Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur med valp?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Ansporet av en tråd på ett annet forum hive jeg ut følgende?

Finnes det noen veterinærmedisinsk vitenskapelig dokumentasjon på at det er skadelig for en valp å gå tur?

Og før noen begynner å svare med at de har lest bøker (av eks. Rugaas) - så ber jeg dere lese setningen over en gang til.

Hos oss er valpene med på turer i skogen og langs veien fra de kommer i hus, dvs. 8 ukers alder - til å begynne med først i skogen og vi er gjerne ute en times tid, har med flere hunder og våre valper har alltid løpt og forsøkt å henge med de voksne - når de har blitt slitne har de kommet til oss. Vi går kanskje ikke så langt i antall kilometer de første to/tre ukene - men hundene løper jo og det er ingen som helst tvil om at valpene blir slitne - både fysisk og psykisk.

Sånn fra 3-4 måneders alder så er de gjerne med og går en 5-8 kilometer på tur, også i bånd - enten i byggefeltet nedi her, eller langs veien hvor vi bor, eller i skogen - og turene blir ofte på rundt timen eller mer.

Og valpen - jo den blir sliten, sliten og fornøyd - vi varierer jo hvor vi går og dermed får den jo nye impulser samtidig som den for mosjon.......... og turene foregår i vårt tempo, fysisk, psykisk trim samt trening på å gå i bånd - tre fluer i en smekk. Som bonus får vi valper som er til å ha i hus og som ikke har behov for at man gjeter de rundt i heimen...............

Forståsegpåere hevder at valper ikke skal gå tur, de skal bare luftes, og lekes litt med og man skal ikke gå ditten og ikke datten - man må for all del ikke være ute for lenge - og gud nåde den stakkaren som sykler en tur med en hund før den er minst to år og bla bla bla bla..........

Hunden kan bli stressa (av hva liksom), og den kan få skjelettplager og det er ikke måte på...........

Men hvor kommer disse påstandene fra?

For jeg har jo også lest og hørt, og leser jo stadig her på forumet at si og så er jo dødsfarlig det er jo ikke måte på til katastrofer som kan inntreffe om man går tur med valper - men mitt problem blir da at jeg burde jo ha opplevd mange av disse katastrofale tingene - for jeg går faktisk tur med valper - og de får bli skikkelig slitne faktisk ................

Veterinærene vi har vært hos siste året har ikke vært restriktive på dette med mosjon av unge hunder og valper - på direkte spørsmål svarte faktisk en ortoped at det eneste man risikerer om man mosjonerer en valp er en hund i god kondisjon - hvilket vedkommede syntes var en veldig god ide faktisk - og også en av grunnene til at eksempelvis en hund med benbrudd kommer seg fortere enn en som ikke har mer musklatur enn det den trenger for å holde seg oppreist. Nå mente vedkommede veterinær at man kanskje ikke burde sykle 15 mil i uka med en valp på 4 måneder - men svært få gjør vel det.............

Men andre har vel andre tanker om akkurat dette, og noen sitter kanskje på dokumentasjon som faktisk beviser at det er skadelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk helt enig med deg! Noen er hysteriske når det gjelder det der. Faktisk fikk jeg sjokk når jeg fikk høre av naboen, som akkurat har fått seg Groendal valp, at oppdretter hadde sagt at det ikke skulle gåes tur med valpen på 1 time før den var 6mnd, før det bare lufting. Den skulle heller ikke kjøres noe særlig bil med eller oppsøke fremmede steder før den var 4mnd <_<

Eneste jeg holder tilbake med er sykkling og snørekjøring, jeg har ingen dokumentasjon på det, men jeg mener at hunden skal få vokse seg ferdig og sjekket for evt skjelett status før jeg begynner med slik belastning. Defor venter jeg til hunden er 1år og HD rønket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vel å finne den gyldne middelveien... Om man absolutt MÅ opp på den høyeste fjelltoppen med sin 3 mnd gamle valp, kan det kanskje være greit å ta med seg en ekstra sekk, så den kan få hvile og være klar til dyst igjen etter noen minutter...

Nå er jeg ikke ortoped, men med litt sunt bondevett sier det jo seg selv at dersom valpen blir "overtrent", så vil det jo kunne dukke opp belastningsskader av forskjellige slag...

