Gå til innhold
Hundesonen.no

"Guttehund, jentehund- enmannshund, familiehund"?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Disse begrepene ser jeg stadig i bruk, i annonser, i beskrivelser av egen hund, i artikler osv, men jeg tar meg selv i å lure litt på om dette kan stemme? Finnes det hunder som "må" ha mannlig eier, og isåfall hvorfor? Har ikke dette mer med personlighet og hundeerfaring å gjøre? Stemmer det at noen hunder er så myke at de MÅ ha kvinnelig eier- handler ikke det mer om hvordan du behandler hunden? Hva med familiehunder kontra enmannshunder?

(Snakker ikke om hunder som har hatt en veldig dårlig erfaring med barn/menn osv)

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Disse begrepene ser jeg stadig i bruk, i annonser, i beskrivelser av egen hund, i artikler osv, men jeg tar meg selv i å lure litt på om dette kan stemme? Finnes det hunder som "må" ha mannlig eier, og isåfall hvorfor? Har ikke dette mer med personlighet og hundeerfaring å gjøre? Stemmer det at noen hunder er så myke at de MÅ ha kvinnelig eier- handler ikke det mer om hvordan du behandler hunden? Hva med familiehunder kontra enmannshunder?

(Snakker ikke om hunder som har hatt en veldig dårlig erfaring med barn/menn osv)

Jeg tror det har litt med hvilken raser som har appelert til hvilken mennesker og deres levevis opp gjennom årene. Dermed har disse navnene blitt skapt.

Hunden blir jo sånn som den blir oppdratt og da når noen bestemte mennesketyper har samme rase så blir det ofte likhetstrekk på hundenes oppførsel også. Også er det alltid de "spennende" som media trekker frem også.

Samme er det jo f.eks i ytkeslivet. tyspisk kvinneyrke, herreyrke, ungdomsyrke osv...

Skrevet

Enmannshunder er vel enkelte raser som har det med å knytte seg til en bestemt person i familienDet er det jo greit å ta høyde for??

jente og gutteraser tror jeg lite på..( men det virker som enbeboende gutter ikke er så glad i pelsstell da..)

Skrevet

Bedlington terrrier: Gamle fruer på Frogner

Settere: Fyrer i kamuflasjefargete klær som blåser litt vilkårlig i en fløyte hvis bikkja blir for lenge borte på tur i skogen.

Rottiser o.a. "butte" kraftige hunderaser: Litt overvektige menn mellom tjue og førti, med skinna skalle og tatoveringer

Diverse små hunderaser som cavalier ol: Eldre enkefruer som trenger selskap på spaserturene sine.

Tollere: Friluftsmennesker som trodde de fikk en liten golden, men endte opp med en BC i forkledning!

:wub:

Skrevet

Ja som Argon sier, at det er litt det samme som typiske kvinne og mannsyrker. Noen hunderraser er mer macho og tøff, og appelerer mer til menn, mens kvinner faller mer for det søte og yndige. Derfor ser man ofte mer menn med bruksraser, og kvinner med selskapshunder.

Og selv om de fleste hunder kan være familiehunder, så er det raser som er mer egnet enn andre, pga gemytt og avlsmål.

Og ja Ida: jeg ser ofte likehter mellom folk som eier samme rase!

Skrevet

Hahaha Ida, særlig den med settere og rottiser (m.m.) synes jeg stemmer. Hvem er det som har wheaten da? Modne kvinner med moderat interesse for lydighetstrening? :wub:

Skrevet
Papillon/Chihuahua: Tenåringsjenter med hund i veske :wub:

Du glemte bleka langt hår, rosa lipgloss og trange jeans og utrolig ukomfortable sko! :rolleyes:

Skrevet

Og eiere av BC'er som stresser avgårde i enden av båndet med en pinne i munnen.. Eieren stopper, sier fortvilt at de trodde at border collien var "født lydig", men at det viste seg å slå feil... ;D

Skrevet

Også er det Pointereierne med jegerprøve og interesse for jakt med hund som får den rå, fullblods jaktmaskinen og den supre familiehunden de alltid har ønsket seg, og som alle vet at pointere er.

:wub:

Skrevet

Blandingshunder: Omplassert til barnefamilier som trodde de skulle få seg en billig hund, få slutt på maset til eldstejenta, gjøre en god gjerning for en stakkars vofse. De endte opp med et monster på 60 kilo, helt ute av kontroll, eldstejenta hadde forelsket seg og glemt hele bikkja og maser nå om å få pusse opp kjellerstua og Fido gjør igjen karriere på FOD - gården.

Skrevet

Labrador: Smellfeit hund i barnefamilie. Fullstendig uoppdragen og sist sett med tre unger hengende etter i båndet nedover gaten etter en katt.

