Gå til innhold
Hundesonen.no

hund ute eller inne?


janne&kenny

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare tenker litt på dette med å ha hunder ute i garde..

Jeg er ikke imot det! Men har min egen hund inne hele tiden så lenge jeg ikke er ute med han. Dere som bruker hundegarde eller skjetting, hvor mye står den der?

Hunden er flokk dyr, og trivest i lag med flokken sin. Når hunden står ute, står den ofte alene. Har du hunden ute i garde bare når du er borte eller bare når du er hjemme? Eller hele tiden? Er hunden ute om natten? Står den sammen med en annen hund? Bare lurer litt...

Jeg har selv lyst å ha min hund ute i garde om sommeren når alle dører står oppe, vi går inn og ut, og så lenge jeg er hjemme. Tviler på at jeg kommer til å lage garde av denn grunn, men kanskje en løpestreng eller noe...

Skrevet

Dette har jeg også lurt på. Naboen har en huskyblanding som "alltid" står ute i bånd. Det er liksom et hundehold som befinner seg et lysår borte fra mitt. Men det har kanskje endel med rase å gjør?

Guest Belgerpia
Skrevet

Vi har hundene i hundegård på dagtid når vi ikke er hjemme (og en del ellers også), vel - rett nok bare to av fire - de to andre er inne, den ene grunnet skade og fordi hun bråker så ****** i hundegården, den andre fordi den ikke er laget for norsk vinter. De to andre er imidlertid ute hele dagen - men har kennelen som de kan gå inn i å legge seg om de vil (der er det varme i gulvet), ellers prøver vi nok å ha de med oss så mye som mulig.

Før jeg traff min mann var hundene med meg hele tiden på jobb og til venner osv. - føler vel at det er litt friere å ha hund nå - greiere å f.eks. dra å handle etter jobb eller ta en drink med kolleger - man må ikke hjem for å lufte bikkja liksom.......

Når det er sagt så bor jeg da uti skogen, uten naboer og ett ukjent antall potensielle ondskapsfulle unger rett rundt hjørnet sånn at de settes ut i relativt trygg forvissning om at intet ondt vil skje dem. Ville nok tenkt annerledes om jeg bodde midt i ett byggefelt kanskje.

Skrevet
Dette har jeg også lurt på. Naboen har en huskyblanding som "alltid" står ute i bånd. Det er liksom et hundehold som befinner seg et lysår borte fra mitt. Men det har kanskje endel med rase å gjør?

En del raser VIL jo ofte stå ute også...

Besøkte kusina mi på Hamar en gang, og familien hadde elghund. Det var beinharde minus 25 ute, men bikkja ville heller være i hundegården enn inne. Han kom inn små turer i ny og ne for å få litt kos - men etter en havltime peip han ved døra og ville ut i sprengkulda igjen...

Skrevet

Hundene min kan godt stå ute både dag og natt, men hjemme har de tilgang til å gå ut og inn i oppvarmede rom som de selv vil (blir stengt inne der om natten). Allikevel velger de stort sett å ligge ute på snøen i hundegården (de kunne altså bare beveget seg 1 meter, så hadde de kommet inn til myke og varme senger!).

På Melsom (der jeg har med meg amira i ukedagene) bor hun ofte i hundegård 5 dager i uka. Hvis det er veldig kaldt, sette jeg henne inn, men ellers sover hun i hundehuset (som er isolert og fyllt med halm). Hvis det er en del kalde og hun ikke har så god pels eller er litt tynn, tar jeg på henne et tykt dekken.

Opplever ikke at hun mistrives de 5 dagene i uka hun ikke har selskap av Marko. Matlysten er på topp. Og hun virker stort sett fornøyd (så lenge de ikke pøsregner eller noe sånt. Da uler hun litt, så løper jeg tilbake og tar henne med inn ;))

Skrevet

Ero har hundegård, eller vi har gjerdet inne en stor del av plenen og litt av "skogen" ved siden av. Om vinteren er han heller lite i den(litt vanskelig med all snøen og greier) da står han heller i bånd utenfor huset hvor det er måket snø. Om sommeren når det er godt vær er han så og si hele tiden ute. Han kan gå inn og ut nesten som han selv vil, men han er for det meste ute, kun på de aller varmeste dagene og når det er dårlig vær at han er inne, og når vi ikke er hjemme. Nå er vi også mye ute inni gjerdet på sommertid, så han får jo være med oss også.

