Gå til innhold
Hundesonen.no

"Guttehund, jentehund- enmannshund, familiehund"?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Disse begrepene ser jeg stadig i bruk, i annonser, i beskrivelser av egen hund, i artikler osv, men jeg tar meg selv i å lure litt på om dette kan stemme? Finnes det hunder som "må" ha mannlig eier, og isåfall hvorfor? Har ikke dette mer med personlighet og hundeerfaring å gjøre? Stemmer det at noen hunder er så myke at de MÅ ha kvinnelig eier- handler ikke det mer om hvordan du behandler hunden? Hva med familiehunder kontra enmannshunder?

(Snakker ikke om hunder som har hatt en veldig dårlig erfaring med barn/menn osv)

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Disse begrepene ser jeg stadig i bruk, i annonser, i beskrivelser av egen hund, i artikler osv, men jeg tar meg selv i å lure litt på om dette kan stemme? Finnes det hunder som "må" ha mannlig eier, og isåfall hvorfor? Har ikke dette mer med personlighet og hundeerfaring å gjøre? Stemmer det at noen hunder er så myke at de MÅ ha kvinnelig eier- handler ikke det mer om hvordan du behandler hunden? Hva med familiehunder kontra enmannshunder?

(Snakker ikke om hunder som har hatt en veldig dårlig erfaring med barn/menn osv)

Jeg tror det har litt med hvilken raser som har appelert til hvilken mennesker og deres levevis opp gjennom årene. Dermed har disse navnene blitt skapt.

Hunden blir jo sånn som den blir oppdratt og da når noen bestemte mennesketyper har samme rase så blir det ofte likhetstrekk på hundenes oppførsel også. Også er det alltid de "spennende" som media trekker frem også.

Samme er det jo f.eks i ytkeslivet. tyspisk kvinneyrke, herreyrke, ungdomsyrke osv...

Skrevet

Enmannshunder er vel enkelte raser som har det med å knytte seg til en bestemt person i familienDet er det jo greit å ta høyde for??

jente og gutteraser tror jeg lite på..( men det virker som enbeboende gutter ikke er så glad i pelsstell da..)

Skrevet

Bedlington terrrier: Gamle fruer på Frogner

Settere: Fyrer i kamuflasjefargete klær som blåser litt vilkårlig i en fløyte hvis bikkja blir for lenge borte på tur i skogen.

Rottiser o.a. "butte" kraftige hunderaser: Litt overvektige menn mellom tjue og førti, med skinna skalle og tatoveringer

Diverse små hunderaser som cavalier ol: Eldre enkefruer som trenger selskap på spaserturene sine.

Tollere: Friluftsmennesker som trodde de fikk en liten golden, men endte opp med en BC i forkledning!

:wub:

Skrevet

Ja som Argon sier, at det er litt det samme som typiske kvinne og mannsyrker. Noen hunderraser er mer macho og tøff, og appelerer mer til menn, mens kvinner faller mer for det søte og yndige. Derfor ser man ofte mer menn med bruksraser, og kvinner med selskapshunder.

Og selv om de fleste hunder kan være familiehunder, så er det raser som er mer egnet enn andre, pga gemytt og avlsmål.

Og ja Ida: jeg ser ofte likehter mellom folk som eier samme rase!

Skrevet

Hahaha Ida, særlig den med settere og rottiser (m.m.) synes jeg stemmer. Hvem er det som har wheaten da? Modne kvinner med moderat interesse for lydighetstrening? :wub:

Skrevet
Papillon/Chihuahua: Tenåringsjenter med hund i veske :wub:

Du glemte bleka langt hår, rosa lipgloss og trange jeans og utrolig ukomfortable sko! :rolleyes:

Skrevet

Og eiere av BC'er som stresser avgårde i enden av båndet med en pinne i munnen.. Eieren stopper, sier fortvilt at de trodde at border collien var "født lydig", men at det viste seg å slå feil... ;D

Skrevet

Også er det Pointereierne med jegerprøve og interesse for jakt med hund som får den rå, fullblods jaktmaskinen og den supre familiehunden de alltid har ønsket seg, og som alle vet at pointere er.

:wub:

Skrevet

Blandingshunder: Omplassert til barnefamilier som trodde de skulle få seg en billig hund, få slutt på maset til eldstejenta, gjøre en god gjerning for en stakkars vofse. De endte opp med et monster på 60 kilo, helt ute av kontroll, eldstejenta hadde forelsket seg og glemt hele bikkja og maser nå om å få pusse opp kjellerstua og Fido gjør igjen karriere på FOD - gården.

Skrevet

Labrador: Smellfeit hund i barnefamilie. Fullstendig uoppdragen og sist sett med tre unger hengende etter i båndet nedover gaten etter en katt.

