Gå til innhold
Hundesonen.no

Har rasen din forandret seg mye fra det opprinnelige?


Yodel

Recommended Posts

Hvis du tar utgagspunkt i din rase sine første "forfedre". Har rasen forandret seg mye? Hva er forskjellig? Synes du endringene er til det bedre? Eller var det bedre før?

Min rase, Basenjien, blir beskrevet som en av hundeverdenens eldste raser, og hieroglyfer/ statuer av basenji liknende dyr er funnet helt tilbake til de gamle faraoenes tid.

Fram til da har den levd forholdsvist isolert fra andre raser i forskjellige afrikanske landsbyer; spesielt i Congo og Liberia. ENdringene fra egyptiske hieroglyfer og de første importene er svært få, selvom halen ser ut til å ha fått noe høyere ansetting og har krøllet seg noe mer.

Etter at rasen fikk en standard, og oppdretterne har ivret etter titler, kan man dog se at basenjien av i dag ser en del annerledes ut enn de som møtte europeerne i afrika for omtrent 100 år siden. De var blant annet kraftigere i pelsen, hadde lavere ansatt og ikke fullt så ringlet hale. Det fantes også større variasjoner enn det gjør i dag. Enkelte individer bjeffet faktisk, og noen var hvite med brune flekker.

Dette er en av de første importene til GB (1937):

BongoSd.jpg

Dette er en noe kraftig hannhund. Hodet er noe bredere enn ønsket, og pelsen er ikke den beste, men han var et meget godt og rasetypisk eksemplar med ekepsjonelle bevegelser (noe som gjelder de fleste opprinnelige afrikanere) som tilførte rasen veldig mye.

Elegansen og stilen var det spesielt en tispe som skal ha mye av æren for, nemlig Fula Of The Congo:

FulaHd.jpg

Fula har gitt veldig mye eleganse til dagens basenjier, og finnes representert i de fleste stamtavler. Hun gav også en egne farge, nemlig "fula-black". (Sort med enkelte tan markeringer. Denne fargen er recessiv og nærmest utryddet i dag)

En typisk basenji alla 2000:

http://i77.photobucket.com/albums/j42/yodel82/bella.jpg

("Bella". En eksportert tispe fra eget oppdrett)

Selv synes jeg at Basenjien er blitt mer elegant (mye takket være Fula), og det er mindre variasjon mellom individene.

Ellers er rasen forholdsvist lik originalen. Og det er jo det vi strever etter, er det ikke? Å bevare en kulturarv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke utseende messig, men bruksområdet er forandret. Fra og avle buhunden til vakt, gjeter og vakthund på gårdene, samt jakthund, har vi i dag en meget (jeg kan bare ikke understreke det nok :D) allsidig hunderase, selv om den har beholdt sine opprinnelige egenskaper i instinktene. :D

Når det kommer til utseende, har det som sagt ikke foandret seg mye, selv om det faktisk er bilder av flekkete buhunder fra gammelt av. Fra gammelt av var også rasen inndelt i "kystbuhund" og en til, som jeg ikke husker, basert på våre to "stamhunder" og hvor de bodde hen. De skal visst nok ha vært forskjeller mellom disse to gruppene, men det er helt borte i dag.

Så buhunden har ikke forandret seg mye, og er heldigvis også i dag ikke avlet kun for ditt eller datt. Den avles som en sunn og frisk allrounder som trenger å få brukt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttmessig har rasen utviklet seg endel siden gammle dager. Dengang var den mer aggressiv enn nå. Man var mer redd dobermann den gang, siden dobermann nå er blitt mer en god brukshund og familiehund i folks øyne. Aggressiviteten har blitt avlet bort gjennom mange år.

Kroppsmessig har hunden fått litt mer "rette" proposjoner enn starten. Men ser mange likheter fra eldre bilder og nå. Det fantes både kraftige hunder og mer slanke hunder da akkurat som nå. Så fra 1940 og oppover syns jeg rasen er ganske lik som nåtidens. Det kan du blant annet se her:

Dobermann fra 50 tallet ca.

