Gå til innhold
Hundesonen.no

Boxer


Jane
 Share

Recommended Posts

BOXER - rasen i mitt hjertet :

Boxer (FCI #144) er en molosser med røtter i Tyskland, som også regnes som rasens hjemland. Den ble vist for første gang på en utstilling i München i 1895.

Boxer er en utmerket brukshund og familiehund. Den har gode egenskaper som alt fra vakthund og politihund, til trekkhund og kløvhund. Rasen er dessuten ypperlig egnet til en rekke former for hundesport, i tillegg til å være en relativt populær utstillingshund.

Lynne og væremåte

Boxeren regnes som en oppmerksom, energisk, impulsiv og meget selvsikker hund. Den skal være rolig, velbalansert og selskapelig. Som rase knytter den sterke bånd til familien og er svært lojal og trofast. Den kan være litt misktenksom ovenfor fremmede. Den trenger en tydelig leder og tidlig dressuer, herunder også mye mosjon og mange oppgaver for å trives maksimalt.

Pelsen er tett, kort, stiv og glatt tilliggende og glinsende. Fargen er såkalt fawn (brun med rødkjær) i nyanser fra lys bru til mahognyrød eller helst gulrød. Tigring og sort ansiktsmaske er vanlig og tillatt. Likeledes er det tillatt med innslag av hvite markeringer. Valper med hvit grunnfarge er vanlig i alle kull, men ikke verken ønskelig eller tillatt. Slike hunder har det fram til nå vært vanlig å avlive, men fokus på dyrevelferd gjennom de senere årene har ført til at stadig flere hvite boxere får leve opp.

Hannhundene blir normalt ca. 57–64 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 27–32 kg. Tispene blir normalt ca. 53–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 23–27 kg.

post-990-1168080760_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 8 months later...
  • 3 months later...

Synst å huske at Boxeren har litt små forskjeller i kroppstypen i forskjellige verdensdeler/land. Husker så smått en side som viste de forskjellige kroppstypene, den europeeiske, den storbritanske og den amerikanske om jeg husker riktig. Noen som har link til denne eller lignende sider? Hadde vært intresangt og sett.

Virkelig en utrolig hærlig rase! Heldig dere som bor med en slik en :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 10 months later...

Brukslinjene har en tendens til å være litt kraftigere enn rene utstillingslinjer, men det kan jo også skyldes at de brukes mye, og dermed bygger mye muskulatur...

Hannhunden min er under max skulderhøyde, men veier nesten 45 kg, og da er han helt "skrapet" - dvs ikke noe ekstra over ribbeina...

DSC_6232.jpg

DSC_1752.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at 45 kg blir for mye, da jeg bruker min til IPO. Det blir veldig store belastninger når de er så tunge.

Jeg bruker også min til IPO, og skulle gjerne hatt ham 10 kg lettere, men da er han nok nær døden...

Når det er sagt, så bærer han tyngden sin godt; han har god beinstamme og mye muskulatur til å bære seg... Tror det er figuranten som sliter mest med tyngden hans :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke uttale meg om TS sin boxer, men generelt så vil en så tung boxer miste det de skal ha av eleganse. Det er det som i mine øyne gjør boxeren så unik. Den skal ha muskler som syns, den skal ose kraft. Men samtidig skal den ha en viss eleganse. Boxeren skal ikke se ut som en mastiff på noe vis. Over3 ilo vil boxeren vanligvis enten være for høy eller alt for kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke uttale meg om TS sin boxer, men generelt så vil en så tung boxer miste det de skal ha av eleganse. Det er det som i mine øyne gjør boxeren så unik. Den skal ha muskler som syns, den skal ose kraft. Men samtidig skal den ha en viss eleganse. Boxeren skal ikke se ut som en mastiff på noe vis. Over3 ilo vil boxeren vanligvis enten være for høy eller alt for kraftig.

Min utheving (er ikke TS, men regner med at det var meg du henviste til)... Ja, han er kraftig (og godt trent), men han har allikevel boxerens styrke og eleganse:

052-1.jpg

Og foreløpig har han gjort det veldig bra på de få utstillingene han har vært på, så dommerne mener tydeligvis at han er rasetypisk nok (Cert og BIR på første utstilling i Åpen Unghundklasse, HP som junior)

Endel av de hundene jeg har sett på utstilling, har vært veldig "løse" i leddene, det er ikke min...og han har ingen problemer med å forsere 1 meter høye hinder med 1 kg apport, eller møne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jeg hadde en skrivefeil i innlegget mitt. Skulle stå "over 35 kilo". Jeg mente ikke å henvise til noen hund spesielt, men mer at med så høy vekt vil de fleste boxere miste elegansen sin.

Selvsagt vil det være ulike meninger om dette.

Standarden sier at hanhundene skal ha en maks høyde på 63 cm. Om vekta sier den at den skal være over 30 kilo. Det er en tendens til en del altfor store hanhunder og det skal man etter min mening være forsiktig med i avl.

Om helhetsintrykket står det:

"Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning

og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet

muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle

og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung,

heller ikke luftig og lett."

Jeg mener dette ikke kan harmonere med boxere som er langt tyngre og høyere enn standarden.

Men igjen, jeg kommenterer helt generelt og har ikke uttalt meg om din hund Trulte70.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Kristin, eleganse er viktig. Ser det samme på dobber også, noen er digre beist som minner mer om en rottweiler. Som nevnt er det ikke alltid like bra med tanke på belastning i arbeid. Boxerer vil lett se ut som andre mastiff/bulle raser hvis de blir for kraftige. Det skal liksom ikke være tvil om at det er en boxer :D

(snakker på generellt grunnlag nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jeg hadde en skrivefeil i innlegget mitt. Skulle stå "over 35 kilo". Jeg mente ikke å henvise til noen hund spesielt, men mer at med så høy vekt vil de fleste boxere miste elegansen sin.

Selvsagt vil det være ulike meninger om dette.

Standarden sier at hanhundene skal ha en maks høyde på 63 cm. Om vekta sier den at den skal være over 30 kilo. Det er en tendens til en del altfor store hanhunder og det skal man etter min mening være forsiktig med i avl.

Om helhetsintrykket står det:

"Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning

og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet

muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle

og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung,

heller ikke luftig og lett."

Jeg mener dette ikke kan harmonere med boxere som er langt tyngre og høyere enn standarden.

Men igjen, jeg kommenterer helt generelt og har ikke uttalt meg om din hund Trulte70.

Jeg er helt enig at boxerne ikke bør bli for store, og som sagt hadde jeg ikke vært lei meg om min var 10 kg lettere...men størrelsen må sees i sammenheng med resten; han er mellom 61,5 og 62 cm høy (ikke lett å måle 45 kg pur glede) og fikk følgende kritikk på siste utstilling: 1.konk, CK, CERT, BHK og BIR Kvalitet: Excellent

Cor.type, cor. overall prop. Lovely head, cor.topline, deep chest, quite well ang. front & rear, but shoulderplacement could be better. Moves freely, drives well, nice cout, well presented, nice temperament.

Så de MÅ ikke være uproposjonerte selv om de er kraftige...

Eneste restriksjonen jeg har oppdaget på ham i trening til nå, er varmen - han liker seg ikke når det blir for varmt..ellers har han "alt"; styrke, spenst, fart og en fantastisk treningsvilje!

Når det er sagt, så venter jeg på ny hannvalp nå, og den må gjerne være en litt lettere type ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...