Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det ekleste du har spist?


MegaMarie

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det ekleste jeg har spist er fersk fiske hjerte. Det ble svelget rått, mens det enda dunket...

Kjempe herlig :rolleyes:

Skrevet
Det ekleste jeg har spist er fersk fiske hjerte. Det ble svelget rått, mens det enda dunket...

Kjempe herlig :rolleyes:

:ermm:

Frivillig?

Skrevet

Uff, fiske hjerte!!

Det ekkleste jeg har spist er plomme med larver i :ermm: heldigvis spiste jeg ikke larvene da.

Jeg tok et tygg av en plomme til desser (satt ved middags bordet med mamma og broren min som spiste feridg middagen). Så syns jeg jeg så noe som rørte seg i plommen, men jeg trodde det bare var saft som rant.

Så tok jeg et nytt tygg og så ned i plommen når jeg hadde tatt tygget og så larvene kravle rundt :P så løp jeg bort til vasken og spytta det ut.

Så så jeg larven ligge å rulle i vasken(baby larve altså ikke en sånn stor tykk feit en).

Mamma var så teit etter på: Du må ikke spytte i vasken der som vi vasker opp jern panner og sånt.

Jeg bare: Hva hadde du gjort da om du hadde spist noe med larver i.

Da svarte hun ikke.

Ellers så har jeg spist mygglet brød også. Syns det smakte ekkelt på skolen så jeg spiste ikke hele.

Trodde bare at det var noe av det som mamma hadde laget å sølt på skjærebrett.

Så kom jeg hjem å skulle lage en ny skive så så jeg at det var litt hvitt der(nylig begynt å mygle litt).

Skrevet

Gamalost. Smaker faktisk spy.

Servelat inneholder forresten ikke hjerne lenger. Den opprinnelige servelaten gjorde det, men ikke nå lenger.

Skrevet
:ermm:

Frivillig?

Veddemål :P

Servelat inneholder forresten ikke hjerne lenger. Den opprinnelige servelaten gjorde det, men ikke nå lenger.

Tjo, det var bra du sa!

Skrevet
Blåskjell og Bleksprut.. Måtte bare smake i Mallorca, men fysj! Ikke noe godt...

Hva!?

Bleksprut er jo kjempe godt!!

Jeg liker bedre dem som man får kjøpt i butikken da :closedeyes: , ikke like gode de på resturanger, men godt det også. :ermm:

Blåskjell suppe er også godt.

Skrevet

Jeg har sluttet å spise ekle ting jeg. Men når jeg var liten hadde jeg visst - til min mors store fortvilelse - en stor forkjærlighet for meitemark og marihøner. Vi snakker ikke sånn veldig liten altså, jeg var visst 4 -5 år før de fikk luket det av meg :ermm:

Skrevet

Hmm.. Jeg er superpicky når det gjelder ekle ingredienser (som hjerne, involler, øyne osv), men liker ganske mye, egentlig.. Jeg liker dog IKKE hvalkjøtt, og heller ikke blodige biffer (urk). Så da jeg fikk servert blodig hvalbiff var ikke det noen stor hit:p Fiskeboller har en grufull konsistens, samme med banan. Men det aller verste jeg vet er faktisk melk. *huff*

Skrevet
grufull konsistens, samme med banan.

:ermm:

Banan, som er så godt!

Men det aller verste jeg vet er faktisk melk. *huff*

Ja, den er jeg enig i. Veldig enig. Jeg klarer ikke å drikke en slurk med melk engang. Sist gang jeg klarte det var jeg vel seks år eller noe...

Soyapølser (sånne på hermetikkboks) er forresten veldig ekkelt, for det er så forferdelig tørt!

Guest Jonna
Skrevet
Jeg er veldig pinglete med mat...

Men det ekleste jeg har smakt er gravlaks...

Blåskjell og Bleksprut.. Måtte bare smake i Mallorca, men fysj! Ikke noe godt...

Okse tunge

Det ekleste jeg har spist er Joika-boller..

Det smakte fælt!

Begynner jeg å bli gammel eller noe :ermm: Alt det her er ting jeg er meget glad i! Bleksprut er noe av det beste jeg får.

... Jeg liker dog IKKE hvalkjøtt, og heller ikke blodige biffer (urk). Så da jeg fikk servert blodig hvalbiff var ikke det noen stor hit:p Men det aller verste jeg vet er faktisk melk. *huff*

Meget enig med deg på dette. Jeg er ikke noe glad i rødt kjøtt. Melk drikker jeg ikke med mindre det er mye sjololade i den.

Noe godis fra Kina/Japan som var laget av bla insekter :P

Samme har jeg gjort i Thailand. Desverre husker jeg verken konsistensen eller smaken :P *kremt* min tilstand var ikke helt ved det normale og det var langt på natt.

Skrevet
Begynner jeg å bli gammel eller noe :ermm: Alt det her er ting jeg er meget glad i!

Da er vi minst to gamlinger her! Oksetunge (med majones og sylteagurk...) - nam!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...