Gå til innhold
Hundesonen.no

"Guttehund, jentehund- enmannshund, familiehund"?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Disse begrepene ser jeg stadig i bruk, i annonser, i beskrivelser av egen hund, i artikler osv, men jeg tar meg selv i å lure litt på om dette kan stemme? Finnes det hunder som "må" ha mannlig eier, og isåfall hvorfor? Har ikke dette mer med personlighet og hundeerfaring å gjøre? Stemmer det at noen hunder er så myke at de MÅ ha kvinnelig eier- handler ikke det mer om hvordan du behandler hunden? Hva med familiehunder kontra enmannshunder?

(Snakker ikke om hunder som har hatt en veldig dårlig erfaring med barn/menn osv)

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Disse begrepene ser jeg stadig i bruk, i annonser, i beskrivelser av egen hund, i artikler osv, men jeg tar meg selv i å lure litt på om dette kan stemme? Finnes det hunder som "må" ha mannlig eier, og isåfall hvorfor? Har ikke dette mer med personlighet og hundeerfaring å gjøre? Stemmer det at noen hunder er så myke at de MÅ ha kvinnelig eier- handler ikke det mer om hvordan du behandler hunden? Hva med familiehunder kontra enmannshunder?

(Snakker ikke om hunder som har hatt en veldig dårlig erfaring med barn/menn osv)

Jeg tror det har litt med hvilken raser som har appelert til hvilken mennesker og deres levevis opp gjennom årene. Dermed har disse navnene blitt skapt.

Hunden blir jo sånn som den blir oppdratt og da når noen bestemte mennesketyper har samme rase så blir det ofte likhetstrekk på hundenes oppførsel også. Også er det alltid de "spennende" som media trekker frem også.

Samme er det jo f.eks i ytkeslivet. tyspisk kvinneyrke, herreyrke, ungdomsyrke osv...

Skrevet

Enmannshunder er vel enkelte raser som har det med å knytte seg til en bestemt person i familienDet er det jo greit å ta høyde for??

jente og gutteraser tror jeg lite på..( men det virker som enbeboende gutter ikke er så glad i pelsstell da..)

Skrevet

Bedlington terrrier: Gamle fruer på Frogner

Settere: Fyrer i kamuflasjefargete klær som blåser litt vilkårlig i en fløyte hvis bikkja blir for lenge borte på tur i skogen.

Rottiser o.a. "butte" kraftige hunderaser: Litt overvektige menn mellom tjue og førti, med skinna skalle og tatoveringer

Diverse små hunderaser som cavalier ol: Eldre enkefruer som trenger selskap på spaserturene sine.

Tollere: Friluftsmennesker som trodde de fikk en liten golden, men endte opp med en BC i forkledning!

:wub:

Skrevet

Ja som Argon sier, at det er litt det samme som typiske kvinne og mannsyrker. Noen hunderraser er mer macho og tøff, og appelerer mer til menn, mens kvinner faller mer for det søte og yndige. Derfor ser man ofte mer menn med bruksraser, og kvinner med selskapshunder.

Og selv om de fleste hunder kan være familiehunder, så er det raser som er mer egnet enn andre, pga gemytt og avlsmål.

Og ja Ida: jeg ser ofte likehter mellom folk som eier samme rase!

Skrevet

Hahaha Ida, særlig den med settere og rottiser (m.m.) synes jeg stemmer. Hvem er det som har wheaten da? Modne kvinner med moderat interesse for lydighetstrening? :wub:

Skrevet
Papillon/Chihuahua: Tenåringsjenter med hund i veske :wub:

Du glemte bleka langt hår, rosa lipgloss og trange jeans og utrolig ukomfortable sko! :rolleyes:

Skrevet

Og eiere av BC'er som stresser avgårde i enden av båndet med en pinne i munnen.. Eieren stopper, sier fortvilt at de trodde at border collien var "født lydig", men at det viste seg å slå feil... ;D

Skrevet

Også er det Pointereierne med jegerprøve og interesse for jakt med hund som får den rå, fullblods jaktmaskinen og den supre familiehunden de alltid har ønsket seg, og som alle vet at pointere er.

:wub:

Skrevet

Blandingshunder: Omplassert til barnefamilier som trodde de skulle få seg en billig hund, få slutt på maset til eldstejenta, gjøre en god gjerning for en stakkars vofse. De endte opp med et monster på 60 kilo, helt ute av kontroll, eldstejenta hadde forelsket seg og glemt hele bikkja og maser nå om å få pusse opp kjellerstua og Fido gjør igjen karriere på FOD - gården.

Skrevet

Labrador: Smellfeit hund i barnefamilie. Fullstendig uoppdragen og sist sett med tre unger hengende etter i båndet nedover gaten etter en katt.