Jeg sier; alt med måte, så lenge valpen får ta tingene i sitt tempo, så er vel det det viktigste (i belgerspråk vil det si "full spiker" til en stuper :icon_redface: )

Den skulle heller ikke kjøres noe særlig bil med eller oppsøke fremede steder før den var 4mnd <_<

Heh... en belgeroppdretter som oppfordrer til å IKKE sosialisere valpen.... Lovende... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
(i belgerspråk vil det si "full spiker" til en stuper :icon_redface: )

He he he he - ja - belgervalper stopper ikke med det første, er det action så er det action - men overdriver man ikke så er det ikke skadelig at de får brukt opp energien på noe annet enn å gjøre faenskap innendørs.

Heh... en belgeroppdretter som oppfordrer til å IKKE sosialisere valpen.... Lovende... :lol:

Akkurat det spørsmålet datt ned i hodet mitt også........... gulp liksom, mest mulig bilkjøring og flest mulig steder FØR fylte 4 måneder er mer min gate *ler* - og selvsagt etterpå også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det finnes noen vitenskapelig dokumentasjon. Vil gjerne se det, jeg også!

Men jeg mener å tro at fordelene med å ta valpen med ut på tur og opplevelser, langt overskrider evt fare for fysisk overbelastning. Tar da utgangspunkt i at hunden er frisk, og eieren bruker alminnelig fornuft :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i belgerspråk vil det si "full spiker" til en stuper :icon_redface:

Hehe, sånn er vel alle valper? :lol: Enten er det full fart ellers sover man. Tror ikke belgeren er særlig spesiell der.

Har heller aldri sett noe forskning/bevis på det der, her har de vært med på tur fra starten av, om ikke akkurat milesvis i begynnelsen så hvert fall timesvis ute i skog og mark. Er ikke rart folk får 'problemer' med valpene når de går fra den ene dagen å herje hele dagen med søsken til å luftes i femminutters økter i hagen og ellers skal ligge stille og se søt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mest mulig bilkjøring og flest mulig steder FØR fylte 4 måneder er mer min gate *ler*

Egentlig så mye som mulig av alt som heter sosialisering...Tror eg?! :icon_redface: Så ender en vel opp sånn som oss. En galning uten like, med på alt og gla i alt.... Unntatt mannfolk, men det er jo forståelig. *hmm* Konkurranse og overlevelsesinstinktet sitter dypt her. *eg er best og kem **** er du*

Eg har alltid syntes det er greit å la valp herje med valp. Heller litt mer påpasselig med voksne, voldsomme hunder og valp. Ikke alle som er like forsiktig alltid. hehe.

Også det med fjellturer og ag f.eks. Belastningsskader er noe en ikke alltid kan holde følge med og oppdager før det er for sent. Er det slik? Det er jo en grunn til at de sier at en skal vente med å trene ag på store hunder til de er ett år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror det er en stor forskjell her. å gå mange timer i fjellet med en 8 ukers valp i mitt tempo hadde jeg ikke jort. jeg hadde heller ikke syklet med en valp. kanskje tilvenning men ikke sykkle lange lengder. jeg har også truffet andre som ikke skal sosialiseres før den er noen mnd. og ikke gå tur... det er sånn... "nei å nei, nå får ikke valpen gå mer. han kan være sliten!" men egentlig er det eiere som syenest det er greit å slippe å gå tur... en valp tror jeg kan gå veldig langt så lenge den får bruke sitt tempo og komme til mamma og slappe av når man ser at valpen er sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå tur med valp- selvsagt. Valper har godt av å bli slitne de og. Men belaste valpen noe særlig- nei. Ikke sykling, jogging i noen særlig grad (jeg hadde min med på joggeturer da han var fire mnd, men jeg er liksom ikke noen utpreget jogger heller, hehe. Jeg er redd for belasting av et ungt skjelett, men samtidig så skal jo valpen på tur! Og det ER forskjell på å leke maratonløper i flere timer i strekk, og å rusle lange turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så glad jeg ble for denne tråden! Jeg er alltid redd for at jeg går for langt og lar valpen løpe for mye. Men jeg klarer ikke la være heller. Hun elsker det, og selv om hun av og til har blitt sliten så er hun helt propell igjen etter en liten pause :icon_redface: Endelig en tråd som ikke får meg til å føle at bikkja får HD av å labbe fem minutter for mye iblant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gått tur med valpen vår fra hun var bitteliten, hun har fått bli sliten. Det er jo slik det foregår i valpekassen, de leker til de sovner. Og som noen sa, at de skal gå rett fra det til å ligge til pynt i stua blir litt feil. Vi har alltid passet på at valpen har fått gjøre ting i sitt eget tempo, det tror jeg er viktig. Men utenom det høres det ganske på trynet ut at man ikke skal kunne ta valpen med på turer fra den er liten, spesielt ikke hvis en vil ha en hund der den som voksen setter pris på lange turer og fysisk og psykisk trim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hører også det der med at den for all del ikke må gå tur før den er så og så gammel. Men jeg har ikke fulgt det selv. Jeg og Buster bodde oppe i skogen/lysløypa som var veldig traffikkert av alt mulig av folk og fe. Han har absolutt ikke tatt skade av det. Eneste som har skjedd han er at han har fått et lite hakk i øret av for heftig herjing med bestekompisen. Aldri hatt noe halting, ømme punkter eller lignende. Det er ikke sikkert det har med at jeg gikk så mye i skogen med han, men jeg tror ikke det har skadet.