Skrevet
Og eiere av BC'er som stresser avgårde i enden av båndet med en pinne i munnen.. Eieren stopper, sier fortvilt at de trodde at border collien var "født lydig", men at det viste seg å slå feil... ;D

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor BC - eiere går med pinne i munnen. men nå forstår jeg alt så mye bedre! Hihi

Skrevet

Jeg vet ikke helt om jeg kunne kalt en hun verken dame eller manne hund, men det er jo bevist at kvinner og menn har forskjellig væremåte på noen områder, og da er det jo godt mulig at det er akkurat disse områdene noen hunder skiller seg ut på. Men jeg må si at det har nok mest med eierens personlighet og erfaring uansett hvordan man vrir og vender på det. :wub:

Ingvild: Kan ikke si jeg kjenner meg igjen der, for min BC er født lydig tenk! :wub:

Skrevet

Puddeleiere, disse vet man ingenting om for man ser dem aldri ute siden 'barna' deres ikke skal bli fuktige i pelsen eller skitne på labbene.

Skrevet

Schæfere: Hunden over alle hunder. Eiere som kan alt, vet alt og har et råd eller ti til alle om du ønsker det eller ikke. Bikkja deres er alltid perfekt uansett hvor ufyselig den er!

Skrevet

Jeg er faktisk uenig i beskrivelsen av rottiseiere... de jeg ser går med rottis er unge jenter med bleket hår og en smule "billig" fremtoning og unge gutter som ikke akkurat ser ut som skolelys...

Belgereiere er heldigvis vakre, intelligente og like elegante som hundene. (spesiellt eiere av Laekenois og Groenendael bare så det er sagt :wub: )

Skrevet
Puddeleiere, disse vet man ingenting om for man ser dem aldri ute siden 'barna' deres ikke skal bli fuktige i pelsen eller skitne på labbene.

Du glemte at de er bare til pynt og at det fise fine folk som eier dem :wub:

Skrevet
Jeg har aldri helt skjønt hvorfor BC - eiere går med pinne i munnen. men nå forstår jeg alt så mye bedre! Hihi

Damn, visste det var noe rart med den setningen...:wub:

Jeg er enig med deg, Annette, når det gjelder rottiseiere.. Som regel føler jeg det er "ukompetente" (ja, sorry altså) jenter og unge gutter som føler for penisforlenger (jaada, jenter kan og ønske seg det). Gjerne med svart sminke under øynene (som jeg aldri har skjønt poenget med) og trange, slitne olabukser.

Skrevet
Schæfere: Hunden over alle hunder. Eiere som kan alt, vet alt og har et råd eller ti til alle om du ønsker det eller ikke. Bikkja deres er alltid perfekt uansett hvor ufyselig den er!

hehe - De der har jeg faktisk møtt mange ganger iløpet av mine hundeår :wub:

Jeg er faktisk uenig i beskrivelsen av rottiseiere... de jeg ser går med rottis er unge jenter med bleket hår og en smule "billig" fremtoning

Så sant det ikke er sånne butcherdamer med bart og Canadaskjorte da.. hehe

Belgereiere er heldigvis vakre, intelligente og like elegante som hundene. (spesiellt eiere av Laekenois og Groenendael bare så det er sagt :wub: )

Jepp.. Og vi er ikke det minste paranoide og lager problemer ut av småting, noen av oss! håhåhånæhei :Laugh:

Skrevet

Mynder eies av finere fruer,og skal bare være med på spaserturer for å vise frem sine vakre og grasiøse bevegelser.og selvfølgelig fremheve disse sidene hos sine eiere. :wub: De skal gjerne ligge pent dandert utover sofaen i husets stue,eller på et silketeppe foran en gedigen peis! :Laugh:

Skrevet
Papillon/Chihuahua: Tenåringsjenter med hund i veske :wub:

Åja :wub:

Golden og cocker: Hyggelige familier som tok med hunden på kurs som valp. Hverken hund eller eier husker noe fra kursene, men fornøyde likevel :P

Sant nok :P

Skrevet

Belgiere av ymse slag, men kanskje særlig de sorte vakre: Spinnvill bikkje i den ene enden av båndet og en lettere anpusten eier i den andre enden som febrilsk kommer med en eller annen håpløs forklaring på hundens manglende dannelse (men vinnende vesen!). :wub:

Skrevet
Belgiere av ymse slag, men kanskje særlig de sorte vakre: Spinnvill bikkje i den ene enden av båndet og en lettere anpusten eier i den andre enden som febrilsk kommer med en eller annen håpløs forklaring på hundens manglende dannelse (men vinnende vesen!). :wub:

"Du skjønner, han er bare fem år, så han har ikke riktig landet enda, og dette er jo også rene brukslinjer, faren er tysk og konkurrerer i Ringsport, selv har vi ikke kommet lenger enn.... osv osv:p" haha;D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...