Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Hei Akela

Ja jeg snakker da om vokterhunder. men som jeg skjønte så ønsket trådstarteren nettop en vokterhund som da kan passe hus og bil? Eller tar jeg feil nå? Må legge til at akkurat den rasen som min mann har avlet på kan faktisk brukes til begge deler. I rasens hjemmland blir den feks. ofte brukt som politi hund.

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Takk. Nei er ikke på jakt (enda). Men til sommeren lurer jeg på å kjøpe en hund nr.2, og da vil jeg ha en voktende rase.. så jeg sjekker ut forskjellige. Har falt litt for GD, de er imponerende dyr!

Vokter din GD ?

Lenge siden jeg har vert inne nå.

Men ja, han varsler så det holder. Må bruke litt tid på å bli kjent med folk.

Det verste vi vet, er når folk kommer å legger handa over hodet til Theo, da føler han seg truet, og blir usikker og trekker seg unna.

Men han passer godt på. Skulle ønske han heller logret ;)

Etter hva jeg har lest og hørt av andre (har ikke GD selv), så er vel helsa så som så. En del problemer med spisevegring, valpene må tas med keisersnitt, en del hudsykdommer og allergi og i tillegg fare for magedreining, og ledd/muskel/seneproblematikk. Etter schäferen er ved GD de som er mest kjent for sykdommer - basert på hva jeg har blitt fortalt.

Er nok sent ute med svar... Men er lurt å sjekke fakta først. Det med keisersnitt du skrev stemmer ikke.

Det hender valpene må taes med keisersnitt vist noe går galt. Men det kan jo skje hvilken som helst hund.. ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Det dreier seg ikke om å like eller ikke like vokterhunder. Det som jeg tror akela og flere andre har prøvd å poengtere er : Rett hund til rett eier. Da gjerne også med de rette forutsetningene for å lykkes. Jeg har vært en del i kretser hvor hunder skarptrenes (lovlig), hvis man hadde visst hvor mye arbeid som ligger bak en VAKThund, så tenker man seg kanskje om to ganger før man i sin lille "disney-verden" tror at pelsen vil forsvare eieren med sitt eget liv, om EIEREN føler seg truet. Dette med VOKTERhunder er en helt annen sak, de fleste såkalte vokterhunder i norge er avlet i stor grad mot egenskaper som gjør at de fungerer i en familie. Det vil si at de er relativt avslepne i kantene, men det er allikevel ikke hunder som selges til førstegangs eller andrehunds- eiere fra seriøse oppdrettere. Disse hundene skal varsle at det kommer noen, men de skal også ta i mot de som kommer vennlig (som regel reservert, er min erfaring) når eieren gir beskjed om at "dette er greit". Vokterhunder, eller noen andre hunder for den sakens skyld skal ikke bite på eget initiativ!

Hvor stort er egentlig markedet for hunder som skal passe på eiendommen (noe som forøvrig er ulovlig i norge) mot inntrengere?!

Jeg tror trådstarter kommer absolutt langt nok, med en hund av normal stor størrelse som har lært å halse på tegn.

Lykke til!

Skrevet

På svenska grand danois klubbens hemsida finns det en undersökning om GD och sjukdomar, det står lite allt möjligt där men gå till sida 6 för sjukdomsinfo: http://sgdk.org/RAS.pdf

Jag har själv en GD-valp på 5 månader och jag tycker nog att jag ser tendenser till att kunna bli en vakthund om jag vill. I alla fall när det kommer in nån i lägenheten eller om det rör sig ngn precis utanför så vill han gärna skälla till ett tag, jag försöker dock arbeta bort detta för jag tycker bara det är jobbigt när hundar skäller.

Sen får jag väl också tillägga att om han sover (vilket han gör nästan hela tiden inomhus) så kan det komma folk in i lgh, hänga av sig sina kläder och hälsa högt innan han ens märker att de kommit in. :-)

Jag kan än så länge bara säga positivt om rasen, är helnöjd. Mycket dregel efter maten men det får man räkna med.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...