Jeg har forresten hørt flere traverfolk som sier at unghestene skal belastes litt fordi det er med på å styrke beinstrukturen og legge et godt grunnlagg for muskulaturen og ellers styrke sener og lignende. Og dette har jeg tro på. Ikke at man skal dra på hurtige sykkelturer i lange tider, men at valpen får litt belastning i form av turer i skogen for eksempel. Det burde da hjelpe godt på koordinasjon også tror jeg :icon_redface: .

Og klart vil man ha en hund som holder ut lenge på jakt eller annen aktivitet uten å sprenge seg så er det nok greit å legge en god grunnkondisjon. Jeg har iallefall ikke planer om å vente til neste valp er 6-12mnd før jeg går tur. Ikke på vilkår overhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene mine har alltid vært med i skauen fra 9-10 ukers alder. De har blitt tatt hensyn til, men ikke dulla med. Seks mnd. gamle har de blitt med på sykkelturer, (belgere) dette etter anbefaling av vetertinær. Har de blitt kjempeslitne har vi tatt en pause, eller båret de en stund, og så har de vært igang igjen. Kan ikke si at dette har skadet dem på noen måte...:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tror kanskje Milo fikk være med på åkeren ofte og vi gikk turer i skog og mark..

Jeg trooor kanskje at vi skånet Milo litt fra de lengre turene, men ærlig talt så husker jeg ikke :icon_redface:

Det vi iallefall gjorde feil var at sjeldent slapp han løs pga vi var redd for at han skulle stille av :rolleyes:

Off, hvor manmge feil man finner ut av man har gjort :lol:

Nei, neste hunden skal få løpe mye løs og få lengre turer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk turer med Mike utenfor hagen når vi hadde hatt han i 3 dager, var så mye å venne seg til her, og har ganske stor hage, så vi holdt oss der de første dagene, men vi gikk turer i skogen! Vi trasket i Mike sitt tempo, han fikk utforske ting, og jeg tok med meg et teppe i skogen og vi satt der og han fløy rundt og lekte og koste seg, dette gjorde vi ganske ofte, og var han sliten, så bar jeg han hjem, turene ble gradvis lenger jo eldre han ble! Det er så utrolig viktig med sosialisering av valp, blir så irritert på de som skjermer valpene sine.. de tror kanskje det er til det beste, men dessverre... Man har så mye igjen for det senere, en trygg hund som er trygg i forskjellige omgivelser...

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dette bunner i at man ikke skal overdrive med valpen. Man sykler ikke en mil eller fem hver dag med valpen fra den kommer i hus, liksom. Og så har det tatt helt av, sånn at man ikke skal gjøre noe som helst.

Oppdretter til minsten fortalte om en fyr som stadig vekk fikk hunder med kraftig HD og belastningsskader i ung alder, han kunne ikke skjønne hvorfor han var uheldig. Veterinæren spurte hva han gjorde med disse hundene, og fikk til svar at "neeei, det er ikke stort. Vi går tur en time hver dag, og så sykler vi til klubben og trener". "Klubben" lå noen mil unna, og dette gjorde han hver dag. En times tur, og så noen mil på sykkel, så regelrett trening, og så noen mil på sykkel igjen. På asfalt.

Da tror jeg man skal være heldig for at det ikke skal gå galt.

Jeg tror fortsatt på at valper skal ha mest mulig fri utfoldelse, jeg da. Løpe rundt i skogen og være bajas. Ikke regelrett mosjon, sånn som å løpe ved siden av en sykkel på asfalt i to timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..Lille tøtta her fikk nesten to timer tur i dag :icon_redface: Det var overhodet ikke planlagt men vi gikk oss vill.. Den var litt i det lengste laget for henne følte jeg ellers så skjermer jeg henne svært lite.Det var ikke noe turbotempo og det var fantastisk bra trening for jenta å gå på en lengre tur med andre hunder uten å ha o`store Loke med seg. Møtte masse joggere i mørten gjorde vi og.. flinkeste lille jenta boffet ikke EN gang! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så enige alle plutselig er! Har trodd jeg har vært ganske alene i denne oppfatninga her (og resten av hundenorge for den saks skyld). Deilig å se at folk er mer fornuftige (etter min oppfatning selvfølgelig) enn jeg hadde trodd!

