Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


ellish

Recommended Posts

Jeg blir ofte litt "mobbet" fordi hunden vår elsker å sove i sengene våre. Helst under dyna med hodet på puta :baby: Syntes ikke dette er noe problem i det hele tatt? Greit nok det blir en del hvite hundehår (bruker ikke sort sengetøy lenger nei!:D) Men utenom det syntes jeg bare det er koselig å våkne opp med armene rundt "Bamsen" min!

Nå har jeg hørt fra flere at hunden ikke skal ligge i senga "Huff nei, tenk på alle de bakteriene da?! :shocked:) sier de.. Skifter jo sengetøy ofte og hadde ikke akkurat skaffet meg hund om jeg var redd for hundebakterier?? Hva mener dere? Argumenter mot og for sengeligging? :P

post-1800-1172698469_thumb.jpg

Tror ikke jeg klarer å jage denne prinsen ut av senga nei.. :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Det finnes da vel ikke noen gode argumenter MOT å ha hunden i sengen vel? :baby:

Argumenter for: det er koselig, de er gode fotvarmere, de er flokkdyr og trives veldig godt å ligge i hauger med flokken sin, det er sikkert godt for hjertet når det faktisk er målbart at man roer seg når man klapper dyrene - tenk når de ligger så tett som oppi sengen da :baby: Man er ikke ensom om samboer er bortreist eller på nattearbeid (eller man rett og slett er singel). Og det er jo bare kos :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pleier ikke ha hundene i sengen når begge to er hjemme.... men som Betty sier... jeg må jo bare innrømme at når samboer er på reise så har jeg dem alle tre i sengen. Koselig med selskap og jeg merker på dem at de virkelig nyter det!

En annen confession, lille blå valpen min Zima har fått lov å sove litt i sengen selv om vi begge er hjemme.... ingenting er som rask valpepust, myk valpepels og valpemage lukt når man legger seg om kvelden :baby:

De er ganske kjappe med å hoppe opp i gjestesengen når jeg sitter på datarommet også :baby:

EnyaogMalaisenga.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode argumenter! :baby:

Trodde du hata bakterier!

Jeg liker å ha hunden i senga når jeg selv vil, ikke når han vil. Han får ikke være der mer enn kanskje 1 gang i uka, men så sover han jo i senga mi når jeg er borte <_< men jeg legger en voks duk over så ikke det kommer så mye dritt i senga. Jeg liker ikke å sove i sand! Liker heller ikke å ha smuler i senga. Ellers synest jeg det er veldig koselig med hund i senga, men det følger MYE dritt og bakterier som vi ikke ser med i pelsen!

Hehe jo jeg har jo bakterie fobi da! :baby: Var vel egentlig en av grunnene til at vi skaffet oss hund, litt terapi :P Så nei, jeg føler ikke Tassen er noe "skitten" litt naivt kanskje, men har hele tiden vært vant til å ha ham i senga og med overalt så føler ikke det er noe problem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Dette er grunnene til at min nåværende hund ikke skulle i senga, min forrige hund var skikkelig dronning av dobbeltsenga, så jeg skulle nå la hunden ligge på gulvet.

Hver kveld legger han seg fint i senga si, jeg ser aldri han gå opp i min seng (og merker det heller aldri). Om vi har hunder på besøk og de prøver seg på å gå opp i senga, får de passet påskrevet, senga er nemlig hundefri sone... Derfor undrer jeg meg hvorfor jeg hver morgen våkner med en hund i fotenden (han ligger alltid helt rolig, og åler seg forsiktig ned når han merker det begynner å bli liv) og hvorfor soveromsdøra som jeg lukker hver dag, alltid står oppe og senga er varm når jeg kommer hjem fra jobb....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Haha.... Kjenner meg alt for godt igjen! Det er jo dette som er noe av det koselige :baby: Må innrømme at jeg er sliten etter å ha ligget i en rar stilling hele natten og i tillegg våkne av grusom snorking stadigvekk, men LITT koselig er det jo :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Tassa i sengen. Nå som hun røyter endel, er det ikke noe kjekt <_< Jeg er fast bestemt på at valpen (Gobben har heller ikke lov :baby:) ikke skal lære seg å ligge i sengen. Tror Tassa blir den siste (sier jeg nå :baby: ) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins uendelig mange argumenter imot å ha hunden i senga, men det som betyr noe er vel hva som veier mest for DEG, det finnes ingen universalregel som sier at hund i senga = forbudt.

