Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

Interessat og festlig å lese. Utrolig hvor delte meninger folk kan ha. Men det gjør det jo desto artigere å høre på.

Anyway, Jeg er ganske enig med Marthe og Emilie her. (så da slipper jeg å debatere så mye her. ler)

Jeg personlig liker CM veldig godt, og det hadde vært spennende å latt han se på hunden min (ikke det at jeg har en problem hund da, men alikevel mye man kunne ha fått tips om), og det hadde vært utrolig å vært på senteret hans og fått mange nyttige tips. Desverre er det begrenset tid på tv, og det er mye jeg ville ha spurt han om.

Om jeg ikke er 100% enig i alt han gjør, så er jeg sikkert 90. Men det finnes også mange andre dyktige hundefolk, så man følger jo ikke nødvendigvis alt slavisk fra en person. Man gjør jo det man føler er riktig. Litt tips her og litt tips der.

Syns mange overdriver svært her i denne tråden, ja nesten sånn at det blir festlig. :)

Må egentlig bare si meg helt enig med Djervkvinnen, hun har fått sagt det jeg mener.

Dessuten, når skal 'folk' innse at en enkelt treningsmetode ikke er fasiten til samtlige hunder?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar
Dessuten, når skal 'folk' innse at en enkelt treningsmetode ikke er fasiten til samtlige hunder?!

Du, egentlig så..jo. Det er faktisk så enkelt som at klarer du ikke å belønne hunden, så får du heller ikke lært den noe. Dette enkle prinsippet gjelder for allt med ryggrad og som lever. Dette er urprinsippet for allt levende på jorden.

Det er altså kun det som hunden finner lønnsomt som fører til læring.dvs endring av atferd. Intet annet.

Straff derimot, kan føre til skader, skader fører til at man ikke får i seg mat, ergo vil et dyr som har slått seg når det f.eks hopper over et gjerde, hoppe høyere neste gang - eller la det være. Straff er et langt mer effektivt læremiddel enn hva "belønning" er, man dør ikke av sult av å hoppe over et måltid eller tre..
Nei det er ikke tull det jeg sier. Men rett og slett slik det faktisk er. Jeg sa jeg satte det på spissen for å belyse det og nei, du dør ikke av av å hoppe over et måltid eller to. Men ja du dør om du slutter å spise. Der har du ytterpunktene. Men tendensen er klar hele veien, bare belønningen er stooor nok, plasker man gjennom vanndammen.

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke tull det jeg sier. Men rett og slett slik det faktisk er. Jeg sa jeg satte det på spissen for å belyse det og nei, du dør ikke av av å hoppe over et måltid eller to. Men ja du dør om du slutter å spise. Der har du ytterpunktene. Men tendensen er klar hele veien, bare belønningen er stooor nok, plasker man gjennom vanndammen.

Og om straffen er hard nok, så dropper du å spise (ihvertfall det man blir straffet for) - det er derfor strømming funker på sauereinhetskurs..

Og jo, det er bare tull av deg å si at belønning funker bedre enn straff, for det er fint lite du lærer så fort av som å få deg en karamell. Hvorvidt det er humant og nødvendig, er en helt annen sak.. Men ikke si at belønning er mer effektivt enn straff, for det er det ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om straffen er hard nok, så dropper du å spise (ihvertfall det man blir straffet for) - det er derfor strømming funker på sauereinhetskurs..

Og jo, det er bare tull av deg å si at belønning funker bedre enn straff, for det er fint lite du lærer så fort av som å få deg en karamell. Hvorvidt det er humant og nødvendig, er en helt annen sak.. Men ikke si at belønning er mer effektivt enn straff, for det er det ikke..

Smarting, det er bra du finner ut av det. Ser dessverre ikke ut til at enkelte andre gjør det samme... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner faktisk at jeg blir veldig provosert når noen her inne skriver som om de har hatt 25 hunder over 100 år, men egentlig så har de en selskapshund som kan sitt og gi labb. Dere har sett litt for lite av verden slik som dere skriver.

