Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Rosin

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

GDer blir ikke så gamle, nei (dessverre), men det finnes da de som blir både ni og ti.

De jeg kjenner som har GD sier at vaktinstinktet varierer veldig. De er selvsagt avskrekkende bare i kraft av sin størrelse, men voktertendensene kommer nok an på både linjer og oppfostring. De jeg har møtt har ikke voktet, men opprinnelig var det vel vakthundblod i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :lol:

Nåja, det var vel ikke akkurat utfyllende... Vet ikke hvor mange GD-eiere det er her inne, derfor jeg våget meg på et slags svar.

Vil du gjerne ha en voktende rase, eller tvert imot? Har lundehunden din begynt å vise tendenser, eller? ;-) Møtte en utrolig sjarmerende og avbalansert lundehund på flyet fra Tromsøutstillingen, og jeg må innrømme at interessen for rasen våknet på nytt igjen. De er utrolig spesielle! Minnet meg litt om papillon/whippet-blandingene Gullet pleier å leke med (og som er utrolig raske i ulendt terreng), og fikk meg til å tenke på om det kanskje hadde vært et naturlig andrehundsvalg. Får se, da - det blir en til whippet, en lundehund, eller en orientalsk mynde av noe slag, tenker jeg (litt sprikende rasevalg, jeg innser det...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er helsa og levealderen på gd ?

Etter hva jeg har lest og hørt av andre (har ikke GD selv), så er vel helsa så som så. En del problemer med spisevegring, valpene må tas med keisersnitt, en del hudsykdommer og allergi og i tillegg fare for magedreining, og ledd/muskel/seneproblematikk. Etter schäferen er ved GD de som er mest kjent for sykdommer - basert på hva jeg har blitt fortalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns de er herlige jeg. Synd at de lever kort, men noen kan jo bli eldre. Helsen er så som så med har jeg hørt, spesiellt når det kommer til bein og sånn siden de vokser så fort og er så store. Samt hjerteproblemer har jeg hørt er vanlig. Men har ikke hørt at de er veldig skjøre heller.

Jeg kunne tenkt meg en GD fordi de er rolige hunder. En stor, men rolig, snill og laidback hund. Men for vokting hadde jeg nok ville valgt andre raser, selv om størrelsen kan "skremme". Har nok med den vakthunden jeg har nå. Trenger ikke såkalt "typisk" vakthund nå til dags syns jeg, så da er det heller bedre med greie, rolige hunder som er sosiale og liker alle. Syns jeg da. :lol: (siden vakthunder ofte har egenskaper som feks. reservert, kan være problematisk på andre dyr, skeptisk til fremmede, bjeffer og varsler. Og det er en uting at de bjeffer på ting og tang. Klart forskjell på individer og sånn da, ikke alle er sånn )

Men skjønner hvis man er utrygg og bor i store byer med kriminalitet rundt, at det kan være en trygghet. Så en stor svart GD gjør vel susen den og! :lol:

Uansett er de flotte hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har lest og hørt av andre (har ikke GD selv), så er vel helsa så som så. En del problemer med spisevegring, valpene må tas med keisersnitt, en del hudsykdommer og allergi og i tillegg fare for magedreining, og ledd/muskel/seneproblematikk. Etter schäferen er ved GD de som er mest kjent for sykdommer - basert på hva jeg har blitt fortalt.

Må de? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg veldig godt,GD er fantastisk flott rase. Jeg har ikke GD selv, men har vært stor fan av denne rasen i ca 15 år. En gd er ikke kjent for å leve lenge gjennomsnitt alderen er ca 7-8år, tillegg er de kjent for å bli rammet av masse forskjellige lidelser. GD er en rase som er kjent for å ikke trives alene hjemme, man merker også veldig valpetiden med en GD i hus da de er like klønete som valper flest men de vokser fort og de er ganske så store allerede i en alder av 6mnd. Størrelsen kan mulige virke skremmende, men ellers vil jeg ikke si at rasen er noen ypperlig vakthund.

