Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

og her i huset så er det blitt veldig tydelig at det bor hund nå pga lukta...

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter….. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Skrevet

Med andre ord er det høyst variabelt.

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende - f.eks om man ønsker en hund som ganske intenst er en solens lykkestråle mot alt som lever på jorda eller en hund som er veldig sterk i kroppen og som kan være veldig sta og dermed tung å manøvrere rundt (eksempel: jeg har trent for lite passering med hunden min så hun legger seg ned og logrer når hun ser andre hunder. det er ikke bare å "dra henne med seg", da hun er utrolig bakketung).

Skrevet

 

Og vi kan konkludere med at av alle ting som er viktig eller ei ifht valg av rase, så ville jeg ikke latt "frykt for mye hundelukt" avgjøre om man går for en labrador eller ikke. Det er mye, mye annet som heller bør være avgjørende

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Skrevet

Labrador lukter i hvert fall mye mer enn setter.. Min setter-tispe lukter det lite av, og samme merker jeg hos de andre jeg omgås som har settere - opptil 6 − 10 i huset. De lukter lite. Labrador derimot merker jeg derimot godt selv - både da jeg hadde selv, og min brors.

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..
Skrevet

Virkelig? De setterne jeg kjenner lukter mye mer enn de labbene jeg kjenner. Jeg er veldig enig med Kanger, jeg tror det er veldig individuelt hvilke hunder som lukter. Som sagt, Luna bader MYE ute, og hun har ikke sånn ekkel "våt hund"-lukt som Grossern vår hadde. Jeg synes ikke Luna lukter vondt i det hele tatt, jeg. Setterne som bader derimot..

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Skrevet

Der er nok også forskjell på tisper og hannhunder.

Det tror jeg du har helt rett i :) Når du nevner det, så kjenner jeg egentlig bare hannsettere, med unntak av to gordon som er tisper. Synes ikke Gordontispene lukter like ille som de irske hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

Jeg har hatt flere labber og har vokst opp med bla a golden, mine erfaringer er at golden stinker mye mer, spesielt om pelsstellet ikke er helt adekvat. Man kan uansett ikke stole på personlige anekdoter fra hundeiere da det er like stor forskjell på hunder som på mennesker.

Fettlaget i pelsen varierer fra rase til rase og selvfølgelig også innad i labradorfamilien. Det lukter mer hund om man har en labrador kontra en kinesisk nakenhund ja, men ærlig talt; ønsker man seg en hund eller ønsker man seg en utstillingsdukke som bæsjer babyrosa skyer? Da får man skaffe seg en vedlikeholdsfri luktfri hund som man kan vise frem i vesken sin. Jeg elsker å ha en labrador i hus, og jeg hadde fortsatt hatt det om han luktet 20 ganger mer.

Sammenlign det litt med oss; gammel, sur svette stinker det også ;-)

Skrevet

Det tviler jeg sterkt på også, men det er da individuelle forskjeller innenfor raser også?

Jeg har f.eks. to malamuter. Den ene lukter skikkelig hund, den andre gjør ikke det. De fòres likt, bor likt og stelles likt.

Poenget er at ikke alle retrievere lukter vondt.

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Man må huske på at det er forskjellig hva vi karakteriserer som mye eller lite hundelukt. Mye lukt for meg som er vant til DP, DSG og whippetblandinger, er sikkert noe helt annet enn den som er vant til spaniels, settere o.l.

Definitivt. :)

Om man som ny eier er redd for eventuell lukt, så er det jo ikke verre enn å bare oppsøke oppdretter eller noen andre med den aktuelle rasen. Så finner man kjapt ut om dette er et problem eller ei :)

Guest Bølla
Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Skrevet

Jeg er helt enig i at mange labber, og andre med tykk/tett pels, stinker. MEN opplever at det alltid henger sammen med foring, tannhygiene og ikke minst pelsstell! Selv bader jeg min ofte (men meget sjelden med shampo), holder ørene rene og børster et par ganger i uka. Da lukter han likevel mer hund enn whippeten, men veldig lite. Langt i fra slik at man må vaske seg etter å ha kost på han, liksom.

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Er noe ala det samme som jeg sier :ahappy: Aussier er supre, men det er noe med disse labradorene :wub:

Skrevet

Det er nok helt klart også individuelle forskjeller. Men når man snakker om en rase må man nesten ta gruppen som helhet, og man kjøper seg ikke en retriever om man ikke syns det er greit med hundelukt.

Til det siste der, jeg har da aldri sakt at alle retrievere lukter vondt? Det er stor forskjell på å lukte vondt, og på å lukte hund. :)

Ja, er nok smart å ikke velge retriever (og en god del andre hundetyper) om man ikke trives med hundelukt.

