Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


ellish

Recommended Posts

Jeg blir ofte litt "mobbet" fordi hunden vår elsker å sove i sengene våre. Helst under dyna med hodet på puta :baby: Syntes ikke dette er noe problem i det hele tatt? Greit nok det blir en del hvite hundehår (bruker ikke sort sengetøy lenger nei!:D) Men utenom det syntes jeg bare det er koselig å våkne opp med armene rundt "Bamsen" min!

Nå har jeg hørt fra flere at hunden ikke skal ligge i senga "Huff nei, tenk på alle de bakteriene da?! :shocked:) sier de.. Skifter jo sengetøy ofte og hadde ikke akkurat skaffet meg hund om jeg var redd for hundebakterier?? Hva mener dere? Argumenter mot og for sengeligging? :P

post-1800-1172698469_thumb.jpg

Tror ikke jeg klarer å jage denne prinsen ut av senga nei.. :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Det finnes da vel ikke noen gode argumenter MOT å ha hunden i sengen vel? :baby:

Argumenter for: det er koselig, de er gode fotvarmere, de er flokkdyr og trives veldig godt å ligge i hauger med flokken sin, det er sikkert godt for hjertet når det faktisk er målbart at man roer seg når man klapper dyrene - tenk når de ligger så tett som oppi sengen da :baby: Man er ikke ensom om samboer er bortreist eller på nattearbeid (eller man rett og slett er singel). Og det er jo bare kos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier ikke ha hundene i sengen når begge to er hjemme.... men som Betty sier... jeg må jo bare innrømme at når samboer er på reise så har jeg dem alle tre i sengen. Koselig med selskap og jeg merker på dem at de virkelig nyter det!

En annen confession, lille blå valpen min Zima har fått lov å sove litt i sengen selv om vi begge er hjemme.... ingenting er som rask valpepust, myk valpepels og valpemage lukt når man legger seg om kvelden :baby:

De er ganske kjappe med å hoppe opp i gjestesengen når jeg sitter på datarommet også :baby:

EnyaogMalaisenga.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode argumenter! :baby:

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Hehe jo jeg har jo bakterie fobi da! :baby: Var vel egentlig en av grunnene til at vi skaffet oss hund, litt terapi :P Så nei, jeg føler ikke Tassen er noe "skitten" litt naivt kanskje, men har hele tiden vært vant til å ha ham i senga og med overalt så føler ikke det er noe problem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Dette er grunnene til at min nåværende hund ikke skulle i senga, min forrige hund var skikkelig dronning av dobbeltsenga, så jeg skulle nå la hunden ligge på gulvet.

Hver kveld legger han seg fint i senga si, jeg ser aldri han gå opp i min seng (og merker det heller aldri). Om vi har hunder på besøk og de prøver seg på å gå opp i senga, får de passet påskrevet, senga er nemlig hundefri sone... Derfor undrer jeg meg hvorfor jeg hver morgen våkner med en hund i fotenden (han ligger alltid helt rolig, og åler seg forsiktig ned når han merker det begynner å bli liv) og hvorfor soveromsdøra som jeg lukker hver dag, alltid står oppe og senga er varm når jeg kommer hjem fra jobb....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Haha.... Kjenner meg alt for godt igjen! Det er jo dette som er noe av det koselige :baby: Må innrømme at jeg er sliten etter å ha ligget i en rar stilling hele natten og i tillegg våkne av grusom snorking stadigvekk, men LITT koselig er det jo :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Tassa i sengen. Nå som hun røyter endel, er det ikke noe kjekt <_< Jeg er fast bestemt på at valpen (Gobben har heller ikke lov :baby:) ikke skal lære seg å ligge i sengen. Tror Tassa blir den siste (sier jeg nå :baby: ) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins uendelig mange argumenter imot å ha hunden i senga, men det som betyr noe er vel hva som veier mest for DEG, det finnes ingen universalregel som sier at hund i senga = forbudt.