Selvfølgelig skal man ikke overdrive å sykle to timer på asfalt med en valp hver dag. Men flere timer i skogen tror jeg er bare bra. Samtidig syns jeg også valper skal lære seg at det er også dager hvor det ikke skjer så mye. Jeg har kjørt hundeløp på 320 km med tre 9 år gamle hunder som alle sammen har blitt trent i sele fra de har vært ca 7 mnd gamle. Nå er de 10 år gamle og trenes fortsatt like mye som da de var yngre. Og de elsker det og har enda ikke hatt antydning til belastningsskader, HD e.l.

Men samtidig gjelder det også at man legger opp valpens liv som man vil fortsette. Man går ikke tre timer i skogen med en valp hvis man ikke skal gi den mer enn en som voksen. Litt dårlig eks kanskje, men poenget er at man legger oppting forskjellig etter noen mnd om man skal ha en sofahund eller aktiv tjenestehund/trekkhund e.l. Men at alle hunder, både valper og voksne trenger å få bevege seg og bruke kroppen tror jeg ikke det er tvil om.

Går man for langt med valpen så den blir sliten så får man ta en skikkelig pause da. Sette seg ned på en stubbe å nyte naturen og tiden. Er ikke så dumt det heller iblandt. Eller bære den. Men variasjon tror jeg er viktig. Og tid er viktigere enn kilometer. Være lenge ute sammen og la valpen undersøke og herje i eget tempo.

Når jeg leste denne tråden ble jeg glad :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også lurt på.

Som alt annet så handler det om å bruke hode.

Det er vel ingen som tror at å sykle flere mil med en valp hver dag er bra.

Men å gå en god tur kan umulig skade.

Ihvertfall for meg som har fuglehund er det viktig at hunden i tidlig alder får være med ut i skogen.

Ikke nødvendigvis på langetur, men at hunden får trening/erfaring med å være ute i terrenget.

Da er det lettere når hunden blir eldre å ferdes i terrenget uten skader - fordi hunden allerede fra den var ung er vandt med steiner, kratt og busker, kordinasjon i terrenget ( hoppe over grøfter uten å tryne osv )

Å trekke ( snørekjøre - sykle ) ville jeg ventet med til hunden er HD rønteget og rundt 1,5-2 år før jeg belastet den. Å være med på tur løs/lett belastning fra den er rundt 1 år tror jeg går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter til minsten fortalte om en fyr som stadig vekk fikk hunder med kraftig HD og belastningsskader i ung alder, (...). Veterinæren spurte hva han gjorde med disse hundene, og fikk til svar at "neeei, det er ikke stort. Vi går tur en time hver dag, og så sykler vi til klubben og trener". "Klubben" lå noen mil unna, og dette gjorde han hver dag. En times tur, og så noen mil på sykkel, så regelrett trening, og så noen mil på sykkel igjen. På asfalt.

Da tror jeg man skal være heldig for at det ikke skal gå galt.

Hm. Jeg tviler på at det er akkurat dette som fremkaller hd. Hofteleddsdysplasi (hd) er en betegnelse på misdannelse i hofteleddskålen, altså der hvor lårbensknoken skal hvile. Skålen er stort sett for grunn. Komplikasjoner er forkalkninger.

Groper i skjelettet - jeg klarer bare ikke å tro på at disse ikke utvikles til å bli dype nok pga. for høy belastning. Men - jeg bøyer meg gjerne for fakta, om det er noen som har noen.

Det er veldig mange myter, som gjerne bekreftes av Autoriteter man kjenner. Når disse har sagt det, er det sikkert sant, særlig blir det Sant om de har hatt mange hunder mellom henda.

(Men blir allmennpraktiserende leger eksperter på hudsykdommer, fordi om de har lange pasientlister? ...)

Veterinærer er utdannet på sykdom hos dyr, og har ikke den aller største fagkunnskapen på muskulatur. All respekt for veterinærer, men i likhet med leger kan disse også ta feil.

Har vi noen som er utdannet primært på hunders (selskapsdyrs) muskulatur og skjelett?

Jeg tenker på fysioterapeuter, kiropraktorer m. m.

