Gå til innhold
Hundesonen.no

WorldCh NordicCh Int NO SE Lch Amira (Border Collie)


borderen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå kan jeg vel omtrent oppsummere året i denne tråden Amira er i veldig bra form igjen, etter den lange treningspausen. De første dagene etter jeg kom hjem så var hun helt rå, men så dabbet det litt

Tusen takk for gratulasjoner Idag fikk jeg brev fra NKK om at et av res.caciob'ene Amira har fått ikke skulle vært reserve, men vanlig caciob, dermed er Amira Internasjonal LydighetsChampion!! O,

Siden jeg glemte bursdagen til Amira, så må jeg nevne at idag er det 8 år siden jeg hentet min aller beste venn, støttekontakt og treningskompis. Vi har opplevd mye moro sammen og jeg håper vi har ma

  • 4 months later...

Jeg kjenner det er litt vondt å se at folk jubler over lagplass til VM i lydighet, og at jeg ikke har søkt en gang... Savner Amira!

Jeg har kun gått 1 av 3 uttaksstevner og ville selv da, med kun de poengene, kunne jeg blitt med på laget... 4 på laget har gått bra i år, men det mangler desverre ganske mye poeng på de andre må jeg si... Kan ikke huske sist så mange med så få poeng ble tatt uit på laget. Det er vel et lite generasjonskifte på laget i år og da blir ofte nivået ganske mye lavere... De 4 med mest poeng er i hverfall stødige og gode LP-ekvipasjer, så da er det bare å krysse fingrene 18.-20. mai!

Vil ha mer av sånt her:

281529_10150311310571999_598411998_9744113_7742235_n.jpg

VM3.jpg

Men må bare late som at jeg ikke savner henne så mye og heller se på hva jeg faktisk har her og nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått sett den... Hørte den var ganske klønete/rotete skrevet? Var bare et merkelig intervju, så er litt spent på å se det ferdige resultatet! Kommer vel på nett om ikke så lenge?

Jeg kan scanne den til deg om du vil :)

Litt merkelig kanskje, men det var jo dere og det var bilder, det burde vel være bra :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes artikkelen var fin jeg :) Og hverdagsdressuren er jeg streng på også, ellers kan det gå over alle støvleskaft her.

Håper du setter opp flere kurs når du er tilbake og fått ting på plass :)

Ellers er jeg veldig misunnelig på hvor du befinner deg akkurat nå, nyt litt sol og skjø for meg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Siden jeg glemte bursdagen til Amira, så må jeg nevne at idag er det 8 år siden jeg hentet min aller beste venn, støttekontakt :P og treningskompis. Vi har opplevd mye moro sammen og jeg håper vi har mange givende opplevelser igjen!

Her er et bilde av meg med mitt store håp og drøm. Jeg er i min beste alder utseendemessig og hater alt som kan minne om bunad, konfirmasjon, selskap og foreldre som vil ha meg til å smile med reggis. Måtte bare dele bilder, for jeg lo godt når jeg så meg selv her!

amira1.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Det er SÅ godt å være tilbake med Amira! Hun er akkurat som når jeg dro fra henne (kanskje litt mer sta og bortskjemt). Jeg kom hjem i går natt og idag hadde jeg første lydighetstrening på 5 mnd. Jeg kjørte gjennom hele eliteprogrammet og hun gikk helt perfekt! Den hunden er noe for seg selv...

Jeg fikk vite at det har vært drama i gården like før jeg kom hjem. Moren min fant en istykker-tygget pilleeske med rimadyl. 90 piller x 50 mg var blitt spist opp! Moren min rushet til nærmeste klinikk med alle 4 hundene (vi passer en golden som pillene var ment for). Etter å ha gitt brekkmiddel til alle hundene ble det avslørt at Amira var den skyldige. Det kom heldigvis opp såpass mye mageinnhold at det antagelig hadde blitt oppdaget innen en time eller to etter inntak. Det er bare helt utrolig flaks. Hun fikk kull og ris og noen medisiner for å beskytte slimhinnene men er helt helt fin form. Blodprøver viste at alle verdier var helt fine dagen etter, så utrolig nok ser hun ikke ut til å ha tatt noen skade. Hadde det blitt oppdaget en time eller to senere hadde hun daua.

Jeg mener bare, tenk om den boksen hadde blitt spist et annet sted på gården og blitt oppdaget noen timer senere... Da hadde jeg kommet hjem til en hund mindre enn forventet... Hundene går jo løpe rundt ute døgnet rundt og er så absolutt ikke under oppsyn! Den pilleesken står alltid inni et skap, men denne dagen hadde hun slurvet og satt den oppå en fôrtønne. Hvorfor produserer man smertestillende med leversmak? Det er en helt vanvittig oppfinnelse...

Uansett, Amira er i toppform og vi kan fortsette eksakt der vi slapp for 5 måneder siden. Lykke!

IMG_1895.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skummelt, og så utrolig bra det ble oppdaget tidsnok! Sånt er min store skrekk, og med tanke på at jeg har tidenes matvrak så er det en meget reell frykt også...

Velkommen tilbake til Norge, kos deg hjemme i sommer med hundene, og lykke til videre :hug:

(og om du noen gang tilfeldigvis skal holde kurs i nord-trøndelag så skal jeg og pelsen delta :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Nå kan jeg vel omtrent oppsummere året i denne tråden :)

Amira er i veldig bra form igjen, etter den lange treningspausen. De første dagene etter jeg kom hjem så var hun helt rå, men så dabbet det litt av og hun manglet gløden i konkurranser. Det løsnet forøvrig når vi gikk en konkurranse på "hjemmebane" i drammen der jeg fikk belønnet skikkelig etter konkurransen og klarte å være motiverende gjennom hele programmet. Da gikk hun faktisk til 297,5 poeng og vant! Neste konkurranse på dogs4All var hun full av fart og glede og jeg hadde skikkelig godfølelse :) Hun hadde en dum feil med apport og ruta, men det har ingen betydning så lenge jeg kjenner at hun er tilbake i toppform!

Vi trener organisert 1 gang i uka (noen ganger mer) og igår var vi og trente med noen soniser. Her er noen bilder av superhunden!

61407_149217138558672_193618827_n.jpg

537490_149217081892011_1019538668_n.jpg

230356_149216938558692_932461448_n.jpg

480727_149216918558694_1321260165_n.jpg

Avrøytet pinnedyr

20529_149216628558723_201930414_n.jpg

603314_149216351892084_971969489_n.jpg

Og de fine bildene har, som dere ser, AnetteH æren for :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

En liten filmsnutt til stevne i helgen. 0 på neseprøven, en del rusk på forflytninger på stedet på fri ved fot og en misforståelse på en fremadsending men ellers veldig fornøyd. Mest fornøyd er jeg med hvordan hun er mellom øvelsene og hvor glad hun er! Hun var helt "på" hele helgen - herlig følselse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...