Jeg som er så ond og tar litt tak i hundene mine har faktisk vært på kurs med Canis. Ja, faktisk med hovedinstruktørene Morten og Cecilie. Ble jeg imponert? Nei ikke i det hele tatt. De kjørte inn på kursplassen med to flatter som utagerte så ****** bak i bilen. Jeg stappen hunden min inn i bilen, for ar de ikke skulle skremme vettet av henne. Så slipper de disse hundene ut og den ene holder på å hoppe ned ei dame på 60 år og 45 kg. Hun spurte gang på gang om de kunne fjerne hundene, men det kunne de ikke. For de kom ikke på innkalling, og man kunne for all del ikke dra ned dette dyret. Så JEG måtte gå bort å fikse at den flatten fikk bakkekontakt igjen. Utover helgen fikk de bevist sin manglende kunnskap på både å lese hund og fikse problemadferd. Nei, jeg er ikke videre imponert. Jeg har vært på flere kurs etter det for å overbevise meg selv om at det ikke er så gale, men jeg hadde faktisk rett første gang.

Nå skal dere få et jobb eksempel fra meg. I dag ringte det ei dame til meg. Hun har en stor gård og en blanding av belgisk fårehund og border collie. Denne har fått gått løs på hele tomten. I det siste så har den sprunget nedover veien når det kommer unger på besøk. Hunden har bust, bjeffer aggressivt og springer truende mot ungene. Hun hadde fått beskjed om at hun nok måtte avlive hunden. Hva tror dere? Jeg kan høre over telefon at dette er en nullniksproblem. Det er fikset på et par timer og nye regler. Nei, vi snakker ikke pølser og klikker. Vi snakker om at hunden får beholde livet, og blir tryggere FORDI den skal få en fører som tar avsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..Bra du får sagt det Marthe!

Jeg glemmer ikke min tanke om at denne motstandergjengen lager sitt eget lille show...

Trenger ikke være fordi de elsker å være på TV,men dersom de virkelig brenner for å lære opp hundefolket ordentlig så bør de kunne trå opp med noe som kan få eventuelt vranglærte CM tilhengere,og andre tilhengere på rett kjøl.

Og det er mest interessant å se problemhunder og eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner faktisk at jeg blir veldig provosert når noen her inne skriver som om de har hatt 25 hunder over 100 år, men egentlig så har de en selskapshund som kan sitt og gi labb. Dere har sett litt for lite av verden slik som dere skriver.

Jeg som er så ond og tar litt tak i hundene mine har faktisk vært på kurs med Canis. Ja, faktisk med hovedinstruktørene Morten og Cecilie. Ble jeg imponert? Nei ikke i det hele tatt. De kjørte inn på kursplassen med to flatter som utagerte så ****** bak i bilen. Jeg stappen hunden min inn i bilen, for ar de ikke skulle skremme vettet av henne. Så slipper de disse hundene ut og den ene holder på å hoppe ned ei dame på 60 år og 45 kg. Hun spurte gang på gang om de kunne fjerne hundene, men det kunne de ikke. For de kom ikke på innkalling, og man kunne for all del ikke dra ned dette dyret. Så JEG måtte gå bort å fikse at den flatten fikk bakkekontakt igjen. Utover helgen fikk de bevist sin manglende kunnskap på både å lese hund og fikse problemadferd. Nei, jeg er ikke videre imponert. Jeg har vært på flere kurs etter det for å overbevise meg selv om at det ikke er så gale, men jeg hadde faktisk rett første gang.

Nå skal dere få et jobb eksempel fra meg. I dag ringte det ei dame til meg. Hun har en stor gård og en blanding av belgisk fårehund og border collie. Denne har fått gått løs på hele tomten. I det siste så har den sprunget nedover veien når det kommer unger på besøk. Hunden har bust, bjeffer aggressivt og springer truende mot ungene. Hun hadde fått beskjed om at hun nok måtte avlive hunden. Hva tror dere? Jeg kan høre over telefon at dette er en nullniksproblem. Det er fikset på et par timer og nye regler. Nei, vi snakker ikke pølser og klikker. Vi snakker om at hunden får beholde livet, og blir tryggere FORDI den skal få en fører som tar avsvar.

jeg irriterer meg noe grenseløst over folk som ser verden i to farger- slik som du gjør her. Det går fint an å være en fører som tar ansvar uten å bruke CM metoder og man trenger absolutt ikke være klikkersk fordi om man ikke liker CM metoder. knurr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg irriterer meg noe grenseløst over folk som ser verden i to farger- slik som du gjør her. Det går fint an å være en fører som tar ansvar uten å bruke CM metoder og man trenger absolutt ikke være klikkersk fordi om man ikke liker CM metoder. knurr.