Disse mening sammen med tilgang til forskningsmateriell ville være en bedre pekefinn (ihvertfall for meg) enn gjetningene vi ellers støtter oss til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var før borti en storvokst hunderase, der det ikke var HD, men der man ikke sjelden så hvordan valper beholdt hos oppdretter - gjerne med et kullsøsken - var best og sunnest vokst, for å forklare det veldig folkelig. Blant erfarne oppdrettere med noen titalls år bak seg ble det forklart med at de fikk nettopp denne valpemosjonen som Argyros og andre nevner:

Lek og moro, gjerne i korte omganger, mange mange ganger om dagen, og ikke lange gåturer for å "slite ut" valpen.

Fant en veterinærside (som høres vettug ut, jeg klarer ikke å ha den store paranoien for veterinærer gitt):

http://www.showdogsupersite.com/hips.html

Der skriver man om sine erfaringer med nettopp en stor rase, beholdt hos oppdretter og hos private.

"Over the years, our observations of the kennel populations of giant breeds and their siblings living in private homes have led to the conclusion that there is no such thing as congenital unilateral hip dysplasia, but only acquired unilateral hip dysplasia. The kennel dogs, whose exercise opportunities are maximized, with several dogs of a similar age free to run and play all day and night in large paddocks, show us some interesting things.

They grow much more slowly, because much of their food intake goes into play and running.

They rarely (almost never) suffer an injury.

They always have symmetrical hip sockets, even if they are very shallow.

Their litter mates in private homes, where exercise is confined to an hour or two of intense play or jogging when their owners return from work, provide us with a different set of observations.

They grow very large, very fast.

They often suffer injury.

They frequently have hip sockets of different depths. "

(så skisseres det hvordan velmenende eiere gir mye mat for å "få en stor hund", de har en valp som har ligget inaktiv en hel dag, for så å sprette opp når eier kommer og begynne å herje - ofte på glatte gulv, og så har de ikke muskler nok - i forhold til en jevnt lektrent valp hos en oppdretter - til å støtte opp om uferdig skjelett etc).

Konklusjonen her var:

"The conclusion from these observations is that the single most important environmental factor in a puppy's life is exercise, continuous and strenuous. Since this is often impossible for owners to arrange, the next considerations are to drastically restrict the diet of the growing puppy and to avoid strenuous exercise which will exhaust his muscles and leave him unable to protect his joints from injury. The puppy should be given frequent moderate exercise instead. This requires a different kind of time commitment from the owner."

Denne veterinæren hevder da:

"One frequently encounters discussions which assert that hip dysplasia is 50% genetics and 50% environment. We prefer to think of it as 100% genetics, then 100% environment. Genetic considerations are the entirety of what we must as breeders consider. Once that puppy is born, environment is 100% of how well that puppy will do within the possibility of his genetics. Dogs with very good hips, congenitally, may have an injury and end up diagnosed as having 'unilateral hip dysplasia'. Individuals with very shallow sockets may be mobile and free of pain to an advanced age, if they have unlimited exercise. This is the entirety of what the owner of that puppy needs to concern himself with to provide the best possible care for his dog."

Med andre ord... så kan man ødelegge en hund som ligger i grenseland, gjennom overdreven "mosjon" som valp, som kanskje ellers ville vært fri. Dette er jo ingen absolutter, det er ikke så mye som skiller B fra C, ikke sant... det er glidende skalaer, avlest av menneskeøyne.

Med andre ord - ingen kjempeturer, derimot gjerne ofte kortere småturer - kanskje man skal finne andre, jevnaldrende, jevnt matchede valper de kan møte og leke med så ofte man kan. Selv "sitter" jeg ofte tur i skogen med småvalper, eller jeg trener småspor og lek og tull og er lenge ute, men uten å komme noe særlig langt! Jeg lar ikke valper leke med voksne hunder, med mindre de voksne hundene leker på valpens premisser - for å unngå skader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte magefølelsen min da Pipsen var liten, den sa at han skulle bestemme selv hvor langt og hvor fort han ville gå. Da han var helt liten ble det små vimseturer i hagen, så ville han inn å hvile. Men etter hvert ble behovet for nye oppdagelser større enn behovet for hvile, da ble det lengre turer, men fortsatt gikk det i rykk og napp, raskt framover, og så stoppe opp for å snuse/slappe av. Lange raske turer ville ha vært i konflikt med hans måte å være på. Litt etter litt fikk han lære at noen ganger går vi, andre ganger kan vi leke/sniffe/kose. Men da var han noen måneder gammel (husker ikke akkurat hvor mange).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...