Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere myndeeiere..( og dere andre også da)


Sissi

Recommended Posts

Mine er langt ifra mynder, men er vår yngste er en slu stor sak. Hun vet det ikke er lov, men er oppe på bordet så snart hun får sjansen. Nå har hun aldri fått "deng" for det, kun blitt korrigert med stemmen og beordret på plassen sin, allikevell har hun et veldig tatt på fersken" blikk når hun blir oppdaget og ser samtidig veldig overrasket ut; " Har nettopp fallt ned fra månen jeg..."

Litt enig med deg, Djervekvinnen, jeg får helt mark av å ta hunder på fersken i å forsyne seg av maten vår. *oppgitt* Allikevell er jeg veldig glad i Whippet, rart nok, men det spørs om det ikke er rett rasen for meg ja ;) Gubben derimot, blir mer "flirfull" (ja, er trønder) og egentlig mer imponert over hennes taktfulle stil. Man hører ikke engang de store labbene man normalt gjør, når hun er igang med slike akitiviteter. Så gubben er vel mer potensiell myndeeier enn meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. Jeg har tydeligvis en groenendael som tror den er labrador når den hilser på folk og mynde når det er mat i nærheten jeg.. Og BC når hun leker med mammaen sin ;)

Vesla her er veeeeeldiiiiiig glad i mat, og hun er helt overbevist om at all tilgjengelig mat er hennes mat, hun tar ikke 5 øre for å bare forsyne seg hun <_< Min datter, som er litt av ei vimse, satt og spiste brødskiva si her, Emma satt ved siden av, og i det min datter snur seg - med hånda sånn akkurat passe langt ut fra kroppen, så reiser Emma seg og bare begynner å spise.. Og ble svært overrasket når datterbarnet hyler ut - var virkelig ikke den maten til meg, liksom?

  Djervekvinnen skrev:

Men hunden vår har aldri tatt noe i vårt nærvær, da får den virkelig høre. Har møtt endel frekke hunder som har trykket nesen neddi lomma mi når jeg har godbiter der, og enser ikke noe jeg sier. Jeg tar jo heller aldri fysisk i andres hunder, det er eiers ansvar. En gang var samboer på skitur og han satt og hvilte seg med ei brødskive da en løs hund kom rett bort til han og nappet brødskiva ut av hendene på han. Eieren sa ingenting, og samboeren min ble så paff at han ikke fikk reagert.. ;) Sånn blir jeg sur av! Man må lære hunden sin manerer!

Det der er sånt Emma kunne funnet på å gjøre, men jeg tror jeg hadde vært kjapp med å beklage og unnskylde meg veldig? Det ser heldigvis ut som at hun begynner å skjønne at den enkelste måten å få mat og godbiter på, er å sette seg pent og se søt ut (det er hun veldig god til), men hun er så matvrak at jeg kommer alltid til å måtte passe på henne i matsituasjoner..

  Djervekvinnen skrev:

Nei ingenting får jeg mer vondt av i sjelen enn å se hunden som står med labber på bord og benker og forsyner seg ;)

Vondt i sjela får jeg ikke, noen ganger ser jeg til og med humoren i det.. Men klart, man bør i det minste prøve å lære hunden å oppføre seg.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:

Eh.. Jeg har tydeligvis en groenendael som tror den er labrador når den hilser på folk og mynde når det er mat i nærheten jeg.. Og BC når hun leker med mammaen sin :huh:

He he, det høres akkurat ut som min Kayla, bortsett fra at hun er en Am.Akita. De som liksom skal være så uintresserte i andre mennekser og lite aktiv, yeah right! :rolleyes:

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike er en skikkelig tyv!!Og han er en cocker, han går i skapet mitt, tar undertøyet mitt og sokker og graver nedi hagen hvis døren er oppe, eller så legger han det under sofaen. Han klarer å skru av korkene på brusen vi har, før vi fikk barnesikring på kjøleskapet, så tok han mat og skrudde selvfølgelig av korkene på fulle brusflasker.

Han hadde ofte "alene hjemme bakedag" før, der hvor han dro ut mel og sukker og søla rundt på hele kjøkkenet og hadde rullet seg i alt sammen. Hver morgning før jeg skal på jobb, så passer han alltid på å ta den ene skoa mi og gjemme den, og spesialitenen hans er bilnøklnene mine. Vi har klart å sette en stopper for det meste, men han kommer stadig med nye påfunn... jeg og samboeren har fått oss endel latter når vi ser hva Mike er i stand til, men vi må jo likevel fortelle han at sånt gjør man ikke :huh:

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en liten stund siden skulle det være taco til middag i heimen, og en stor bolle med revet ost var satt frem. Lille "gull" lå i sofaen og sov, og ble ikke kommandert noen steder (her er det ingen hunder som stjeler, sant?). Ut på kjøkkenet for å hente kjøtt, og på vei tilbake ser jeg en hund som står halvveis i sofaen, halvveis på bordet, med hele trynet nedi ostebollen. Kjevene gikk i hundreogti (han bruker ikke tunga til å spise, han bare gaper og dytter ansiktet nedi, lukker igjen og svelger - litt som en gravemaskin), og han greide vel å fortære halvparten før jeg rakk bort og fjernet ham (han var selvsagt blitt fullstendig døv, så han hørte jo ikke ropingen).