Og hva ville f.eks du gjort med denne eieren og denne hunden, slik Marthe forteller at de er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om straffen er hard nok, så dropper du å spise (ihvertfall det man blir straffet for) - det er derfor strømming funker på sauereinhetskurs..

Du tar nok feil er jeg redd...Kommer det til krita, så utholder den strømmen for å overleve, om da ikke straffen er så hard at hunden dør...da fører ev. begge til samme resultat. Jeg har selv sett strømmede hunder bare riste litt på seg og fortsette med det de holdt på med... Hvorfor tror du folk setter livet på spill for å oppleve "stunt"? Hvorfor ofrer folk livet for å redde sitt eget barn? Fordi belønning er alltid det primære og straffen noe du tar med på kjøpet...Straffeprosedyrer kommer i annen rekke bare motivasjonen er sterk nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens ikke så mye annerledes enn Marthe selv har gjort, uten at jeg vet det- har tross alt hatt problemhund selv. Men poenget er: man trenger ikke kamuflerte strupehalsbånd, nedkasting av hund på ryggen (har prøvd, hunden blokker fort ut av det..eller blir så stresset at den avreagerer på uønsket måte- har forkastet den metoden for ca 10 år siden. det finnes andre metoder..) eller "tullebiting" med hånden. Man må ikke heller nødvendigvis bruke klikker..

en av hundene jeg har nå er av den meget forsiktige sorten. Den er skeptisk til det meste, og bruker jeg for mye tvang så blokker den ut. Men ved å forsiktig lure den med meg, har den nå kommet over mange av "skumlene sine". Den hilser nå på fremmede (helt uten at jeg har tvunget den bort til dem). En annen ting den er redd er glatte gulv (som mange av CMs tilfeller- har sett og sett om det var noe å lære- det var ikke mye). Presser jeg den (drar den med), så blokker den og setter bena til alle kanter. Står jeg rolig og kaller den inn- ja da går den rolig og forsiktig etter. Dog med ører rett ut og halen på god tur opp mot magen.

Poenget er; han bruker i mange tilfeller unødvendig harde metoder. Og når dere nå ber om mine erfaringer, så - her er dem.

Jeg har ikke allverdens erfaring (4 egne hunder på 15 år, men arbeidet på sledehundkennel hvor jeg jobbet en del med til dels lite sosialiserte hunder og opplevde stor fremgang (moro!) (stor kennel i utlandet)- men den jeg har tilsier at CMs metoder er unødvendig hard. Og når noen av verdens ledende atferdseksperter (med årevis erfaring både teoretisk og praktisk (proffesorer/fagfolk med særlig intr for hund og atferd er ofte også hundefolk på fritiden)og nei, de er ikke klikkerfantaster alle sammen) og hundetrenere forkaster hele mtoden, ja så er det bevis god nok for meg!

Du tar nok feil er jeg redd...Kommer det til krita, så utholder den strømmen for å overleve, om da ikke straffen er så hard at hunden dør...da fører ev. begge til samme resultat. Jeg har selv sett strømmede hunder bare riste litt på seg og fortsette med det de holdt på med... Hvorfor tror du folk setter livet på spill for å oppleve "stunt"? Hvorfor ofrer folk livet for å redde sitt eget barn? Fordi belønning er alltid det primære og straffen noe du tar med på kjøpet...Straffeprosedyrer kommer i annen rekke bare motivasjonen er sterk nok.

enig her. Har selv rase som ikke engang har tillatelse til å ta sauerenhetsbevis, de fleste vil ikke ha dem på sauerenhetskurs nettopp fordi strømming ikke "biter på dem". Motivasjonen for å ta sauen er så sterk at selv ikke den høyeste styrken på halsbåndet virker.