Hvis jeg skulle valgt en rase som vakthund ville jeg godt for noen av disse rasene: dobermann, mastiff raser, bordeaux dogge, cane corso, amerikansk bulldog, tillegg til ett tøft utseende har disse rasene mye bedre vakt egenskaper enn det er igjen i dagens GD som er godt innblandet med mynde. Hvis du ønsker GD til vakt så har jeg hørt/lest om noen tyske oppdrettere som har bevart rasen slik den engang var, tror du bør importere for å få en god vakthund ut av en GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du ha en hund som varsler, eller vil du ha en hund som faktisk angriper inntrengere? Virkelig voktende raser vokter like gjerne mot de du selv ønsker velkommen - la ikke noen innbille deg noe annet. Selvsagt kan god lydighet gi en viss kontroll, men det er uansett mye jobb, ubekvemmeligheter, og et stort ansvar å ha en hund av vokterrase. Om du føler behov for beskyttelse, er kanskje tekniske løsninger mer formålstjenlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du ha en hund som varsler, eller vil du ha en hund som faktisk angriper inntrengere? Virkelig voktende raser vokter like gjerne mot de du selv ønsker velkommen - la ikke noen innbille deg noe annet. Selvsagt kan god lydighet gi en viss kontroll, men det er uansett mye jobb, ubekvemmeligheter, og et stort ansvar å ha en hund av vokterrase. Om du føler behov for beskyttelse, er kanskje tekniske løsninger mer formålstjenlig?

En hund som varsler, og som er fysisk istand til å ta seg av evt uvedkommede i en truende situasjon. Ikke en hund som står og logrer og ønsker hvem som helst velkommen. =)

Takk for svar alle. Tror GDn sliter med litt for mange helseproblemer til at jeg våger å ha en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser veldig mange sier at gd er veldig godlynte og rolige, og jeg sier ikke imot det, men de aller fleste gdène jeg har møtt har faktisk vært stressa og til tider hissige. Nå har jo jeg en lav terskel for stress da, siden ingen av mine hunder har vist slike tendenser, men har møtt flere gdèr i byen som har hatt "løpe til nærmeste lyktestolpe-eiere" og som har nærmest frådet når vi går forbi, tilogmed uten hund. Nå tror jeg at jeg har litt dårlige erfaringer, men hadde jeg skullet hatt denne rasen ville jeg ihvertfall vært oppmerksom på dette, og vært nøye med oppdretter og foreldredyr.

Ellers, en hund som varsler, det kan alle hunder lære, og jeg tror at de aller fleste hunder med en viss selvtillit og størrelse er i stand til å ta seg av uvedkommende hvis situasjonen er truende for deg. Hugolille logrer til alt, og slipper inn alt, men den gangen som en full mann prøvde å ta på meg når vi gikk tur og jeg ble redd så lå mannen i bakken før jeg fikk snudd meg. Han var ikke truende i den forstand, men han brukte enkelt og greit den vekten han hadde til å legge en labb på brystet til mannen. Jeg føler meg tryggere med det, enn med en hund som er villig til å fysisk forsvare ett tomt hus. Tenk om jeg glemte å låse og noen kom på besøk?

(hvis noen kommer når jeg sover så kommer hugo og vekker meg og sier ifra, hvis fremmede kommer inn når ingen er hjemme så legger han seg bare foran døra og flytter seg ikke hvis du ikke kan navnet hans)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også veldig forskjell på hunder og hvordan de er sånn personlighet messig. Hadde det kommet en fremmed mann inn i huset når min hund var alene, hadde nok min hund løpt og gjemt seg under bordet, og hadde jeg blitt angrepet ute ville hun nok ha prøvd å flykte. Men dette vet jeg jo ikke, siden jeg aldri har opplevd det selv, og jeg er nysgjerrig på det også, hva hunden ville ha gjort.