Beklager, meg som skrev litt fort. Lukter hund, ikke vondt :)

Skrevet

Jeg ønsker meg(om lenge) en hund som er så lik staffen som mulig uten ekstremt stor sannsynlighet for samkjønnsaggressjon, så nei, lukta har ikke all verden å si, men etter hva jeg har lest på div forum kan det virke som om labradoren virkelig STINKER, da må jeg innrømme at det har litt å si. Men jeg sitter med et litt annet inntrykk etter å ha fått svar fra labradoreierne her :)

Jeg synes ofte det lukter litt hund av hunder jeg ikke bor med, og det er mye mulig andre synes min hund lukter hund selvom jeg synes han lukter godt, det viktigste er at det er en lukt jeg blir vant med og som blir "hunden sin" uten at det stinker, haha :)

De eneste av mine hunder som har luktet skikkelig våt hund, er schæferne. Ikke Labradoren, og ikke Cane Corso. Labradoren lukter fint lite i forhold til mange hunder..men det kan hende det er individforskjeller her altså. De røyter mye, det er sant!

Skrevet

Jeg må bare tilføye litt labradorlove til tråden her. Jeg møtte en eldre kvinne med en vakker hannlabbe i dag. Hun hadde hatt hund i over 40 år, og hadde alltid sagt at "nei, hun skulle aldri ha en labrador - disse kjedelige matvrakene som alle har" (det var nok før i tiden). Omstendighetene hadde gjort at hun fikk en hannlabbe i hus og hun hadde aldri kost seg så mye med en hund og hundelivet generelt. "Jeg hadde aldri trodd at det var så mye glede i å eie en labrador og jeg angrer på at jeg ikke fant dette ut før nå! Det er jo verdens beste hunder!"

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner meg godt igjen i alt du sier her :)

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

  • Like 2
Skrevet

Jeg og. Jeg gikk for Labrador fordi jeg ville ha en rolig, stabil og grei hund som førstegangshund. Før har jeg tenkt at de var så vanlige og daffe, men etter at jeg fikk en selv og fikk mer erfaring med andres Labber, så har jeg innsett at de er absolutt det motsatte. Jeg har fått en veldig grei og stabil hund, men hun er absolutt ikke rolig :P Hun er overalt og veldig gira ute, med på absolutt alt. Heldigvis for meg som ble så interessert i hundesport :ahappy: Labber er alt annet enn feite, illeluktende sofagriser som mange skal ha det til. De er veldig, veldig, veldig undervurderte.

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Skrevet

Jeg syns de er veldig undervurderte. Spesielt mtp energinivå og hvor særdeles energiske og aktive de er som unghunder. Noen i en slik grad at det virkelig "koker" mye av tiden. Og derfor er jeg skeptisk til å anbefale labrador "over en lav sko" til alle som har lyst på "en stabil familiehund". For vel er de fleste stabile og greie. Men de er IKKE hunder for de som ikke vil være aktive eller som ikke takler en veldig energisk hund.

Og det mest tragiske jeg ser er labber som er ungdommelig energiske i hodet, men hemmet av stor og tung kropp med altfor korte ben under….

Helt enig. Jeg anbefaler ikke Labbe til de som vil ha en rolig familiehund, kun de som vil ha en aktiv familiehund. Som du sier så er de veldig aktive som unge, men også som voksne. Jeg har sett mange som sliter med å holde energien i sjakk, spesielt en tispe jeg kjenner er grusom i møtesituasjoner. Hun har så lyst til å hilse og hun er så energisk at de nesten ikke klarer å holde henne igjen :P Det som er tragisk er at sånn oppførsel ikke trenes på, men straffes. De er jo bare hypersosiale av natur.

Det siste er jeg helt enig i..

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Vet ikke for rasen som helhet, men de hannene jeg kjenner, er RAM på å stikke av etter tisper. Og min brors hund, som jeg tror er ganske gjennomsnittlig "vanlig labbegutt", markerer også inne i huset mitt når de er på besøk…han koker litt over med alle tispene som bor her.

Skrevet

Dette med overdreven kjønnsdrift hos hanner, er det like vanlig/uvanlig på jaktlinjer som på utstillingslinjer?

Så vidt jeg har skjønt, er det ikke det. På jaktlinjer er det visst færre/mindre av det.

  • Like 1
Skrevet

Synes jeg merker en liten trend her inne på Hundesonen at labradorer anbefales oftere og at flere har lyst på labradorer. Kanskje de er på oppsving hos mer engasjerte hundefolk? Og ikke minst at det spørres etter mer sundt konstruerte individer.

Noen som vet hvordan det står til med kjønnsdriften på hannene? Er det fortsatt like stort problem med overdreven kjønnsdrift og riing?

Ikke hos min, ihvertfall. Men han er jo bare en av mange. Sånt ligger sikkert også til linjene. Vet at hannene i slekta hans heller ikke har overdreven kjønnsdrift. Riing/jokking har min aldri gjort, han stikker aldri av, og kan fint trene i nærheten av løpetisper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...