Skrevet
Og eiere av BC'er som stresser avgårde i enden av båndet med en pinne i munnen.. Eieren stopper, sier fortvilt at de trodde at border collien var "født lydig", men at det viste seg å slå feil... ;D

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor BC - eiere går med pinne i munnen. men nå forstår jeg alt så mye bedre! Hihi

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg kunne kalt en hun verken dame eller manne hund, men det er jo bevist at kvinner og menn har forskjellig væremåte på noen områder, og da er det jo godt mulig at det er akkurat disse områdene noen hunder skiller seg ut på. Men jeg må si at det har nok mest med eierens personlighet og erfaring uansett hvordan man vrir og vender på det. :wub:

Ingvild: Kan ikke si jeg kjenner meg igjen der, for min BC er født lydig tenk! :wub:

Skrevet

Puddeleiere, disse vet man ingenting om for man ser dem aldri ute siden 'barna' deres ikke skal bli fuktige i pelsen eller skitne på labbene.

Skrevet

Schæfere: Hunden over alle hunder. Eiere som kan alt, vet alt og har et råd eller ti til alle om du ønsker det eller ikke. Bikkja deres er alltid perfekt uansett hvor ufyselig den er!

Skrevet

Jeg er faktisk uenig i beskrivelsen av rottiseiere... de jeg ser går med rottis er unge jenter med bleket hår og en smule "billig" fremtoning og unge gutter som ikke akkurat ser ut som skolelys...

Belgereiere er heldigvis vakre, intelligente og like elegante som hundene. (spesiellt eiere av Laekenois og Groenendael bare så det er sagt :wub: )

Skrevet
Puddeleiere, disse vet man ingenting om for man ser dem aldri ute siden 'barna' deres ikke skal bli fuktige i pelsen eller skitne på labbene.

Du glemte at de er bare til pynt og at det fise fine folk som eier dem :wub:

Skrevet
Jeg har aldri helt skjønt hvorfor BC - eiere går med pinne i munnen. men nå forstår jeg alt så mye bedre! Hihi

Damn, visste det var noe rart med den setningen...:wub:

Jeg er enig med deg, Annette, når det gjelder rottiseiere.. Som regel føler jeg det er "ukompetente" (ja, sorry altså) jenter og unge gutter som føler for penisforlenger (jaada, jenter kan og ønske seg det). Gjerne med svart sminke under øynene (som jeg aldri har skjønt poenget med) og trange, slitne olabukser.

Skrevet
Schæfere: Hunden over alle hunder. Eiere som kan alt, vet alt og har et råd eller ti til alle om du ønsker det eller ikke. Bikkja deres er alltid perfekt uansett hvor ufyselig den er!

hehe - De der har jeg faktisk møtt mange ganger iløpet av mine hundeår :wub:

Jeg er faktisk uenig i beskrivelsen av rottiseiere... de jeg ser går med rottis er unge jenter med bleket hår og en smule "billig" fremtoning

Så sant det ikke er sånne butcherdamer med bart og Canadaskjorte da.. hehe

Belgereiere er heldigvis vakre, intelligente og like elegante som hundene. (spesiellt eiere av Laekenois og Groenendael bare så det er sagt :wub: )

Jepp.. Og vi er ikke det minste paranoide og lager problemer ut av småting, noen av oss! håhåhånæhei :Laugh:

Skrevet

Mynder eies av finere fruer,og skal bare være med på spaserturer for å vise frem sine vakre og grasiøse bevegelser.og selvfølgelig fremheve disse sidene hos sine eiere. :wub: De skal gjerne ligge pent dandert utover sofaen i husets stue,eller på et silketeppe foran en gedigen peis! :Laugh:

Skrevet
Papillon/Chihuahua: Tenåringsjenter med hund i veske :wub:

Åja :wub:

Golden og cocker: Hyggelige familier som tok med hunden på kurs som valp. Hverken hund eller eier husker noe fra kursene, men fornøyde likevel :P

Sant nok :P

Skrevet

Belgiere av ymse slag, men kanskje særlig de sorte vakre: Spinnvill bikkje i den ene enden av båndet og en lettere anpusten eier i den andre enden som febrilsk kommer med en eller annen håpløs forklaring på hundens manglende dannelse (men vinnende vesen!). :wub:

Skrevet
Belgiere av ymse slag, men kanskje særlig de sorte vakre: Spinnvill bikkje i den ene enden av båndet og en lettere anpusten eier i den andre enden som febrilsk kommer med en eller annen håpløs forklaring på hundens manglende dannelse (men vinnende vesen!). :wub:

"Du skjønner, han er bare fem år, så han har ikke riktig landet enda, og dette er jo også rene brukslinjer, faren er tysk og konkurrerer i Ringsport, selv har vi ikke kommet lenger enn.... osv osv:p" haha;D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...