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag vill nog också hålla med ingar där. En av anledningarna till att jag väljer att jobba med positiv förstärkning är just att det är så enormt effektivt. Det finns ju faktiskt ett enormt starkt överlevnadsvärde i att mat, jakt, sex, vatten, vila etc. En hund (varg) som inte söker förstärkare trots svårigheter (straff) är en död hund. Se alla de "jaktidioter" som fortsätter jaga trots allehanda straff (el-dressyr fungerar ju som bekant enormt dåligt på lite tuffare hundar, eller på hundar som har fått smaken för jakt), eller hundar som rymmer till löptikar trots hårda korrigeringar. Positiva förstärkare är själva drivkraften i hundars liv, att fokusera där blir enormt effektivt. Det är i alla fall min erfarenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jo, det er bare tull av deg å si at belønning funker bedre enn straff, for det er fint lite du lærer så fort av som å få deg en

Ja jeg har jo sagt at det er effektiv og rask læring. Brent barn osv. Så ja det er fint lite du lærer så raskt av...bortsatt fva hvordan man skal skaffe deg mat...da tolererer man noen brannsår her og der. Intet overgår viljen og evne for å overleve...for det er belønning i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir en slags kostnadsberegning - og det nevnte jeg og i det første innlegget jeg skreiv, er belønninga STOR nok, så vil de tåle en del straff for å få den. Dvs at en svært sulten ulv vil kunne risikere en del for å kunne felle et bytte. En forholdsvis mett ulv derimot, vil ikke ta like store risker for å få i seg mat, da er ikke belønninga viktig NOK.

Man kan jo lese TonjeM's innlegg om lille Basenji - og ja, jeg er fullstendig klar over at hun blir trent ene og alene med positiv forsterkning - om alt som må ligge til rette for at hun skal ta den positive forsterkninga? Hvordan hun - Tonje altså - har måtte smake på ny mat fordi at lille basenji ikke vil spise så sant hun ikke får det "bevist" at det ikke er giftig, f.eks.. Basenji hadde muligens spist uten at noen prøvesmaker først om hun var på randen av sultedød, men da er det jo fordi at straffen - altså å dø - vil være værre enn å ikke smake på noe nytt, og belønninga - å overleve - er større enn å evt bli forgifta/syk/dø.

Med tamhunder som vi har, så blir den der "ute i naturen"-greia litt søkt, for våre hunder blir sjeldent så sultne at de MÅ spise (håper jeg!), eller MÅ jakte. Et vilt dyr finner mat når det er sultent, det løper ikke rundt og jakter og jakter og jakter bare for jaktas skyld, det er bortkasta energi - sant?

Muligens ikke så mye annerledes enn Marthe selv har gjort, uten at jeg vet det- har tross alt hatt problemhund selv. Men poenget er: man trenger ikke kamuflerte strupehalsbånd, nedkasting av hund på ryggen (har prøvd, hunden blokker fort ut av det.. forkastet den metoden for ca 10 år siden. det finnes andre metoder..) eller "tullebiting" med hånden. Man må ikke heller nødvendigvis bruke klikker..

Sorry at jeg :rolleyes: men kamuflert strupehalsbånd? Er det verre en vanlige strupehalsbånd? Og hvem har sagt noe om nedkasting av hund på ryggen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tamhunder som vi har, så blir den der "ute i naturen"-greia litt søkt, for våre hunder blir sjeldent så sultne at de MÅ spise (håper jeg!), eller MÅ jakte. Et vilt dyr finner mat når det er sultent, det løper ikke rundt og jakter og jakter og jakter bare for jaktas skyld, det er bortkasta energi - sant?

Nu har vi ju mest arbetande hundar och de är ju kanske lite knäppa. De har passioner som är viktiga för dem även om de inte måste utföra dem för att överleva. Jakt, vallning, mat, leksaker, brukshundträning, agility... De hade varit villiga att utstå det mesta för att få chansen att utföra de aktiviteterna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok. du har ikke fulgt med på CM du? Han selger strupehalsbånd som er kamuflert som vanlige bånd. De er også laget slik at de sitter (strupdelen) langt oppe på hundens hals, i det området den har minst muskler slik at rykket skal få størst mulig effekt. Se hjemmesiden hans. Halsbåndet kan ikke benyttes av hunder med tynn, slank nakke (greyhounds, miniatyrhunder) eller av hunder med "pushed in faces" (hans uttrykk) som i utgpkt ikke har så lett for å puste. Fine greier, hva? Dyrenes venn det der.

