Gå til innhold
Hundesonen.no

ZooLac


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

En vennine av meg var til den lokale vetrinæren for å kjøpe ZooLack til meg (i tilfelle hun skulle bli dårlig i magen etter fødselen). Ute hos vetrinæren fikk hun beskjed om at dem ikke solgte det lengre pga dem mente det ikke fungerte. Dem mente at kun noen få som fikk det pga diare hadde det noen virkning på og det var så få at dem nesten lurte på om det var pga ZooLacken.

Defor har dem nå sluttet å selge den der.

(kan fortelle at dem i vinter hadde noen brutale runder med diare her i område så dem har solgt mye av det da)

Noen som har noen erfaringer med zoolack? Jeg har ikke kjøpt det tidligere og lurer nå på om jeg bare skal kjøpe en kartong Biola som jeg pleier å gjøre ved normal magesyke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Noen som har noen erfaringer med zoolack? Jeg har ikke kjøpt det tidligere og lurer nå på om jeg bare skal kjøpe en kartong Biola som jeg pleier å gjøre ved normal magesyke ;)

Ja

He he he he - jeg har funnet ut at det billigste alternativet for behandling av diare er Cultura, Kefir eller Biola - billigere og bedre faktisk.

Min mann ble "lurt" til å kjøpe Zoolac her i vinter når terrierdyret fikk omgangssyke - den kosta mer enn veterinærbesøket faktisk omtrent og funka ikke sånn overvettes bra - hun ble bra i magen når mor tok saken i egne hender og ga Cultura *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

ja da er jeg ikke helt alene om å sitte med den følesen. Tidligere har jeg holdt meg til biola/kefir o.l. Men jeg tenkte litt sånn "i tillfelle rottefelle".

Men da tar jeg turen til daglivaren istedet og kjøper Biola.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden min hadde parvo virus(!) for litt over 1 mnd siden. Da fikk han et par sprøyter hos veterinæren og levde på zoolac, ris og kefir i 2 uker. Jeg er helt sikker på at zoolacen hadde god virkning på han. Jeg kjøpte forresten den største tuben hos veterinæren (lurer på om den er 60 ml?), slik at jeg har det i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer med Zoolac er utelukkende positive, det har vært meget effektivt på næværende og tidligere hunder og katter (og kaniner!). Jeg synes også det er mye mer praktisk å ha Zoolac tilgjengelig enn Biola, mye pga at Zoolac'en har lengere holdbarhet men også fordi jeg synes det er mer effektivt på de små dyra jeg har per i dag.

I vinter gikk det ikke bare omgangssyke, det gikk også noen stygge magevirus -over hele landet. Når Zoolac (og forøvrig også surmelksprodukter) ikke virker er det snakk om virus eller bakterielle infeksjoner som trenger en mer effektiv og målrettet behandling som f.eks antibiotika. Da er f.eks Zoolac et meget viktig tilskudd til å bidra til å gjenopprette normal tarmflora, siden antibiotika også dreper de "snille" bakteriene. Uten tilførsel av "snille" bakterier vil rekreasjonstiden bli mye lengere. Zoolac har et meget høyt innhold av levende bakterier i konsentrert form, i motsetning til i Biola hvor bakteriene er utblandet i yoghurt. Jeg vil da tro at man trenger mye mer Biola enn Zoolac for å oppnå det samme bakterienivået?

Jeg har forøvrig en slags effektivitetsteori;

*størsteparten av de som bruker surmelksprodukter er mer av Den Gamle Skolen som er vant til å ordne det meste sjøl. Når hunden er dårlig i magen så har man sitt eget opplegg man følger til hunden har blitt bra igjen. Dette innebærer ofte faste før man gir lettfordøyelig mat iblandet surmelksprodukt i mindre porsjoner for å sakte stabilisere magen. Ved å gi lite, lettfordøyelig mat iblandet syrmelksprodukt jevnlig gjennom dagen vil magen få litt-og-litt å jobbe med, og bakteriene i surmelksproduktet vil sakte jobbe seg gjenom tarmen. Ved jevnlig tilførsel av surmelksprodukt, enten via mat eller som "mellommåltid", vil man hele tiden har en viss mengde av snille bakterier "på jobb" i tarmen.

Ergo er dette en metode som har god effekt på dårlige mager.

*størsteparten av de som bruker Zoolac er tilhengere av lettvinte løsninger. De forventer effektivitet. Her kjører man på dobbel dose første dag -som anbefalt på pakningen- og vanlig dose resten av dagene. Problemet her er nok ikke å følge doseringsanvisningen, men oppfølgningen...

-Noen gir en dose for dagen, eller kanskje to; morgen og kveld. I tillegg tenker de gjerne at med et slikt vidunderprodukt bør jo detta gå som smurt og fortsetter å fôre som vanlig...og pastaen drites ut igjen sammen med fôret mens tarmen blir ytterligere irritert. På den måten får ikke bakteriene jobbet, siden pastaen drites ut igjen ti minutter etter inntak. Dette er åpenbart en veldig lite effektiv metode, som jeg dessverre har inntrykk av at er svært utbredt...