Skrevet

Dette er trolig også veldig rase relatert, noen har jo pels for å være ute hele året, mens andre igjen ikke er så godt utstyrt med en vinterpels. Dette påminner meg om en litt morsom historie, en valp som jeg hadde solgt hadde fått seg en fin hundegård med tilhørende hundehus (isolert selvsagt) fra den var 4 mnd nektet den å komme inn om kvelden/natten. Matmor ringte med fortvilet, fordi hun ikke vil en slik "ute hund" - hun stod og lokket med tørrfisk og annet snadder for å lokke han inn, men nei takk. Så jeg trøstet henne med at så lenge hunden selv velger, er det helt greit at den bor "ute". Det gjorde den resten av livet, de eneste gangene den ville inn om natten var når det var uvær og torden, da var det litt skummelt. Den hadde fast kosestund om morgenen når familien stod opp, da var den på døren og ville inn - og hadde også alltid noen timer den ville være inne om kvelden.

Tzigan

Skrevet
En del raser VIL jo ofte stå ute også...

Besøkte kusina mi på Hamar en gang, og familien hadde elghund. Det var beinharde minus 25 ute, men bikkja ville heller være i hundegården enn inne. Han kom inn små turer i ny og ne for å få litt kos - men etter en havltime peip han ved døra og ville ut i sprengkulda igjen...

Gamle elghunden min ville også ut i kulda, og det bare etter 5-10 minutter innendørs, da lå hun ved døren ;)

Skrevet

Tassen elsker å stå ute i bånd! er vel jakt instinktet som gjør det:p vi lar han ikke stå så lenge og det vil han som regel ikke heller. være litt ute å snuse. kunne aldri "gått på do" i hagen, da må han minst en km bort!;) men vi lar han nå stå der ei stund. så han får "passe litt på oss"

Skrevet

Loke er en typisk utehund. Tror aldri jeg har sett den hunden fryse og han setter kursen mot døra med en gang det blir for varmt inne. Når han peser fryser jeg...

Jeg har han minst mulig ute i hundegården når jeg er hjemme, fordi jeg vil være sammen med han. Han er derimot stadig vekk ute i bånd for korte perioder av gangen fordi han selv ønsker det. Når jeg er på jobb hender det han står ute og i følge naboene virker det som han storkoser seg der. Han ligger i åpningen til uthuset og kikker på livet som går forbi. Han bjeffer visstnok ikke på hunder engang, bare piper av glede når de går forbi. For ordnes syld: naboene består stort sett av hjemmeværende godt voksne mennesker som selv har hund så det er mimmal fare for at noe skulle skje han... naboene følger med. Den ene naboen pleier tilmed å hente han en gang om dagen og la han leke med sine hunder ;)

Lyra har enda ikke vært i hundegården da den ikke er valpesikker, men hun står bindt ute når jeg pusler med mitt. Hun bryr seg ikke om at jeg går ut og inn av huset og ser ut til å kose stort ute hun og. ;)

Skrevet

Tarzan sto ofte ute i timesvis i båndet sitt. Ca 15 meter langt. Han hadde gravd seg ett hull han la å solte seg ute i. han hadde også en stabel av brostein han sto å speidet oppe på. Syns hunder skal være ute. De som oss har godt av frisk luft. Jeg sender jo ungene ut, selv om ikke jeg er ute. Så hvorfor ikke bikkja. Dessuten var det jo klin umulig å gjøre noe i huset med Tarzan inne. Da absolutt alt var å betrakte som en lek.

Men når det er sakt. så er vårt hundehold bassert på at hunden er ett fullverdig familie medlem. Den er inne om kvelden og sover i sengen vår om natten. Og er i grunn med på de fleste aktiviteter vi gjør. Selv på fredagshandelen er hunden med. Selv om det bare er for å sitte i bilen.