Han legger støtt og stadig hunder i bakken (og glemmer at i hudnens normale liv er det hunden som underkaster seg som gjør det selv, den blir ikke kastet i bakken, men gjør det alså selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nu har vi ju mest arbetande hundar och de är ju kanske lite knäppa. De har passioner som är viktiga för dem även om de inte måste utföra dem för att överleva. Jakt, vallning, mat, leksaker, brukshundträning, agility... De hade varit villiga att utstå det mesta för att få chansen att utföra de aktiviteterna.

Litt kneppe ja, og ikke "naturlig" i det hele tatt - og det var dette jeg kommenterte fra Ingar:

Straff er f. eks, en av de to mest effektive læreformene i naturen (for å få mindre atferd)Tenk bare på hvor raskt vi lærer å ikke ta på varme kokeplater, eller gå utenom sølepytter. Men belønning er et mye kraftigere og langt mer effektivt læremiddel enn straff vil være. Og årsaken til det er at tilførsel av straff kan og vil habitueres, men det kan ikke fravær av belønning. Da dør man rett og slett.

Det finnes verre straffer man kan få i naturen enn å plumpe i en søledam, liksom.. Man kan jo f.eks lure på om f.eks en ulv ville svømt over en stri elv for å få tak i sau? Da er den sannsynligvis svært svært sulten, og kan ikke få tak i mat på noen enklere måte på "sin" side av elven, sant?

Jeg har forøvrig ei frøken som mer enn gjerne jakter joggere/syklister, og straffen jeg måtte ha brukt for å få bort det, er sannsynlig så høy at hun ville tatt skade av det - ergo bruker jeg ikke straff. Det er dog heller ingenting som er belønning NOK til at hun slutter med sånt tull, når hun førstes drar på jakt. Det eneste jeg kan gjøre, er å passe på at hun ikke får stukket i full jaktmodus, og jobbe med at de kan passere oss uten at hun blir "lost in space". Men det handler om etikk, hva jeg er komfortabel med - ikke at straff ikke ville vært effektivt.

ok. du har ikke fulgt med på CM du? Han selger strupehalsbånd som er kamuflert som vanlige bånd. De er også laget slik at de sitter (strupdelen) langt oppe på hundens hals, i det området den har minst muskler slik at rykket skal få størst mulig effekt. Se hjemmesiden hans

Han legger støtt og stadig hunder i bakken (og glemmer at i hudnens normale liv er det hunden som underkaster seg som gjør det selv, den blir ikke kastet i bakken, men gjør det alså selv)

Joda, jeg har sett dette "kamuflerte" halsbåndet og jeg, og jeg syns ikke det er kamuflert i det hele tatt - det er svært tydelig hva det er, og hvorfor det er sånn. Det jeg spurte deg om, var om DET var verre enn de vanlige strupehalsbåndene man får kjøpt i hele landets dyrebutikker.. Og er DET halsbåndet verre enn alle de som drar vanlige strupehalsbånd helt opp - der dette "kamuflerte" halsbåndet ligger - slik man ser stadig vekk? Og er DET halsbåndet verre enn den berømte Natoløkka? Eller disse antitrekkselene som skal klemme oppunder armhulen på hundene når de drar? Eller nesegrime - DET vil vært vondt det, å bli rykket i hodet, ikke sant?

Jeg har dog ikke sett de programmene DU har sett, tydeligvis, for jeg har ikke fått med meg at han "støtt og stadig" legger hunder i bakken. Men jeg har tydeligvis vært borte i "slemmere" bikkjer enn deg, for det er slettes ikke alltid at en hund underkaster seg frivillig ovenfor andre hunder, gitt.. Og de blir lagt i bakken, av andre hunder ja..

*Dobbelpost, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis hunden ikke underkaster seg den andre frivillig-ja så blir det slåsskamp. Det er dog ikke snakk om å kaste den andre hunden i bakken. jeg har til gode å se en hund ta en hund med hendene (som de ikke har.. ) og legge den hardt i bakken. Det jeg har sett, er hunder som "bryter", og den ene legger seg i bakken til slutt. Jeg har nok vært borti en del trøbbelmakere jeg og (det var forresten nordenstamfolk som anbefalte meg å legge hannhunden i bakken og sette meg på den... de samme sa også at man kunne løfte hunden etter nakken eller rykke hardt med strup oppunder haka)

Jeg synes ikke vanlig strup plassert oppi nakken på hunden er noe særlig. Grime derimot, kontrollerer hunden på en annen måte. Det brukes på hester, ingen kaller det dyrmishandling. Men det må brukes på riktig måte. MAN SKAL IKKE RYKKE I GRIMA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
hvis hunden ikke underkaster seg den andre frivillig-ja så blir det slåsskamp. Det er dog ikke snakk om å kaste den andre hunden i bakken.

