Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

BOXER - rasen i mitt hjertet :

Boxer (FCI #144) er en molosser med røtter i Tyskland, som også regnes som rasens hjemland. Den ble vist for første gang på en utstilling i München i 1895.

Boxer er en utmerket brukshund og familiehund. Den har gode egenskaper som alt fra vakthund og politihund, til trekkhund og kløvhund. Rasen er dessuten ypperlig egnet til en rekke former for hundesport, i tillegg til å være en relativt populær utstillingshund.

Lynne og væremåte

Boxeren regnes som en oppmerksom, energisk, impulsiv og meget selvsikker hund. Den skal være rolig, velbalansert og selskapelig. Som rase knytter den sterke bånd til familien og er svært lojal og trofast. Den kan være litt misktenksom ovenfor fremmede. Den trenger en tydelig leder og tidlig dressuer, herunder også mye mosjon og mange oppgaver for å trives maksimalt.

Pelsen er tett, kort, stiv og glatt tilliggende og glinsende. Fargen er såkalt fawn (brun med rødkjær) i nyanser fra lys bru til mahognyrød eller helst gulrød. Tigring og sort ansiktsmaske er vanlig og tillatt. Likeledes er det tillatt med innslag av hvite markeringer. Valper med hvit grunnfarge er vanlig i alle kull, men ikke verken ønskelig eller tillatt. Slike hunder har det fram til nå vært vanlig å avlive, men fokus på dyrevelferd gjennom de senere årene har ført til at stadig flere hvite boxere får leve opp.

Hannhundene blir normalt ca. 57–64 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 27–32 kg. Tispene blir normalt ca. 53–60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 23–27 kg.

post-990-1168080760_thumb.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

så søte boxere:D

har hørt at de generelt går veldig bra sammen med barn, er det sant?

elsker boxere, og er omtrent helt sikker på at jeg vil ha boxer når jeg flytter ut...

hvor mye pleier prisen å ligge på?

  • 8 months later...
  • 3 months later...
Skrevet

Synst å huske at Boxeren har litt små forskjeller i kroppstypen i forskjellige verdensdeler/land. Husker så smått en side som viste de forskjellige kroppstypene, den europeeiske, den storbritanske og den amerikanske om jeg husker riktig. Noen som har link til denne eller lignende sider? Hadde vært intresangt og sett.

Virkelig en utrolig hærlig rase! Heldig dere som bor med en slik en :lol:

  • 6 months later...
  • 10 months later...
Skrevet

Brukslinjene har en tendens til å være litt kraftigere enn rene utstillingslinjer, men det kan jo også skyldes at de brukes mye, og dermed bygger mye muskulatur...

Hannhunden min er under max skulderhøyde, men veier nesten 45 kg, og da er han helt "skrapet" - dvs ikke noe ekstra over ribbeina...

DSC_6232.jpg

DSC_1752.jpg

Skrevet

Mener at 45 kg blir for mye, da jeg bruker min til IPO. Det blir veldig store belastninger når de er så tunge.

Jeg bruker også min til IPO, og skulle gjerne hatt ham 10 kg lettere, men da er han nok nær døden...

Når det er sagt, så bærer han tyngden sin godt; han har god beinstamme og mye muskulatur til å bære seg... Tror det er figuranten som sliter mest med tyngden hans :D

Skrevet

Nå skal jeg ikke uttale meg om TS sin boxer, men generelt så vil en så tung boxer miste det de skal ha av eleganse. Det er det som i mine øyne gjør boxeren så unik. Den skal ha muskler som syns, den skal ose kraft. Men samtidig skal den ha en viss eleganse. Boxeren skal ikke se ut som en mastiff på noe vis. Over3 ilo vil boxeren vanligvis enten være for høy eller alt for kraftig.

Skrevet

Nå skal jeg ikke uttale meg om TS sin boxer, men generelt så vil en så tung boxer miste det de skal ha av eleganse. Det er det som i mine øyne gjør boxeren så unik. Den skal ha muskler som syns, den skal ose kraft. Men samtidig skal den ha en viss eleganse. Boxeren skal ikke se ut som en mastiff på noe vis. Over3 ilo vil boxeren vanligvis enten være for høy eller alt for kraftig.