Så svaret er vel begge deler, men alt med måte

Skrevet

Det kommer vel an på både rase, individ og hva slags faciliteter som ligger til rette for hundeholdet. Vi har ikke "hundegård", men vi har stor, inngjerdet tomt. Her får hundene gå ut og inn som de ønsker. Om sommeren når det er fint vær er det stort sett så lenge sola er oppe. Nå på vinteren -i sprengkulda- tar de renna-fart, beiner ut u snøen, tisser, snur seg rundt- bæsjer og piler inn igjen så fort beina kan bære dem til plassen ved peisen, og der ligger de pal.. Basenjier... *puh*

Sheltien derimot kan godt base litt i snøen igså i kulda. Kan det ha noe med pelsen å gjøre mon tro???

Skrevet

Her hjemme er Mikey "innehund".. Mye fordi vi bor i et område med mye folk og sånt og siden han ikke er veldig trygg på sånt er det mindre stressende for han å være inne.

På hytta får han stortsett gå som han vil. Er det varmt nok har vi døra åpen og han kan løpe ut og inn som han vil.. (Selvsagt ikke uten at vi holder øye med han) Der velger han stortsett å tasse rundt ute..

Hadde jeg bodd et sted som var litt mer øde hadde jeg uansett ikke hatt han ute hele dagen. Men hadde jeg hatt hunder som "krever" det hadde jeg lagd istand en hundegård til den.

Skrevet
En del raser VIL jo ofte stå ute også...

Besøkte kusina mi på Hamar en gang, og familien hadde elghund. Det var beinharde minus 25 ute, men bikkja ville heller være i hundegården enn inne. Han kom inn små turer i ny og ne for å få litt kos - men etter en havltime peip han ved døra og ville ut i sprengkulda igjen...

Akkurat som våre pelser dette. Hun eldste har nettopp stormrøytet og holder på å få igjen pels, men skal allikevell være ute til det er -15. Yngste er omtrent fullpelset med bedre pelskvalitet enn hun andre og ikke f om hun skal inn. I snøstorm og bitende kulde skal hun ligge ute. Hun har mulighet til å gå innendørs, men ligger heller oppe på taket på hundehuset og ser dumt på meg om jeg tar inn eldste først. Hun skal ikke inn før det er mørkt eller for guds skyld om det kommer en regndråpe -DET er ekkelt det. Tullebikkjer ;)

Våre er ute så mye de vil omtrent, men jeg "plager" de inn for å få kos og mat, etter en liten time er det ut igjen... Akkurat nå laver snøen ned og det er fryktelig til vind. Var nettopp ute å trente en om gangen og etterpå løp hun yngste rett inn i hundegården igjen, just in case om matmor hadde tenkt å ta henne inn i + 20 grader liksom *roll* Slik er det å ha slik type hund ;)

Skrevet
;) Men en ting jeg lurer på. Når hunden står ute er den jo ikke sammen med eieren. Vi snakker ofte om hvor lenge en hund kan være alene hjemme. Så hvis en hund som er inne får mulighet til å gå på do når den må, kan den da være hjemme alene nesten en hel dag? (selvsakt med litt trening og tur)
Skrevet

Ask er ute ca 14 timer i døgnet. Da står han bundet i kjetting med tilgang på hundehus som holder vind og vær ute. Buhunden har alltid vært mye ute, og som nevnt over, han liker det. Buhundens opprinnelige oppgave var bla. å passe gården, varsle når det kommer folk osv, og det er akkurat det han gjør. Nå er det ikke derfor jeg har han ute, men jeg ser at han trives.

Jeg stiller krav til hunder som skal stå såpass mye ute både sommer og vinter. Hunden skal ha rikelig med pels som isolerer den fra den værste kulda, kjønnsorganer skal også holdes varme. Hunden skal ha tilgang på skjul og den skal trives ute. Hadde jeg hatte n hund som ikke liker seg ute, hadde jeg heller aldri hatt den ute så mye.

Når det gjelder hunden som flokkdyr er vi mye ute sammen med Ask, men han er mye alene ute. Heller ikke det ser han ut til å mistrives med. Han sier selfølgelig aldri nei til mer oppmerksomhet enn det han får, men jeg vet at han setter pris på å kunne få være alene. Om jeg nok en gang skal trekke fram buhunden før i tiden, så er Ask nærmest på jobb når han står ute.

Jeg mener ingen hunder har vondt av å være alene fra flokken litt. Hunden skal derimot være laget for en kald norsk vinter for å være mye ute. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...