Gå til innhold
Hundesonen.no

hund ute eller inne?


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg bare tenker litt på dette med å ha hunder ute i garde..

Jeg er ikke imot det! Men har min egen hund inne hele tiden så lenge jeg ikke er ute med han. Dere som bruker hundegarde eller skjetting, hvor mye står den der?

Hunden er flokk dyr, og trivest i lag med flokken sin. Når hunden står ute, står den ofte alene. Har du hunden ute i garde bare når du er borte eller bare når du er hjemme? Eller hele tiden? Er hunden ute om natten? Står den sammen med en annen hund? Bare lurer litt...

Jeg har selv lyst å ha min hund ute i garde om sommeren når alle dører står oppe, vi går inn og ut, og så lenge jeg er hjemme. Tviler på at jeg kommer til å lage garde av denn grunn, men kanskje en løpestreng eller noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vi har hundene i hundegård på dagtid når vi ikke er hjemme (og en del ellers også), vel - rett nok bare to av fire - de to andre er inne, den ene grunnet skade og fordi hun bråker så ****** i hundegården, den andre fordi den ikke er laget for norsk vinter. De to andre er imidlertid ute hele dagen - men har kennelen som de kan gå inn i å legge seg om de vil (der er det varme i gulvet), ellers prøver vi nok å ha de med oss så mye som mulig.

Før jeg traff min mann var hundene med meg hele tiden på jobb og til venner osv. - føler vel at det er litt friere å ha hund nå - greiere å f.eks. dra å handle etter jobb eller ta en drink med kolleger - man må ikke hjem for å lufte bikkja liksom.......

Når det er sagt så bor jeg da uti skogen, uten naboer og ett ukjent antall potensielle ondskapsfulle unger rett rundt hjørnet sånn at de settes ut i relativt trygg forvissning om at intet ondt vil skje dem. Ville nok tenkt annerledes om jeg bodde midt i ett byggefelt kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også lurt på. Naboen har en huskyblanding som "alltid" står ute i bånd. Det er liksom et hundehold som befinner seg et lysår borte fra mitt. Men det har kanskje endel med rase å gjør?

En del raser VIL jo ofte stå ute også...

Besøkte kusina mi på Hamar en gang, og familien hadde elghund. Det var beinharde minus 25 ute, men bikkja ville heller være i hundegården enn inne. Han kom inn små turer i ny og ne for å få litt kos - men etter en havltime peip han ved døra og ville ut i sprengkulda igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene min kan godt stå ute både dag og natt, men hjemme har de tilgang til å gå ut og inn i oppvarmede rom som de selv vil (blir stengt inne der om natten). Allikevel velger de stort sett å ligge ute på snøen i hundegården (de kunne altså bare beveget seg 1 meter, så hadde de kommet inn til myke og varme senger!).

På Melsom (der jeg har med meg amira i ukedagene) bor hun ofte i hundegård 5 dager i uka. Hvis det er veldig kaldt, sette jeg henne inn, men ellers sover hun i hundehuset (som er isolert og fyllt med halm). Hvis det er en del kalde og hun ikke har så god pels eller er litt tynn, tar jeg på henne et tykt dekken.