Her er noen hunder fra starten:

Bilde av tispe fra 1900

Bilde av hanne fra 1901

Bilde av dobermann fra 1920 som politihund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseende er forholdsvis lik. Noen llinjer kan du se er tyngre i ben byggningen, men ellers syns jeg dem er ganske like. Det er jo en forholdsvis ung rase så det har nå litt med det å gjøre:

Den første AK'en, denne hunden sine avkommer var dem første registrerte AK'ene: bilder er fra ca. 1870:

Old%20Kelpie.jpg

1889:

image003%20copy.gif

1901:

image005.jpg

1919:

Red%20Hope%202.jpg

1965, Weroona King (dem fleste AK i skandianavia har ham i sin stamtavle)

Weerona%20King%20svart%20vit.jpg

1977

Glimmergruvans%20Brutus.jpg

1995

Glimmergruvans%20Solo%20Song.jpg

2006:

2006%20867.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT (man kanskje ikke), men er det noen som har en link som viser utviklingen til schäfer. Har sett den før men har selvfølgelig ikke klart å ta vare på den.

Her er et par linker som viser litt av utviklingen (men av en eller annen grunn så er det ikke så populært å ta med bilder etter 1980):

http://www.nsgsdc.com/breedhistory.shtml

http://www.dogstuff.info/gsd_history.html

Man kan jo se på

Horand v Grafrath

horand.jpg

og Roland v Starkenburg

rolandStarkenburg.jpg

og spørre seg hvorfor schäferen skal være så innmari "godt" vinklet, når de opprinnelige hundene ikke var det.

Nå kan det altså se slik ut:

qwannistandaug06.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer først et bilde av den første wheatenchampionen, han het Kingdom leader, bildet er fra 1937. Så et bilde av Virtawheat Erkki, Pippins morfar. Nokså ulike... (Mye av ulikheten skyldes klippen, men likevel).

kingdomleader.jpg

Erkki.jpg

Her skyldes også mye av pelsen, å vise en opprinnelig ire i forhold til dagens amerikaner som er totalt forskjellig avlet blir jo litt feil så legger med et bilde av den irske typen, som hunden på det første bilde også har:

oscarwilde.jpg

Her N DK uch Patshabel's Oscar Wilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dvergschnauzeren har forandret seg veldig fra det opprinnelige.

Dette bilde er fra 1899:

Jocco_1899.jpg

(http://www.abiquadogs.com/schnauzers/history.htm)

Her er min lille gutt oppstilt(han trengte en klipp der ja)

oppstillingpe8.gif

Og her er bilde av den mestvinnende dvergschnauzeren i 04 og 05, Chiwalis Looks Like Mr Mime

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristine: jeg synes faktisk den irske pelsen er utrolig nydelig om den er slik som den du viser bilde av.. :D Blank og flott.

Portugisisk vannhund har forandret noe siden den ble "laget". Men de største forskjellene ser man vel på bruksegenskaper og pels. Det har dukket opp noen nye fargekombinasjoner, som for eks. hvitt med sorte/brune avtegn. Ellers er kroppen relativt lik, og beinbygningen. Noen hunder har kraftigere beinbygning enn det som tidligere var vanlig. Det kommer nok av utstillingsavlen.

Gammelt frimerke med en Portugisisk vannhund på

post.gif

Bildet er hentet fra http://www.degiffordpwds.net/

Hunden standarden er satt etter. Her er den unghund og ser noe høy ut bak.

Leao.jpg

Chessea (i utrolig dårlig pelskondisjon vel og merke.. :D )

Chessea18mnd.jpg

Som dere ser er det ikke så store forskjeller kroppsmessig. Selvsagt varierer det rundt standarden, ingen hunder er perfekte. Og dessuten er dommere veldig forskjellige i sin tolkning av standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
×
×
  • Opprett ny...