Gå til innhold
Hundesonen.no

Har rasen din forandret seg mye fra det opprinnelige?


Yodel

Recommended Posts

Hvis du tar utgagspunkt i din rase sine første "forfedre". Har rasen forandret seg mye? Hva er forskjellig? Synes du endringene er til det bedre? Eller var det bedre før?

Min rase, Basenjien, blir beskrevet som en av hundeverdenens eldste raser, og hieroglyfer/ statuer av basenji liknende dyr er funnet helt tilbake til de gamle faraoenes tid.

Fram til da har den levd forholdsvist isolert fra andre raser i forskjellige afrikanske landsbyer; spesielt i Congo og Liberia. ENdringene fra egyptiske hieroglyfer og de første importene er svært få, selvom halen ser ut til å ha fått noe høyere ansetting og har krøllet seg noe mer.

Etter at rasen fikk en standard, og oppdretterne har ivret etter titler, kan man dog se at basenjien av i dag ser en del annerledes ut enn de som møtte europeerne i afrika for omtrent 100 år siden. De var blant annet kraftigere i pelsen, hadde lavere ansatt og ikke fullt så ringlet hale. Det fantes også større variasjoner enn det gjør i dag. Enkelte individer bjeffet faktisk, og noen var hvite med brune flekker.

Dette er en av de første importene til GB (1937):

BongoSd.jpg

Dette er en noe kraftig hannhund. Hodet er noe bredere enn ønsket, og pelsen er ikke den beste, men han var et meget godt og rasetypisk eksemplar med ekepsjonelle bevegelser (noe som gjelder de fleste opprinnelige afrikanere) som tilførte rasen veldig mye.

Elegansen og stilen var det spesielt en tispe som skal ha mye av æren for, nemlig Fula Of The Congo:

FulaHd.jpg

Fula har gitt veldig mye eleganse til dagens basenjier, og finnes representert i de fleste stamtavler. Hun gav også en egne farge, nemlig "fula-black". (Sort med enkelte tan markeringer. Denne fargen er recessiv og nærmest utryddet i dag)

En typisk basenji alla 2000:

http://i77.photobucket.com/albums/j42/yodel82/bella.jpg

("Bella". En eksportert tispe fra eget oppdrett)

Selv synes jeg at Basenjien er blitt mer elegant (mye takket være Fula), og det er mindre variasjon mellom individene.

Ellers er rasen forholdsvist lik originalen. Og det er jo det vi strever etter, er det ikke? Å bevare en kulturarv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke utseende messig, men bruksområdet er forandret. Fra og avle buhunden til vakt, gjeter og vakthund på gårdene, samt jakthund, har vi i dag en meget (jeg kan bare ikke understreke det nok :D) allsidig hunderase, selv om den har beholdt sine opprinnelige egenskaper i instinktene. :D

Når det kommer til utseende, har det som sagt ikke foandret seg mye, selv om det faktisk er bilder av flekkete buhunder fra gammelt av. Fra gammelt av var også rasen inndelt i "kystbuhund" og en til, som jeg ikke husker, basert på våre to "stamhunder" og hvor de bodde hen. De skal visst nok ha vært forskjeller mellom disse to gruppene, men det er helt borte i dag.

Så buhunden har ikke forandret seg mye, og er heldigvis også i dag ikke avlet kun for ditt eller datt. Den avles som en sunn og frisk allrounder som trenger å få brukt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttmessig har rasen utviklet seg endel siden gammle dager. Dengang var den mer aggressiv enn nå. Man var mer redd dobermann den gang, siden dobermann nå er blitt mer en god brukshund og familiehund i folks øyne. Aggressiviteten har blitt avlet bort gjennom mange år.

Kroppsmessig har hunden fått litt mer "rette" proposjoner enn starten. Men ser mange likheter fra eldre bilder og nå. Det fantes både kraftige hunder og mer slanke hunder da akkurat som nå. Så fra 1940 og oppover syns jeg rasen er ganske lik som nåtidens. Det kan du blant annet se her:

Dobermann fra 50 tallet ca.