Opplever ikke at hun mistrives de 5 dagene i uka hun ikke har selskap av Marko. Matlysten er på topp. Og hun virker stort sett fornøyd (så lenge de ikke pøsregner eller noe sånt. Da uler hun litt, så løper jeg tilbake og tar henne med inn ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ero har hundegård, eller vi har gjerdet inne en stor del av plenen og litt av "skogen" ved siden av. Om vinteren er han heller lite i den(litt vanskelig med all snøen og greier) da står han heller i bånd utenfor huset hvor det er måket snø. Om sommeren når det er godt vær er han så og si hele tiden ute. Han kan gå inn og ut nesten som han selv vil, men han er for det meste ute, kun på de aller varmeste dagene og når det er dårlig vær at han er inne, og når vi ikke er hjemme. Nå er vi også mye ute inni gjerdet på sommertid, så han får jo være med oss også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er trolig også veldig rase relatert, noen har jo pels for å være ute hele året, mens andre igjen ikke er så godt utstyrt med en vinterpels. Dette påminner meg om en litt morsom historie, en valp som jeg hadde solgt hadde fått seg en fin hundegård med tilhørende hundehus (isolert selvsagt) fra den var 4 mnd nektet den å komme inn om kvelden/natten. Matmor ringte med fortvilet, fordi hun ikke vil en slik "ute hund" - hun stod og lokket med tørrfisk og annet snadder for å lokke han inn, men nei takk. Så jeg trøstet henne med at så lenge hunden selv velger, er det helt greit at den bor "ute". Det gjorde den resten av livet, de eneste gangene den ville inn om natten var når det var uvær og torden, da var det litt skummelt. Den hadde fast kosestund om morgenen når familien stod opp, da var den på døren og ville inn - og hadde også alltid noen timer den ville være inne om kvelden.

Tzigan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del raser VIL jo ofte stå ute også...

Besøkte kusina mi på Hamar en gang, og familien hadde elghund. Det var beinharde minus 25 ute, men bikkja ville heller være i hundegården enn inne. Han kom inn små turer i ny og ne for å få litt kos - men etter en havltime peip han ved døra og ville ut i sprengkulda igjen...

Gamle elghunden min ville også ut i kulda, og det bare etter 5-10 minutter innendørs, da lå hun ved døren ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassen elsker å stå ute i bånd! er vel jakt instinktet som gjør det:p vi lar han ikke stå så lenge og det vil han som regel ikke heller. være litt ute å snuse. kunne aldri "gått på do" i hagen, da må han minst en km bort!;) men vi lar han nå stå der ei stund. så han får "passe litt på oss"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er en typisk utehund. Tror aldri jeg har sett den hunden fryse og han setter kursen mot døra med en gang det blir for varmt inne. Når han peser fryser jeg...

Jeg har han minst mulig ute i hundegården når jeg er hjemme, fordi jeg vil være sammen med han. Han er derimot stadig vekk ute i bånd for korte perioder av gangen fordi han selv ønsker det. Når jeg er på jobb hender det han står ute og i følge naboene virker det som han storkoser seg der. Han ligger i åpningen til uthuset og kikker på livet som går forbi. Han bjeffer visstnok ikke på hunder engang, bare piper av glede når de går forbi. For ordnes syld: naboene består stort sett av hjemmeværende godt voksne mennesker som selv har hund så det er mimmal fare for at noe skulle skje han... naboene følger med. Den ene naboen pleier tilmed å hente han en gang om dagen og la han leke med sine hunder ;)

Lyra har enda ikke vært i hundegården da den ikke er valpesikker, men hun står bindt ute når jeg pusler med mitt. Hun bryr seg ikke om at jeg går ut og inn av huset og ser ut til å kose stort ute hun og. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tarzan sto ofte ute i timesvis i båndet sitt. Ca 15 meter langt. Han hadde gravd seg ett hull han la å solte seg ute i. han hadde også en stabel av brostein han sto å speidet oppe på. Syns hunder skal være ute. De som oss har godt av frisk luft. Jeg sender jo ungene ut, selv om ikke jeg er ute. Så hvorfor ikke bikkja. Dessuten var det jo klin umulig å gjøre noe i huset med Tarzan inne. Da absolutt alt var å betrakte som en lek.

Men når det er sakt. så er vårt hundehold bassert på at hunden er ett fullverdig familie medlem. Den er inne om kvelden og sover i sengen vår om natten. Og er i grunn med på de fleste aktiviteter vi gjør. Selv på fredagshandelen er hunden med. Selv om det bare er for å sitte i bilen.