Hvis DU syns det er verdt det, så er det verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så koselig å sove med Mike ved siden av meg i senga, samboeren syns også det er greit, hvis han ligger stille da :rolleyes:

Jeg legger meg alltid litt før samboeren for da er det kosestund jeg og Mike skal ha, og jeg vet at han setter pris på det, får når klokken begynner å nærme seg 21:00, så begynner han å pipe og se på meg og titte på soverommet. Han ligger alltid under dyna sammen meg og har hodet på puta, og keg ligger å holder rundt han hele natta, finnes ikke no mer koselig enn det :baby:

Når vi passer f.eks oppdretteren sine hunder, så får de også en plass i senga.. kall meg gjerne gal, men jeg får ikke sove uten de dyra i senga :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke hundene i senga, trolig pga størrelsen og pelsen. Men jeg må si at der man gjerne ligger litt tynnere kledd syns jeg det er litt "ekkelt" å ha våre pelskledde venner, enten det er hunder, katter eller kaniner :baby:

Når jeg tenker på hva hundene tråkker i ute, uten å kunne ta av seg skoene syns jeg ikke det høres særlig hygienisk ut.

Hvis jeg skulle hatt en hårball i senga (hund) :baby: Hadde det nok kun vært når sengetøyet evt. skulle skiftes i nær fremtid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt koselig å ha en hund i senga, kanskje ikke like kult den dagen han har gjørme til langt over øra. Men da får man bare unngå det rommet til man har dusja hunden :baby:

Men nå har jeg en hund som ikke alltid vil ligge i senga når andre ligger der, og blir bare grinete om man beveger seg. Men noen ganger nå kommer han opp i senga å legger seg der. (spes denne tiden når det raser snø fra taket). Rare gutten min.

men alle hunder i mitt hus skal nok få lov til å være i senga. Mulig det er uhygiensik, men er det ike litt sunt det da? :baby:

Neida, men det er opp til hver enkelt. Det er DU som bestemmer om DIN hund skal få lov til å være i senga. Men skal den ikke ha lov, så må du være konsekvent på dette helt fra den er valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er sengen eierens plass, så hunden må holde seg unna. Hunden hadde tatt mye plass, og det hadde blitt varmt, og hårete og stikkende og luktet stygt etter en stund. Nei, hunden ligger i sin seng, og vil jeg kose legger jeg meg på gulvet sammen med voffsen istedet. Soverommet vårt er hundefri sone.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode grunner for å ikke ha hund i senga:

- drar med seg mye rusk og rask (og levende småkryp evt.)

- hårete sengetøy

- en hund som breier seg og dytter deg ytterst i senga

- du våkner med hundepoter i fjeset

- de ligger oppå dyna, sånn at du selv blir liggende i en "tvangstrøye"

- du våkner i de mest forkrøplete stillinger fordi bikkja umerkelig har flyttet seg, og du like umerkelig viker plass for at droget skal få den beste plassen i senga.

- den snorker når den ligger på ryggen

- den bryr seg ikke om hvilken del av seg som er nærmest ansiktet ditt.

- de skal helst ligge inntil, når du i søvne flytter deg vekk, kommer de etter og du ender på den tidligere nevnte ytterkanten uten både pute og dyne

Kunne ikke sagt det bedre selv!

3 belgere blir litt for mye å ha i senga da det ofte ligger 2 barn der også i tillegg til oss voksne.

Nei mine hunder får vakkert ligge på golvet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har til og med klart kuststykket å få mine foreldre til å la henne sove i deres seng. Hun har vært med dem på hytta en uke nå og de første nettene prøvde de å ha henne først på kjøkkenet, så i nabosoverommet så på gulvet på deres soverom. Nå er det rett opp i senga og under dyna når de legger seg :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly satt ord på det jeg mener.. :baby: Her i huset er (som regel) ikke hunden i senga, av mange av de samme grunnene som Molly beskriver.

Men dersom jeg er alene hjemme en natt kan det være jeg tillater det for selskapets skyld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lærte hunden fra han var liten å bare komme opp i sengen om han ble invitert og kun for å kose. Etter en stund med samboer som jobber i nordsjøen, blir han faktisk fornærmet om han ikke får ligge i sengen. har vel brelt han litt vekk når det er kun meg og han i 2 uker. Men han legger seg fint på min side, så det plager ikke gubben (han vil overhodet ikke ha hunden oppi). Resultatet er at beina mine ligger krøllet og får ikke strekt meg skikkelig ut. Noen ganger er eg heldig, da tar hunden siden, ytterst på sengen så eg kan ligge skrått, men utstrakt. Heheh, merkelig ka vi godtar av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid synes det har vært litt trist at Loke ikke vil sove i senga. Jeg er bokstavelig talt oppvokst med dyr i senga og sover dårlig uten. Nå ligger stort sett kattene der men det er liksom ekstra koselig med hund synes jeg. Når Lyra kom var gleden stor over at hun sov helt inntil meg (og gjerne oppå hodet mitt) hele natten igjenom. Men etterhvert som hun vokser til så ser det ut til at hun blir en dårlig sengevarmer hun og. Nå legger hun seg i motsatt ende av dobbeltsenga og hun ligger like gjerne på sofaen i stua store deler av natten. Den siste timen før vi står opp pleier hun å komme inn under dynen og legge hodet på armen min men i det siste har det hendt hun helt har glemt det :baby:

Må få meg mynde jeg tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...