Der forsvant den tilliten, liksom.. <_<

Ellers er det ikke noe problem med stjeling. Det forsvinner en tørr brødskalk fra kjøkkenet av og til, når de er alene hjemme, men den smules bare utover stua, den spises ikke.

Gamlegutten var fæl på å stjele, han så ut til å tro at hvis man later som at det er helt naturlig, så vil ingen reagere på det. Han kunne fint spankulere bort til bordet, fiske tak i et pizzastykke, kaste på hodet og *vips*, borte var det. Og så fant han på noe annet, mens de som satt der ble sittende omtrent sånn: :huh:

Han stjal fra andre hunder også, gikk rett bort og tok det ut av munnen på dem, enten det var mat eller leker.

Nei, stjeling er ikke noe hyggelig, det er greit nok om man ikke kan la mat stå fremme til alle tider, men å måtte låse den inne, det blir for drøyt for min del. Tror ikke jeg skal ha mynde, gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... Jeg har en labrador. Hun stjæler alt hun kan få tak i, rett og slett. Første gangen hun stjal tror jeg var i jula for tre år siden - da hun var to og en halv måned gammel. Siden det har det gått i mye rart:

reker

smør

fem brød som hun har fått tak i ved å åpne brødboksen

to kakestykker fra kakebordet på valpeshow

muffins, boller, kake

mat som andre eter på på utstilling (sånt er pinlig, men det har bare skjedd tre ganger tror jeg)

påsmurte brødskiver

karameller

rosiner

tjue ustekte kanelboller (hun ble bare litt oppblåst i magen)

en kaviartube - og her snakker vi selve tuben og ikke kaviaren (operasjonen endte på 13000 til sammen)

loffskiver

osv osv osv..... For ikke å snakke om alle forsøkene hun har gjort på å stjele, liksom.

Jeg har glemt (fortrengt?) alt, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stolt av gutten min! :icon_redface:

For noen dager siden hadde jeg satt en talerken med to brødskiver med leverpostei på, oppå sengen min(ikke spør hvorfor jeg plasserte den der), KIte lå også i sengen min, i fotenden.

Kite visste godt at det lå to kjempe deilige brødskiver med leverpostei rett ved siden av ham, men det tenkte ikke jeg på :o

Da jeg kom til bake(hadde vært nede en tur), lå Kite der like herlig ved siden av tallerkenen min, og brødskivene lå urørt! Da vanket det litt ekstra på ham gitt! :o

Men han tar ting som faller på gulvet :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luke stjeler aldri mat, men om det havner på gulvet så er det fritt fram. Men han er fæl å stjele papir. Alt slags papir fra aviser til regninger, og det napper han rett fra bordet. Det kan ligge en brødskive og en avis på bordet, og han stikker av med avisen :icon_redface: Merkelig hund. Så nå må jeg gjemme bort alle viktige papirer. Jeg måtte ringe opp flere stykker for å få kopi av faktura etter at han stakk av med posten her om dagen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Sissi skrev:

En ulempe med mynde i hus er jammen meg de er noen frekke tyvradder!

Doffen har for tiden blitt en veldig god og bedagelig og rolig hund og ha i hus.

MEN noe han ikke gir opp.. er og stjæle, eller skal man si forsyne seg av det han mener er hans rett.

Altså han VET det ikke er lov, men er det ingen som ser han, gjelder plutselig ikke reglene lengre for hva han ikke får lov til lengre, det er som de sier " ute av syne, ute av sinn "

Kan jo nevne noe av det Doffen har "forsynt" seg med de siste 2 ukene:

*Et stort antall brødskiver både ferdig påsmurt og ikke

*2 leverpostei bokser

*et halvt brød

*restene av middagen som stå på ovnen som jeg skulle spare til neste dag( hadde ikke rukket og fått pakket den inn i kjølpeskapet)

*åpnet kjøkkenskapet og dratt ut en pakke grøt

* en pakke majones

*tom smørboks.. men alikavel like ulovlig da den står på benken.

*En tomat

*papir

*en pose søppel

*1 bæsj bleie fra søppeldunken ( med lokk) på badet

*En bamse fra lekekassen til gullet

+ han stjæler brød fra hendene til gutten min, stikker snuten inn mellom sprinklene på lekegrinden..