At hunden angriper folk ved trussel, må vel trenes opp? Og gjør de det naturlig, vet jeg ikke om jeg ville ha turt å hatt en slik hund! :unsure:

Mange hunder er jo vaktsomme når det kommer til hus og hjem, siden det er territoriet deres. Det kan alle raser bli. Forskjellene med typsike vakthunder er vel hvor egnet de er for akkurat den jobben og at folk trener de opp til tjenestehunder, siden de passer til det. Og derfor er de ikke typiske familiehunder. Vet feks. at oppdrettere med rasen min har i mange år prøvd få rasen til en god familiehund og få bort det agressive. Netopp fordi vi ikke har behov for slike "farlige" vakthunder nå til dags. Og de som har det, får de fra spesielle linjer og blir trent opp til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som varsler, og som er fysisk istand til å ta seg av evt uvedkommede i en truende situasjon. Ikke en hund som står og logrer og ønsker hvem som helst velkommen. =)

Takk for svar alle. Tror GDn sliter med litt for mange helseproblemer til at jeg våger å ha en...

Jo skal ha sloughi, som hund nr2 eller 3. Har lyst på en annen rase og, vet ikke hvem som kommer først. :)

Og ja, det finnes raser som naturlig forsvarer eiern uten å trenes opp til det. Forskjellige hunder har forskjellige terskler for når de trår inn og hjelper til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, det finnes raser som naturlig forsvarer eiern uten å trenes opp til det. Forskjellige hunder har forskjellige terskler for når de trår inn og hjelper til.

Husk at hunden, i følge dagens lovverk i Norge, blir avlivet dersom den biter et menneske - selvforsvar eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Gd, jeg har hatt 2 stk av denne rasen totalt...

Vaktinnstinktet varierer veldig,så man bør ikke kjøpe en Gd hvis den kun skal brukes til vokting...

Levealderen er gjennomsnitt 8 år,(har opplevd Gd'er som har blitt 12-13 år også) og de har sine helseproblemer som mange andre raser. men det skal sies at jeg aldri har hatt en så frisk hund som den Gd'n jeg har nå(medregnet andre raser og blandinger)

I grunnen er det rolige og stabile hunder, men det er og blir hunder. Jeg tror oppvekst har mye å si for hvordan en hund blir som voksen... Hun jeg har nå er veldig rolig og myk, hun er omgjengelig og nesten alltid i godt humør. Hun går godt sammen med alle hunder og er veldig glad i mennesker, og så er hun like snill som dagen er lang. Men hun forsvarer dersom noen optrer truende, men her har jeg stemmekontroll for å holde henne igjen.

Dette er også en rase som er veldig avheging av menneskelig kontakt, og man må begynne treningen veldig tidlig for de vokser veldig fort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hunden, i følge dagens lovverk i Norge, blir avlivet dersom den biter et menneske - selvforsvar eller ikke.

For stooor fare for at jeg blir stemplet som en kverulant her så står det i reglene at hunden blir avlivet om den dreper eller skader et annet dyr skall den bli avlivet. ved skade på menneske ser politiet an og avgjør!

Så det betyr at politiet bestemmer hvilket mener at hvis en person skall volta drepe eller lignende kan jeg ikke forestille meg at politiet velger avliving som metode. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det betyr at politiet bestemmer hvilket mener at hvis en person skall volta drepe eller lignende kan jeg ikke forestille meg at politiet velger avliving som metode. :rolleyes:

Hunden vil jo utgjøre en faktisk fare i situasjoner etterpå som den finner truende, ikke nødvendigvis samstemt med hva mennesket vil se på som en reell trussel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen forslag jeg kommer på i farten, uten at jeg vet noe mer om detaljene og om de vil passe til det du vil ha:

Beauceron, Landseer, Rhodesian Rigdeback, Akita/Great Japanese Dog/Shiba (jeg går i surr), Leonberger, Stabyhoun.