Så svaret er vel begge deler, men alt med måte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på både rase, individ og hva slags faciliteter som ligger til rette for hundeholdet. Vi har ikke "hundegård", men vi har stor, inngjerdet tomt. Her får hundene gå ut og inn som de ønsker. Om sommeren når det er fint vær er det stort sett så lenge sola er oppe. Nå på vinteren -i sprengkulda- tar de renna-fart, beiner ut u snøen, tisser, snur seg rundt- bæsjer og piler inn igjen så fort beina kan bære dem til plassen ved peisen, og der ligger de pal.. Basenjier... *puh*

Sheltien derimot kan godt base litt i snøen igså i kulda. Kan det ha noe med pelsen å gjøre mon tro???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjemme er Mikey "innehund".. Mye fordi vi bor i et område med mye folk og sånt og siden han ikke er veldig trygg på sånt er det mindre stressende for han å være inne.

På hytta får han stortsett gå som han vil. Er det varmt nok har vi døra åpen og han kan løpe ut og inn som han vil.. (Selvsagt ikke uten at vi holder øye med han) Der velger han stortsett å tasse rundt ute..

Hadde jeg bodd et sted som var litt mer øde hadde jeg uansett ikke hatt han ute hele dagen. Men hadde jeg hatt hunder som "krever" det hadde jeg lagd istand en hundegård til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del raser VIL jo ofte stå ute også...

Besøkte kusina mi på Hamar en gang, og familien hadde elghund. Det var beinharde minus 25 ute, men bikkja ville heller være i hundegården enn inne. Han kom inn små turer i ny og ne for å få litt kos - men etter en havltime peip han ved døra og ville ut i sprengkulda igjen...

Akkurat som våre pelser dette. Hun eldste har nettopp stormrøytet og holder på å få igjen pels, men skal allikevell være ute til det er -15. Yngste er omtrent fullpelset med bedre pelskvalitet enn hun andre og ikke f om hun skal inn. I snøstorm og bitende kulde skal hun ligge ute. Hun har mulighet til å gå innendørs, men ligger heller oppe på taket på hundehuset og ser dumt på meg om jeg tar inn eldste først. Hun skal ikke inn før det er mørkt eller for guds skyld om det kommer en regndråpe -DET er ekkelt det. Tullebikkjer ;)

Våre er ute så mye de vil omtrent, men jeg "plager" de inn for å få kos og mat, etter en liten time er det ut igjen... Akkurat nå laver snøen ned og det er fryktelig til vind. Var nettopp ute å trente en om gangen og etterpå løp hun yngste rett inn i hundegården igjen, just in case om matmor hadde tenkt å ta henne inn i + 20 grader liksom *roll* Slik er det å ha slik type hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Men en ting jeg lurer på. Når hunden står ute er den jo ikke sammen med eieren. Vi snakker ofte om hvor lenge en hund kan være alene hjemme. Så hvis en hund som er inne får mulighet til å gå på do når den må, kan den da være hjemme alene nesten en hel dag? (selvsakt med litt trening og tur)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask er ute ca 14 timer i døgnet. Da står han bundet i kjetting med tilgang på hundehus som holder vind og vær ute. Buhunden har alltid vært mye ute, og som nevnt over, han liker det. Buhundens opprinnelige oppgave var bla. å passe gården, varsle når det kommer folk osv, og det er akkurat det han gjør. Nå er det ikke derfor jeg har han ute, men jeg ser at han trives.

Jeg stiller krav til hunder som skal stå såpass mye ute både sommer og vinter. Hunden skal ha rikelig med pels som isolerer den fra den værste kulda, kjønnsorganer skal også holdes varme. Hunden skal ha tilgang på skjul og den skal trives ute. Hadde jeg hatte n hund som ikke liker seg ute, hadde jeg heller aldri hatt den ute så mye.

Når det gjelder hunden som flokkdyr er vi mye ute sammen med Ask, men han er mye alene ute. Heller ikke det ser han ut til å mistrives med. Han sier selfølgelig aldri nei til mer oppmerksomhet enn det han får, men jeg vet at han setter pris på å kunne få være alene. Om jeg nok en gang skal trekke fram buhunden før i tiden, så er Ask nærmest på jobb når han står ute.

Jeg mener ingen hunder har vondt av å være alene fra flokken litt. Hunden skal derimot være laget for en kald norsk vinter for å være mye ute. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...