Nei vel, og hvordan ender sånne slåsskamper da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunder har ikke hender, så de får ikke kastet andre hunder i bakken. De jeg har sett tar en "brytekamp", og den ene om ikke blir lagt i bakken (det blir feil begrep synes jeg), vil til slutt legge seg- men i flere tilfeller vil kampen ende uten en slik avslutning. Hunder har et variert språk- og ofte løses konflikter uten at den andre hunden legger seg på rygg. CM har glemt å studere variasjonene.

bikkjedyret jeg hadde (ikke husky, husky er stort sett uproblematiske) brød seg ikke så mye om å tolke signaler, han angrep først og spurte etterpå. Selv om han som oftest var mindre enn de andre hundene, la dem seg på rygg. Det var ikke snakk om at han kastet dem på rygg. Alt var psykologisk. Men fikk nå bukt med dette "problemet" tilslutt. Situsajonene oppstod stort sett da løshunder kom løpende mot oss for å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis hunden ikke underkaster seg den andre frivillig-ja så blir det slåsskamp. Det er dog ikke snakk om å kaste den andre hunden i bakken. jeg har til gode å se en hund ta en hund med hendene (som de ikke har.. ) og legge den hardt i bakken. Det jeg har sett, er hunder som "bryter", og den ene legger seg i bakken til slutt. Jeg har nok vært borti en del trøbbelmakere jeg og (det var forresten nordenstamfolk som anbefalte meg å legge hannhunden i bakken og sette meg på den... de samme sa også at man kunne løfte hunden etter nakken eller rykke hardt med strup oppunder haka)

Jeg synes ikke vanlig strup plassert oppi nakken på hunden er noe særlig. Grime derimot, kontrollerer hunden på en annen måte. Det brukes på hester, ingen kaller det dyrmishandling. Men det må brukes på riktig måte. MAN SKAL IKKE RYKKE I GRIMA!

Selvsagt kaster ikke hunder hverandre i bakken - som du sier, de har ikke hender. Jeg er dog ikke sikker på om jeg syns det er så mye mer "humant" at de bryter hverandre ned i bakken, eller når de knøvler hverandre med et nakkegrep eller pinner hverandre over nesa..

Jeg har og snakket med "Nordenstam-folk" som klarte å si at mine to AH'er dro i båndet fordi de var dominante.. Selvsagt er det pisspreik, og like selvsagt så gjorde jeg ikke det jeg ble rådet til, å legge de i bakken og tvinge de til underkastelse. Så stor var ikke "forbrytelsen" deres at det var nødvendig. Jeg har derimot lagt (ikke hevet) en dominansaggressiv hund i bakken fordi han prøvde å ta meg - det var dog ikke for å markere lederskap eller for å dominere sånn i utgangspunktet, mer fordi det var nødvendig.. Men det funka, ikke fikk bikkja varige men, jeg fikk den respekten han mente jeg fortjente, og jeg ble ikke bitt.

Vanlig strup plassert oppi nakken på hunden er helt vanlig på utstillinger f.eks.. Vi husker kanskje alle hvor stor baluba det ble allikevel når ei lagde en stor sak av det og kalte hele utstillingsopplegget for dyreplageri? Da var folk flest enige om at det ikke var snakk om mishandling på noen måte, merkelig nok..

Selv har jeg brukt den metoden på bl.a. en samojed som var en smule ukontrollerbar - han ble ikke hengt eller strypt til han mistet bevistheten, for greia er at når de går ordentlig på fire bein, så slipper man opp taket. Det heter vel negativ forsterkning på fagspråk.. Funker fint om man ikke finner en positiv forsterkning som er sterk nok.