Hvis DU syns det er verdt det, så er det verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så koselig å sove med Mike ved siden av meg i senga, samboeren syns også det er greit, hvis han ligger stille da :rolleyes:

Jeg legger meg alltid litt før samboeren for da er det kosestund jeg og Mike skal ha, og jeg vet at han setter pris på det, får når klokken begynner å nærme seg 21:00, så begynner han å pipe og se på meg og titte på soverommet. Han ligger alltid under dyna sammen meg og har hodet på puta, og keg ligger å holder rundt han hele natta, finnes ikke no mer koselig enn det :baby:

Når vi passer f.eks oppdretteren sine hunder, så får de også en plass i senga.. kall meg gjerne gal, men jeg får ikke sove uten de dyra i senga :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hundene i senga, trolig pga størrelsen og pelsen. Men jeg må si at der man gjerne ligger litt tynnere kledd syns jeg det er litt "ekkelt" å ha våre pelskledde venner, enten det er hunder, katter eller kaniner :baby:

Når jeg tenker på hva hundene tråkker i ute, uten å kunne ta av seg skoene syns jeg ikke det høres særlig hygienisk ut.

Hvis jeg skulle hatt en hårball i senga (hund) :baby: Hadde det nok kun vært når sengetøyet evt. skulle skiftes i nær fremtid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt koselig å ha en hund i senga, kanskje ikke like kult den dagen han har gjørme til langt over øra. Men da får man bare unngå det rommet til man har dusja hunden :baby:

Men nå har jeg en hund som ikke alltid vil ligge i senga når andre ligger der, og blir bare grinete om man beveger seg. Men noen ganger nå kommer han opp i senga å legger seg der. (spes denne tiden når det raser snø fra taket). Rare gutten min.

men alle hunder i mitt hus skal nok få lov til å være i senga. Mulig det er uhygiensik, men er det ike litt sunt det da? :baby:

Neida, men det er opp til hver enkelt. Det er DU som bestemmer om DIN hund skal få lov til å være i senga. Men skal den ikke ha lov, så må du være konsekvent på dette helt fra den er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er sengen eierens plass, så hunden må holde seg unna. Hunden hadde tatt mye plass, og det hadde blitt varmt, og hårete og stikkende og luktet stygt etter en stund. Nei, hunden ligger i sin seng, og vil jeg kose legger jeg meg på gulvet sammen med voffsen istedet. Soverommet vårt er hundefri sone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Kunne ikke sagt det bedre selv!

3 belgere blir litt for mye å ha i senga da det ofte ligger 2 barn der også i tillegg til oss voksne.

Nei mine hunder får vakkert ligge på golvet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har til og med klart kuststykket å få mine foreldre til å la henne sove i deres seng. Hun har vært med dem på hytta en uke nå og de første nettene prøvde de å ha henne først på kjøkkenet, så i nabosoverommet så på gulvet på deres soverom. Nå er det rett opp i senga og under dyna når de legger seg :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly satt ord på det jeg mener.. :baby: Her i huset er (som regel) ikke hunden i senga, av mange av de samme grunnene som Molly beskriver.

Men dersom jeg er alene hjemme en natt kan det være jeg tillater det for selskapets skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærte hunden fra han var liten å bare komme opp i sengen om han ble invitert og kun for å kose. Etter en stund med samboer som jobber i nordsjøen, blir han faktisk fornærmet om han ikke får ligge i sengen. har vel brelt han litt vekk når det er kun meg og han i 2 uker. Men han legger seg fint på min side, så det plager ikke gubben (han vil overhodet ikke ha hunden oppi). Resultatet er at beina mine ligger krøllet og får ikke strekt meg skikkelig ut. Noen ganger er eg heldig, da tar hunden siden, ytterst på sengen så eg kan ligge skrått, men utstrakt. Heheh, merkelig ka vi godtar av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid synes det har vært litt trist at Loke ikke vil sove i senga. Jeg er bokstavelig talt oppvokst med dyr i senga og sover dårlig uten. Nå ligger stort sett kattene der men det er liksom ekstra koselig med hund synes jeg. Når Lyra kom var gleden stor over at hun sov helt inntil meg (og gjerne oppå hodet mitt) hele natten igjenom. Men etterhvert som hun vokser til så ser det ut til at hun blir en dårlig sengevarmer hun og. Nå legger hun seg i motsatt ende av dobbeltsenga og hun ligger like gjerne på sofaen i stua store deler av natten. Den siste timen før vi står opp pleier hun å komme inn under dynen og legge hodet på armen min men i det siste har det hendt hun helt har glemt det :baby:

Må få meg mynde jeg tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...