Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp utenom ferier


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Mange får jo valp om dagen ;) Og lurte da på hvordan dere gjør det den første perioden. dere som går på skole/jobber?

Tar dere dere fri? eller har dere mulighet til å ta den med (de som jobber)?

Håper jeg får noen svar. Selvom jeg kanskje ikke forklarte det godt nok :P men vi prøver.

Skrevet

Alle mine valper har vært med på jobb den første tiden, har vært så heldig at alle mine arbeidsgivere (3 til nå) har vært hundevennlige...

Dager det ikke har passet med en valp på kontoret, har jeg ordnet i stand til han i bilen, og tatt mange pauser hvor jeg lufter, leker og trener.

Helger og ettermiddager går med til hjemme-alene trening, og etter hvert som valpen har blitt større har han fått gradvis lenger alene-tid hjemme. (Bor nærme jobb, så jeg har hentet han i lunsjen etc.)

Skrevet

Jeg tok fri fra jobb i 2-3 dager, så ble det helg, og så tok samboer fri 2-3 dager etter der igjen. Så etter det, tok jeg hunden med på jobb en stund. Og siden da har vi jobbet skift, slik at hunden så og si aldri er alene hjemme. Men ja, det er en fordel med ihvertfall en ukes fri i begynnelsen til valpen er husvarm. Syns jeg.

Skrevet

Min valp er leveringsklar i mai. Når jeg henter henne hjem da, så skal jeg ha "passepike" til henne. Det har jeg jo til hundene mine nå også(mens jeg er på skolen). Det er jo bare en måned hun trenger dette. I skoleferien skal jeg selvfølgelig ha henne hele dagene selv. Til høsten skal jeg bare gå på skolen 1,5 dag i uken. Det er derfor jeg har valgt å få valp dette året, for jeg synes det er viktig at man har masse tid det første året.

Skrevet

Den første mnd fikk jeg noen til å lufte litt for meg (foreldrene mine jobber jo hjemme på gården). Etter det stod hun i hundegården, der hun kan gå ut og inn som hun vil til oppvarmet rom, fra klokka litt over åtte, til litt over to. Har fungert helt flott!

Skrevet

Gikk på skole da jeg fikk Simba, mamma passet han i to uker mens jeg var på skolen, og deretter var det sommerferie så jeg hadde fri med han i to mnd, da trente vi på å være alene hjemme! Når sommerferien var over var han alene hjemme men hadde lange dager så mamma luftet han ca. 1-2 ganger om dagen! :P

Skrevet

Jeg hadde ferie når jeg fikk Pia,Nikki og Bamse så de første ukene var jeg hjemme med de.Blackie og Sniff fikk jeg når jeg var på skolen så pappa lufta de og sånt. :P

Skrevet

Jeg har fått valp nå, og jeg har tatt "mammapermisjon" fra skolen :P

Etterhvert skal hun være hjemme med de andre hundene. Jeg har veldig grei timeplan slik at hun aldri er mer alene enn 3-4 timer...

Og skjærer alt seg så har jeg en selvutnevnt valpepasser i etasjen under ;)

Skrevet

jeg og samboeren min fikk Mike på en fredag, så vi fikk heøe helgen med han, hadde ingen mulighet til å ta fridager eller ferier, så Mike ble med på jobb, han sov veldig mye på jobben og alle syns det var koselig med valp på jobben. dette gjorde i vi i 1,5 månede samtidig som vi trente på alene hjemme trening, Kjørte han hjem i lunsjen noen ganger og andre ganger hentet jeg han i lunsjen, men nå er han 10 måneder og vi har hundelufter som kommer kl 10 og har han ute sammen andre hunder til kl 13 hver dag. De dagene jeg jobber sent, så har jeg ei søt liten nabojente som lufter Mike.

Så er fullt mulig å skaffe seg hund utenom ferie :P

Skrevet

Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.Så han og den store er i hvert sitt bur i bilen. Er det ikke for varmt eller kaldt står bilen ute med bakluka åpen. men om natta og når det er for kaldt, varmt står bilen i en garage på jobben. Der blir de også luftet av sjefen og de andre arbeidskoll. Så de for ikke noe "selskapsblære". hender de også er inne på oppholdsrommet, og blir bortskjemte! :P

Skrevet

Jeg er uføretrygdet, så denne valpen vi venter på nå; Peico blir min lille hjertevenn og terapihund.

Jeg er som sagt hjemme hele dagen, så han slipper å bli så mye alene.

Men vi ska øve på hjemme alene trening fordet om.

Den andre hunden jeg hadde, før jeg ble syk, den var med på jobb, eller jeg hadde ei jente som luftet de for meg. De var alene 3-4 timer toppen.

Så jobbet jeg nattevakt så da hadde jeg den med meg.

Det gikk veldig bra!

Skrevet
Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.

6 1/2 uke?!

