt en bamse i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så fryktelig vanskelig å komme på gode argumenter for at en hund skal ut på tur? Det kommer jo selvfølgelig an på hva hunden gjør ellers, men hvis vi tar utgangspunkt i at den ikke gjør noe annet heller, er det jo rett og slett dyreplageri.

En hund som bare ligger og "later seg", vil få betraktelig redusert helse. Bare tenk på hvor dårlig det etterhvert vil stå til med hjerte og blodomløp. Og hvordan skal leddene holde hvis de ikke får noe muskulatur som støtter dem opp?

På mennesker har det vist seg at inaktivitet skaper depresjoner og at fysisk aktivitet har positiv effekt på mental helse. En hund som aldri gjør noen ting, må jo også bli ganske apatisk og/eller frustrert etterhvert? At en hund er i ro er på ingen måte et tegn på at den er fornøyd. Den har kanskje heller gitt opp? Kanskje er den i så dårlig form at den rett og slett ikke orker å gjøre noe?

Både hunder og mennesker er skapt for å bevege seg. Gjør vi ikke det, blir vi syke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hundekropp fungerer vel ikke optimalt hvis den ikke har noen muskler på kroppen til å hjelpe til å gjøre bevegelser og støtte opp? O.o

Jeg ser jo bare min lille sofahund som nå er på tur til å bli voksen at selv hun blir bra rastlaus hvis hun ikke får en ordentlig tur på et par dager. En ordentlig tur for oss er når hun får løpe løs (i langline) og være ute over 30min. og bevege seg fritt og mye i variert terreng, kose seg og bruke nesa. Hunder får mye tillitt til deg når dere går turer sammen, og det styrker båndet dere imellom. Og hunden blir glad av tur! Iallefall min hund er en lykkeligere hund når hun får brukt kroppen og nesa si i naturen og bare være et dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...