Min utheving (er ikke TS, men regner med at det var meg du henviste til)... Ja, han er kraftig (og godt trent), men han har allikevel boxerens styrke og eleganse:

052-1.jpg

Og foreløpig har han gjort det veldig bra på de få utstillingene han har vært på, så dommerne mener tydeligvis at han er rasetypisk nok (Cert og BIR på første utstilling i Åpen Unghundklasse, HP som junior)

Endel av de hundene jeg har sett på utstilling, har vært veldig "løse" i leddene, det er ikke min...og han har ingen problemer med å forsere 1 meter høye hinder med 1 kg apport, eller møne...

Skrevet

Jeg ser jeg hadde en skrivefeil i innlegget mitt. Skulle stå "over 35 kilo". Jeg mente ikke å henvise til noen hund spesielt, men mer at med så høy vekt vil de fleste boxere miste elegansen sin.

Selvsagt vil det være ulike meninger om dette.

Standarden sier at hanhundene skal ha en maks høyde på 63 cm. Om vekta sier den at den skal være over 30 kilo. Det er en tendens til en del altfor store hanhunder og det skal man etter min mening være forsiktig med i avl.

Om helhetsintrykket står det:

"Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning

og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet

muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle

og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung,

heller ikke luftig og lett."

Jeg mener dette ikke kan harmonere med boxere som er langt tyngre og høyere enn standarden.

Men igjen, jeg kommenterer helt generelt og har ikke uttalt meg om din hund Trulte70.

Skrevet

Enig Kristin, eleganse er viktig. Ser det samme på dobber også, noen er digre beist som minner mer om en rottweiler. Som nevnt er det ikke alltid like bra med tanke på belastning i arbeid. Boxerer vil lett se ut som andre mastiff/bulle raser hvis de blir for kraftige. Det skal liksom ikke være tvil om at det er en boxer :D

(snakker på generellt grunnlag nå)

Skrevet

Jeg ser jeg hadde en skrivefeil i innlegget mitt. Skulle stå "over 35 kilo". Jeg mente ikke å henvise til noen hund spesielt, men mer at med så høy vekt vil de fleste boxere miste elegansen sin.

Selvsagt vil det være ulike meninger om dette.

Standarden sier at hanhundene skal ha en maks høyde på 63 cm. Om vekta sier den at den skal være over 30 kilo. Det er en tendens til en del altfor store hanhunder og det skal man etter min mening være forsiktig med i avl.

Om helhetsintrykket står det:

"Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning

og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet

muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle

og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung,

heller ikke luftig og lett."

Jeg mener dette ikke kan harmonere med boxere som er langt tyngre og høyere enn standarden.

Men igjen, jeg kommenterer helt generelt og har ikke uttalt meg om din hund Trulte70.

Jeg er helt enig at boxerne ikke bør bli for store, og som sagt hadde jeg ikke vært lei meg om min var 10 kg lettere...men størrelsen må sees i sammenheng med resten; han er mellom 61,5 og 62 cm høy (ikke lett å måle 45 kg pur glede) og fikk følgende kritikk på siste utstilling: 1.konk, CK, CERT, BHK og BIR Kvalitet: Excellent

Cor.type, cor. overall prop. Lovely head, cor.topline, deep chest, quite well ang. front & rear, but shoulderplacement could be better. Moves freely, drives well, nice cout, well presented, nice temperament.

Så de MÅ ikke være uproposjonerte selv om de er kraftige...

Eneste restriksjonen jeg har oppdaget på ham i trening til nå, er varmen - han liker seg ikke når det blir for varmt..ellers har han "alt"; styrke, spenst, fart og en fantastisk treningsvilje!

Når det er sagt, så venter jeg på ny hannvalp nå, og den må gjerne være en litt lettere type ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...