Skrevet
Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.Så han og den store er i hvert sitt bur i bilen. Er det ikke for varmt eller kaldt står bilen ute med bakluka åpen. men om natta og når det er for kaldt, varmt står bilen i en garage på jobben. Der blir de også luftet av sjefen og de andre arbeidskoll. Så de for ikke noe "selskapsblære". hender de også er inne på oppholdsrommet, og blir bortskjemte! :P

Hæ?!6 1/2?!Sitter hundene i bilen hele tiden?!;)

Skrevet

Vel vel, hva mener du med OMG, Sonja? Oh My God? Hvis det er tillfelle, hvorfor? Du kjenner ikke til hvorfor jeg fikk minsten så tidlig. Så istedet for å "håne" kunne du ikke heller spørre meg hvorfor jeg hentet han så tidlig? Men her ser det ut til at man blir "dømt" før man for fortalt historien. Men her er grunnen: Valpene ble tatt i et haste keisersnitt. Og da mor våknet av narkosen og kom til seg selv, så skjønte hu ikke hva de små "var" fornoe. Ikke fikk hu igang melkeproduksjonen, ikke selv med medisiner. Og nyfødte dyr er HELT avhenging av morsmelka får å få immunforsvar. Oppdretteren måtte da trå til som "mor" og mate de små hele døgnet. de som har opplevd det vet hvor slitsomt det er. Har selv hatt flere kull, både mine og andres. Men valpene fikk lungebet. og ble veldig dårlige da de var en uke. Tispa ville ikke ha noe med de små, noe som er naturlig ved keisersnitt og det var hennes første kull. Etter noen uker med døgn uten søvn, så blir man sliten. Oppdretteren fikk til slutt tak i ei tispe som kunne gi de små mat, men der fikk de E-colli. Og da var det å begynne på nytt med veldig dårlige valper. Flere av valpene døde og flere var "dødsdømte" av vet. Men et par klarte seg såvidt. Da oppdr. spurte om jeg ville ha den valpen jeg hadde holdt liv i. Så tok jeg med meg han hjem.Og han har ikke tatt noen skade av å bli tatt ifra moren sin tidlig, da han så på meg som "mor". Han lå på hodeputa mi om natten. sånn at han var hele tiden i nærheten av meg. jeg var hjemme i 14 dager for å være med minsten. Og da han ble 8 uker, fikk han en "kasse" ved siden av senga mi om natten. Han var da nattren!! Han sa ifra når han måtte gjøre i fra seg. For når han lå på puta mi så merker man at valpen blir urolig, og de gjør ikke ifra seg der de sover så han var da vant til at jeg lot han få tisse et annet sted. Har enda ikke hatt noe uhell inne. Her er den historien om hvorfor jeg fikk han så tidlig. Så neste sak da: Som jeg skrev til henne som startet dette emnet, så stod det kanskje: at de ble luftet også av kollegaer og sjefen. Og at de ofte var inne på oppholdsrommet. De sitter ikke i BILEN HELE TIDEN! Men det er ikke så lett å ha dem med i ambulansen, som er min arbeidsplass. Der stod det vel også at de blir luftet ofte så de ikke for selskapsblære, og at de blir skjemt bort av kollegaer. Stemmer ikke det? Rottisene har vært sitt bur som fungerer som hi. Dørene er alltid åpne med et teppe over "taket". Der var de også inne i på nyttårsaften og de var ikke redde i det hele tatt. Jeg var inne for å passe på minsten, men han tittet bare på lysglimtene i et par min. så la han seg til å sovna mitt i bråket. Men litt om min bakrund også da så har jeg gjort det også. i millitæret så var jeg i forsvaretshundeskole, var der i 1 1/2 år. fikk der en shæferhann på 13mnd. Så da jeg var "ferdig " der så begynnte jeg med lavinehundtrening. Med rottisen min, vi hoppet i fallskjerm og det var vel mest stas for han. han ble helt på "styr" når vi nærmet oss hellikopteret. Så begynnte jeg å jobbe med innstr. til politietshundepat. var der i 5 år. trente så opp hunder til de som er stumme og døve, på tegnspråk. Det var veldig intr. Mye glede fra de som da endelig kunne ha en vel dressert hund på kun å bruke fingerene. Dette er noe av det jeg har drevet med når det gjelder hunder. Håper nå at jeg har fått vekk dette OMG. :P

Skrevet

Synes det høres ut som hundene har det helt topp hos deg jeg, Kennern! Absolutt! Den lille fyren må bety noe spesielt for deg med den bakgrunnen han har og..

--------

Her fikk jeg Fix en uke før skolen sluttet. Hadde han med i klasserommet og, satt for det meste og leste til eksamen (internatskole). Veldig greit. Så begynte jeg på jobb, og han var alene hjemme i en fem timer av gangen, noen dager i uka. Han var fullstendig trygg, og også renslig når han var alene fra han var tre mnd (fikk han da han var 12 uker). Deretter var han endel dager med sambo på jobb som avløser på gård, fikk være med å hente kyr og sauer på beite (stor stas for liten bc-gutt), og lå i bilen. Dette har fungert supert her, men Felix har alltid vært supertrygg på å være alene i alle situasjoner..

Skrevet

Hei Aya, Ja han betyr mye for meg, men det gjør alle hundene jeg har hatt, men det er noe spes. med minsten da. Fra å være "dødsdømt" av vet. til å være den han er i dag. Han og den store er så gode venner at de drikker av samme vannskål samtidig, ligger nesten oppå hverandre når de får bein, han store "bløter opp" et og "gir det fra seg til minsten før han tar det andre. De to er veldig gode venner. :P

Skrevet

Jeg fikk Ero et par uker før skolen var ferdig. Dette løste jeg med at broren min passet han til jeg kom hjem fra skolen, og mamma og pappa hadde ham om ettermiddagene jeg var på jobb. Hadde også mulighet å ta han med på skolen de siste dagene hvis det ble nødvendig. Hadde da hele sommerferien på å venne han til å være alene hjemme.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...