Som alt annet, er heller ikke halsbåndet til Milan mishandling om man bruker det riktig. Som alt annet så kan også halsbåndet til Milan misbrukes. JEG syns ikke halsbåndet hans er verre enn f.eks natoløkka - den funker fordi at da klemmer man på innvollene når hunden drar.. Jeg syns heller ikke at antitrekk-seler er spesielt hyggelige innretninger.. Man kan lære hundene sine å gå pent i bånd på mer humane måter enn ved å bruke både grime, antitrekksele eller strup, men jeg kan ikke se at det blir like mye pes når man velger en av disse. Så for min del så blir all denne ståheien rundt Milan en smule hyklersk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fulgt helt med på denne debatten, so excuse me if I'm off topic.

Men føler at jeg må få med et litt "morsomt" poeng her...

Har ved flere anledninger i det siste pratet med en del jegere på skytebanen(e) jeg frekventerer.

Så så seint som igår (igjen, dette er ikke et engangstilfelle), så var det en av "gamle-gutta" som nevnte CM ifm. med noe hundesnakk. Han synes det var helt fantastisk at "han derre hundeviskeren" klarte å kurere en "helt umulig" hund på 2 timer!

Sånne utsagn skremmer meg litt... For folk som har litt mindre interesse enn gjennomsnittet her inne, tror tydeligvis at de verste tilfeller kan kureres på et par timer. <_<

Jeg tror vi alle er enige om at dette ikke er tilfelle eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er i utg pkt nokså enig med deg. Av og til må man legge hunder i bakken (men det er forskjell på hvor brutalt man gjør det. Og om det virker. Det virka ikke på min, han så ut til å "gå inn i seg selv" og blokkerte helt.

Selvsagt er det mange ting som er like ille og værre enn CMs metoder. Det trist med barn i afrika som sulter. Men det forsvarer likevel ikke at CMs metoder er unødvendig harde. Og at natoløkka, feil plasserte strupehalsbånd (på utstilling har de fleste trent hunden til å vise seg pent, båndet brukes vel til å holde hodet oppe?? ser lite rykking i de ringene jeg ser (kun spisshund så klart, men dog.:=))

er ille, forsvarer ikke CM likevel.

litt OT- tenk så dårlig lederskap hundekjørere har- de har jo alle hundene løpende foran seg. huttetu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
jeg er i utg pkt nokså enig med deg. Av og til må man legge hunder i bakken (men det er forskjell på hvor brutalt man gjør det. Og om det virker. Det virka ikke på min, han så ut til å "gå inn i seg selv" og blokkerte helt.

Det har ikke slått deg at du kanskje gjorde noe feil og at du aldri gjorde deg ferdig? Det er nemlig ikke sånn at en hund som må fysisk legges i bakken nødvendigvis "overgir" seg umiddelbart.

litt OT- tenk så dårlig lederskap hundekjørere har- de har jo alle hundene løpende foran seg. huttetu :rolleyes:

Jepp.. og heldigvis har de brems, de færreste har vel verbal kontroll på spannet :P

Har da skjedd de mest erfarne at de har mista spannet sitt så slutt og gjør ting så rosenrødt for deg selv,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å forstå forskjellen på problemhund og en hund med problemeier. Jeg synes bare det er litt trist at det er hunden som må lide for eierens manglende kompetanse, for at eieren ikke har klart gi hunden grunntrening med andre metoder. Alle er vel enige om at mange av problemene Milan kommer borti kunne vært unngått hadde eierne prøvd å forebygge eller trent/oppdratt hunden på annet vis tidligere..?

Ta den lille terrierblandingen som ikke kunne være alene hjemme; i stedet for at Milan kom inn når problemet hadde blitt så stort, hadde det hele kunnet vært unngått om eierne hadde visst at hunder måtte ha litt alene-hjemme-trening før man kunne anta at de kunne være alene hjemme en hel amerikansk arbeidsdag. Og man hadde sluppet å stappe hunden inn i et pittelite bur og sagt SHHH til den bare den gjorde tegn på å ville gå ut. I tillegg var det jo fint at Milan opplyste eierne om at hunden trengte litt mer "mosjon" enn kun ti minutter totalt i løpet av en dag, men igjen; hadde eierne fått litt mer opplysning fra fx omplasseringen, hadde nok det meste av problemene kunnet vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...