Skrevet
Og eiere av BC'er som stresser avgårde i enden av båndet med en pinne i munnen.. Eieren stopper, sier fortvilt at de trodde at border collien var "født lydig", men at det viste seg å slå feil... ;D

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor BC - eiere går med pinne i munnen. men nå forstår jeg alt så mye bedre! Hihi

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg kunne kalt en hun verken dame eller manne hund, men det er jo bevist at kvinner og menn har forskjellig væremåte på noen områder, og da er det jo godt mulig at det er akkurat disse områdene noen hunder skiller seg ut på. Men jeg må si at det har nok mest med eierens personlighet og erfaring uansett hvordan man vrir og vender på det. :wub:

Ingvild: Kan ikke si jeg kjenner meg igjen der, for min BC er født lydig tenk! :wub:

Skrevet

Puddeleiere, disse vet man ingenting om for man ser dem aldri ute siden 'barna' deres ikke skal bli fuktige i pelsen eller skitne på labbene.

Skrevet

Schæfere: Hunden over alle hunder. Eiere som kan alt, vet alt og har et råd eller ti til alle om du ønsker det eller ikke. Bikkja deres er alltid perfekt uansett hvor ufyselig den er!

Skrevet

Jeg er faktisk uenig i beskrivelsen av rottiseiere... de jeg ser går med rottis er unge jenter med bleket hår og en smule "billig" fremtoning og unge gutter som ikke akkurat ser ut som skolelys...

Belgereiere er heldigvis vakre, intelligente og like elegante som hundene. (spesiellt eiere av Laekenois og Groenendael bare så det er sagt :wub: )

Skrevet
Puddeleiere, disse vet man ingenting om for man ser dem aldri ute siden 'barna' deres ikke skal bli fuktige i pelsen eller skitne på labbene.

Du glemte at de er bare til pynt og at det fise fine folk som eier dem :wub:

Skrevet
Jeg har aldri helt skjønt hvorfor BC - eiere går med pinne i munnen. men nå forstår jeg alt så mye bedre! Hihi

Damn, visste det var noe rart med den setningen...:wub:

Jeg er enig med deg, Annette, når det gjelder rottiseiere.. Som regel føler jeg det er "ukompetente" (ja, sorry altså) jenter og unge gutter som føler for penisforlenger (jaada, jenter kan og ønske seg det). Gjerne med svart sminke under øynene (som jeg aldri har skjønt poenget med) og trange, slitne olabukser.

Skrevet
Schæfere: Hunden over alle hunder. Eiere som kan alt, vet alt og har et råd eller ti til alle om du ønsker det eller ikke. Bikkja deres er alltid perfekt uansett hvor ufyselig den er!

hehe - De der har jeg faktisk møtt mange ganger iløpet av mine hundeår :wub:

Jeg er faktisk uenig i beskrivelsen av rottiseiere... de jeg ser går med rottis er unge jenter med bleket hår og en smule "billig" fremtoning

Så sant det ikke er sånne butcherdamer med bart og Canadaskjorte da.. hehe

Belgereiere er heldigvis vakre, intelligente og like elegante som hundene. (spesiellt eiere av Laekenois og Groenendael bare så det er sagt :wub: )

Jepp.. Og vi er ikke det minste paranoide og lager problemer ut av småting, noen av oss! håhåhånæhei :Laugh:

Skrevet

Mynder eies av finere fruer,og skal bare være med på spaserturer for å vise frem sine vakre og grasiøse bevegelser.og selvfølgelig fremheve disse sidene hos sine eiere. :wub: De skal gjerne ligge pent dandert utover sofaen i husets stue,eller på et silketeppe foran en gedigen peis! :Laugh:

Skrevet
Papillon/Chihuahua: Tenåringsjenter med hund i veske :wub:

Åja :wub:

Golden og cocker: Hyggelige familier som tok med hunden på kurs som valp. Hverken hund eller eier husker noe fra kursene, men fornøyde likevel :P

Sant nok :P

Skrevet

Belgiere av ymse slag, men kanskje særlig de sorte vakre: Spinnvill bikkje i den ene enden av båndet og en lettere anpusten eier i den andre enden som febrilsk kommer med en eller annen håpløs forklaring på hundens manglende dannelse (men vinnende vesen!). :wub:

Skrevet
Belgiere av ymse slag, men kanskje særlig de sorte vakre: Spinnvill bikkje i den ene enden av båndet og en lettere anpusten eier i den andre enden som febrilsk kommer med en eller annen håpløs forklaring på hundens manglende dannelse (men vinnende vesen!). :wub:

"Du skjønner, han er bare fem år, så han har ikke riktig landet enda, og dette er jo også rene brukslinjer, faren er tysk og konkurrerer i Ringsport, selv har vi ikke kommet lenger enn.... osv osv:p" haha;D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...