-Noen tenker slik at når hunden omsider hviser tegn til bedring og avføringen synes å være tålelig fast så skal Zoolacbehandlingen avbrytes for man har hørt at man skal ikke overdrive bruken av "medisiner". Hunden får så tilbakefall, og det er på'n igjen... Lite effektivt og ikke særlig snilt mot hundemagen.

*Så har du de som gjør som de av Den Gamle Skolen -kanskje de er av DGS, men med sansen for det nye og moderne- som lar hunden faste før de gir lettfordøyelig mat og litt Zoolac jevnlig gjennom dagen for å la tarmen få lett arbeid og la en jevn strøm av bakterier få jobbe seg effektivt gjennom systemet. Dette er bare en variant av den gode, gamle dårlig-mage-dietten, og har samme gode effekt på magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

..........ok - dere som reklamerer for dyre Zoolac - har dere forsøkt den billigere varianten BIOLA eller KEFIR/Cultura???

Jeg bare spør, for det har akkurat samme virkning - og de fleste hunder gulper det i seg som snadder ......... og det koster ikke halvparten engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille valp hadde magevirus rundt nyttår. Ga henne da - etter råd fra Belgerpia - cultura og hun kom seg utrolig raskt etter noen få sprøytekanyler (hun måtte tvansgfòres). Tror neppe jeg kommer til å ile til vetten for å kjøpe zoolac etter den erfaringen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har i alle fall Biola løst sånne problemer - raskt, billig og effektivt. Tinka liker det veldig godt (evt går det vel an å kjøpe med bringebærsmak eller noe sånt, om hunden er litt "sær" (eller kanskje det er mer sært å ha en hund som er så glad i blåbær og bringebær at hun plukker det fra busk/lyng selv?)). Har aldri hatt behov for noe annet (og dyrt!) fra veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden spørsmålet var om zoolac virker - JA. Definitivt. Om biola/kefir fungerer like bra? Det vet jeg ikke. Men å slutte å selge zoolac fordi det angivelig ikke virker blir ihvertfall ikke riktig, uansett om kefir fungerer like bra.

Zoolac har lang holdbarhetstid, og kan holdes tilgjengelig hele tiden, biola/kefir er mer tungvindt på den måten.

Angående faste vs. zoolac - minsten gikk gjennom en "verden er til for å spises"-periode, og klarte å lure i seg alt mulig rart (pels var imidlertid hovedsynderen, og det skapte selvsagt problemer å ha tarmen full i pels) - jeg fulgte rådene om faste og så skånekost, og det fungerte greit - problemet var at dette tok tid, og faste og næringsfattig mat er ikke veldig gunstig for en valp i vekst. Etter noen hyppige episoder var han faktisk alt for tynn, fordi jeg ikke fikk i han skikkelig med mat (måtte jo faste og spise skånemat stadig vekk) - og kjøpte da zoolac. Jeg ga magen litt fred, og så en god dose zoolac oppi litt skånekost. Jeg kunne gi skikkelig mat allerede dagen etter, da med zoolac i selvsagt - det ga jeg til hvert måltid en stund ETTER at magen var fin igjen (jeg er ikke dummere enn det).

Min erfaring er altså at zoolac fungerer aldeles utmerket, men jeg tror ikke det er så veldig lurt å tro at det løser alle problemer. Jeg tror også at det ikke hadde fungert like bra om jeg hadde fôret som vanlig, men med zoolac i tillegg - magen bør få litt ro (zoolacen gjør at den nødvendige rotiden blir mindre).

Om jeg hadde byttet ut zoolacen med biola eller kefir, hadde det kanskje fungert like bra, ikke vet jeg. Men jeg blir sur om zoolac plutselig forsvinner altså - for jeg gidder ikke kjøpe og kaste en haug med kefir for å ha i bakhånd hele tiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er også at Zoolac virker. Bruker også biola/cultura, men til små valper synes jeg det er enklere å bruke zoolac. Og alle hundene liker det!

Det blir mye svinn hvis man skal ha biola/cultura i konstant beredskap, men zoolac holder seg lenge og skal oppbevares i romtemperatur.

Har også sett at der biola/cultura ikke gir rask virkning, så hjelper zoolac.

Har alltid zoolac og optima hudspray..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd Zoolac en gang i forbindelse med magetrøbbel og det fungerte.

Men skal prøve Cultura neste gang.

På jakt har jeg alltid med meg Zoolac i førstehjelps skrinet. Er liksom litt lettere å ha med seg enn en kartong melk inn på fjellet ....he he he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror det er forsket på Zoolac

Det er visst slik at noen hunder rett og slett ikke reagerer på dette, da kroppen syns det er helt "normalt" (om jeg skal si det slik)

Så hos noen hunder funker det egentlig best med cultura, andre trenger Zoolack fordi Cultura/biola er helt "normalt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greia med det som tidligere var Zoolac (nå har de et nytt produkt som heter et eller annet på P tror jeg) er at mengden gode bakterier er vel mye større enn i Biola o.l produkter. Det er jo heller ikke alle hunder som tåler melkeprodukter.

Jeg har hund som tåler melkeprodukter og han har fått "billigvarianten" ved lettere mageproblemer, men jeg ser helt klart at Zoolac-varianten har funket bedre og raskere i de tilfellene der det har vært litt større mage/diare-problemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...