Dette er alle ganske store (og flotte!) hunder med varierende grad av vaktinstinkt (og det varierer kanskje enda mer innad i rasene?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt dette ønsket ditt jeg? Hvorfor i alle dager vil du ha en hund som ordner opp selv!? I såfall er min rase - Laekenois - et godt valg, men jeg tror neppe noen seriøse oppdrettere hadde solgt til deg da de faktisk prøver å avle den egenskapen vekk. Hunder som boffer og varsler greit nok, men den skarpheten som en slik rase har kan du klare deg uten i dagens samfunn med mindre du skal ha tjenestehund. Jenta mi er 10 uker og viser allerede tegn til å vokte og ville "årne selv" i situasjoner. Blir hun usikker på noe så går hun rett på med halen rett til værs og med mye lyd... Hadde hun vært en GD hadde hun skremt fanden på flatmark..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen forslag jeg kommer på i farten, uten at jeg vet noe mer om detaljene og om de vil passe til det du vil ha:

Beauceron, Landseer, Rhodesian Rigdeback, Akita/Great Japanese Dog/Shiba (jeg går i surr), Leonberger, Stabyhoun.

Takk for forslag :) Skal titte nærmere på disse!

Jeg har forøvrig hørt om tilfeller hvor hunden har reddet folk fra å bli voldtatt osv (den har bitt/jaget vekk overfalleren), og den har ikke blitt avlivet pga dette. Så at alle hundebitt fører til avliving stemmer ikke.

Man skaffer seg selvsagt ikke hund kun for å ha beskyttelse. Men å vite at hunden ikke står og logrer/går og gjemmer seg hvis man blir angrepet/overfalt er en av de mange gode tingene ved å være hundeeier.. synes jeg da. :P En liten ekstra trygghet.

Vet det er noen som bare sitter og venter på å misforstå her nå, så jeg får gjøre det klart med èn gang at jeg ikke er ute etter noen "penisforlenger" (puppeforlenger i mitt tilfelle ;p) som jeg kan skremme folk med.

Nå har vi vist sklidd veldig ut her. :) Jeg har igrunn fått svar på det jeg lurte på om GD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag :) Skal titte nærmere på disse!

Jeg har forøvrig hørt om tilfeller hvor hunden har reddet folk fra å bli voldtatt osv (den har bitt/jaget vekk overfalleren), og den har ikke blitt avlivet pga dette. Så at alle hundebitt fører til avliving stemmer ikke.

Man skaffer seg selvsagt ikke hund kun for å ha beskyttelse. Men å vite at hunden ikke står og logrer/går og gjemmer seg hvis man blir angrepet/overfalt er en av de mange gode tingene ved å være hundeeier.. synes jeg da. :P En liten ekstra trygghet.

Vet det er noen som bare sitter og venter på å misforstå her nå, så jeg får gjøre det klart med èn gang at jeg ikke er ute etter noen "penisforlenger" (puppeforlenger i mitt tilfelle ;p) som jeg kan skremme folk med.

Nå har vi vist sklidd veldig ut her. :) Jeg har igrunn fått svar på det jeg lurte på om GD.

Problemet er- som Vipsen var inne på - at slike hunder ofte kan misoppfatte situasjoner. Jeg hadde en Groenendael som knurret mot strupen til en kompis av meg som skulle gi meg en klem når jeg satt i stolen... Det er vel den eneste hunden jeg har hatt som jeg har kunnet si med stor sikkerhet at hadde "beskyttet meg", men ikke pokker om jeg vil kalle det der en ønsket egenskap hos noen hunder. Takke meg til den lille sorte jeg har nå (som er langt større og virker mer fryktingytende enn min forrige) han hadde muligens bare løpt å gjemt seg i en overfallssituasjon, men så kan jeg nå faktisk stole på at han aldri kommer til å skade noen pga en misforståelse.. Tenk litt igjennom hva det vil si å ha en slik hund før du går rundt å ønsker deg en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...