Her er noen hunder fra starten:

Bilde av tispe fra 1900

Bilde av hanne fra 1901

Bilde av dobermann fra 1920 som politihund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende er forholdsvis lik. Noen llinjer kan du se er tyngre i ben byggningen, men ellers syns jeg dem er ganske like. Det er jo en forholdsvis ung rase så det har nå litt med det å gjøre:

Den første AK'en, denne hunden sine avkommer var dem første registrerte AK'ene: bilder er fra ca. 1870:

Old%20Kelpie.jpg

1889:

image003%20copy.gif

1901:

image005.jpg

1919:

Red%20Hope%202.jpg

1965, Weroona King (dem fleste AK i skandianavia har ham i sin stamtavle)

Weerona%20King%20svart%20vit.jpg

1977

Glimmergruvans%20Brutus.jpg

1995

Glimmergruvans%20Solo%20Song.jpg

2006:

2006%20867.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT (man kanskje ikke), men er det noen som har en link som viser utviklingen til schäfer. Har sett den før men har selvfølgelig ikke klart å ta vare på den.

Her er et par linker som viser litt av utviklingen (men av en eller annen grunn så er det ikke så populært å ta med bilder etter 1980):

http://www.nsgsdc.com/breedhistory.shtml

http://www.dogstuff.info/gsd_history.html

Man kan jo se på

Horand v Grafrath

horand.jpg

og Roland v Starkenburg

rolandStarkenburg.jpg

og spørre seg hvorfor schäferen skal være så innmari "godt" vinklet, når de opprinnelige hundene ikke var det.

Nå kan det altså se slik ut:

qwannistandaug06.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer først et bilde av den første wheatenchampionen, han het Kingdom leader, bildet er fra 1937. Så et bilde av Virtawheat Erkki, Pippins morfar. Nokså ulike... (Mye av ulikheten skyldes klippen, men likevel).

kingdomleader.jpg

Erkki.jpg

Her skyldes også mye av pelsen, å vise en opprinnelig ire i forhold til dagens amerikaner som er totalt forskjellig avlet blir jo litt feil så legger med et bilde av den irske typen, som hunden på det første bilde også har:

oscarwilde.jpg

Her N DK uch Patshabel's Oscar Wilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dvergschnauzeren har forandret seg veldig fra det opprinnelige.

Dette bilde er fra 1899:

Jocco_1899.jpg

(http://www.abiquadogs.com/schnauzers/history.htm)

Her er min lille gutt oppstilt(han trengte en klipp der ja)

oppstillingpe8.gif

Og her er bilde av den mestvinnende dvergschnauzeren i 04 og 05, Chiwalis Looks Like Mr Mime

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristine: jeg synes faktisk den irske pelsen er utrolig nydelig om den er slik som den du viser bilde av.. :D Blank og flott.

Portugisisk vannhund har forandret noe siden den ble "laget". Men de største forskjellene ser man vel på bruksegenskaper og pels. Det har dukket opp noen nye fargekombinasjoner, som for eks. hvitt med sorte/brune avtegn. Ellers er kroppen relativt lik, og beinbygningen. Noen hunder har kraftigere beinbygning enn det som tidligere var vanlig. Det kommer nok av utstillingsavlen.

Gammelt frimerke med en Portugisisk vannhund på

post.gif

Bildet er hentet fra http://www.degiffordpwds.net/

Hunden standarden er satt etter. Her er den unghund og ser noe høy ut bak.

Leao.jpg

Chessea (i utrolig dårlig pelskondisjon vel og merke.. :D )

Chessea18mnd.jpg

Som dere ser er det ikke så store forskjeller kroppsmessig. Selvsagt varierer det rundt standarden, ingen hunder er perfekte. Og dessuten er dommere veldig forskjellige i sin tolkning av standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...