Og er sikkert en del jeg har oversett..

Ulempen er når man har en åpen stue og kjøkkenløsning, med en halv vegg imellom da, så kjøkkenbenken/ovnen er akkurat ute av synsfeltet.

Altså må ikke tro jeg ikke passer på, og som regel er jeg nøye med og "hundesikkre" alle rom hundene har tilgang på, men med 1 åring i hus så blir det fort til man blir litt "vimsete" og ikke altid husker på alt. Er jo hektiske dager så doffen nyter i fulle drag med og som i dag... da han stakk av med leverpostei boksen mens vi spiste frokost :rolleyes:

hehehehe må jo si det er vel en del av sjarmen (utrolig nok) ved disse myndene.. det er som de tar seg livets fulle rett til hva nå faller dem inn. Og det er vist en selvfølge og være snill og "lydig" mens matmor/far ser deg.. og kanskje ikke fullt så snill når de har ryggen til :unsure::rolleyes:

Jeg måtte le da jeg leste innlegget ditt...for det er omtrent whippeten min du beskriver, men unntak av at min hund er frekk nok til å forsyne seg mens vi ser på :o Og ja, all verdens løsninger på å stoppe oppførselen er forsøkt. Jeg har også en snikende mistanke om at whippeten er spes. ram på å stjele. Nå i helgen passer jeg en 5 mnd gammel whippetvalp, og hun har *ingen* betenkeligheter med å prøve å hoppe opp på benken når det er . Nå skal det sies at whippeten min er et matvrak, og sikkert kunne spist til han kunne trille i oppoverbakke!

Jeg tror nok at den selvstendige viljen til mynden gjør at de kan virke ulydige og "frekke" til tider. Men det er jo akkurat det vi elsker med disse fantastiske hundene! :icon_redface: Fri vilje kan by på mange utfordringer - for mennesker og mynder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg har ikke sett denne tråden før nå, må si jeg ler godt av de andre myndehistoriene her ja :icon_redface:

Kjenner meg godt igjen. Vi har liksom prøvd det meste, å alltid holde det ryddig, ta henne for stjelingen, alt! Men allikevel, er det noe som står for seg selv og ingen ser, kan du sverge at det er borte neste gang det er noen der for å sjekke.

Mona er jo så svær også, så hodet hennes skliiiiir bare sånn passe lettvint inn på kjøkkenbenken og alt av bord. Men er jeg i rommet, så tar hun ingenting fra benken. Allikevel er hun sykt frekk. Hun er sånn som kan finne på å ta ting ut av hendene på folk, inkludert meg. Og det er jo vanskelig å få vekk, men som en eller annen sa; det skaper også en del situasjoner jeg bare må le av.

Husker en gulerotkake som ble stående over natta på benken, uten noe over.. den så ut som noen hadde gravd i enden på den, haha! :o Sånn skrått oppover, der hun ikke fikk tak i mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten historie om stjeling. Min kjære lille frosk var ute og tisset sammen med oss- plutselig forsvant han (det var mørkt). Vi lette og lette, ropte, løp rundt- men hunden var ikke å finne noen steder. Til slutt gikk jeg inn for å se- bare for sikkerhetsskyld- og der står tassen med en nesten full boks rømme tredd over snuten <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask stjeler ikke. :icon_redface: Vi har jobbet en del med å ikke ta før han får signal, og det funker fett. Jeg kan legge fra meg hva som helst like under snuta hans, og selv uten å si at han ikke skal ta det, gjør han det ikke med mindre han får signal om at det er greit. Han er heller ikke det største matvraket i verden, så at han ikke stjeler er egentlig ikke så rart. Ikke er han inne på kjøkkenet eller andre steder vi oppbevarer mat heller. Så har vel både fjernet han fra den mulige situasjonen å stjele, fordi han har sin plass i gangen, og maten er ikke der, og det å lære han at han skal vente på "værsegod". :o Han spiser ingenting før han har fått klarsignal. Jeg putter hele pølser i kjeften på ham og han kan stå på minuttsvis med den i kjeften, og bare vente på at jeg skal si versegod. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe her kommer vi hjem etter og ha handlet, Gutten min sitter på gulvet og har fått en skalk og tygge på.. hundene har gått og laget seg igjen i stolen sin.

Men hører noe herlig barnelatter bak ryggen min, og der står doffen så frekk som han er og spiser brød ut av fingere på sønnen min, som syntes dette er kjempe morsomt så klart <_< hehe Doffen får et strengt nei slik er ikke lov.. så går han og legger seg i stolen sin igjen..

Det går kanskje 5 min , sønnen min har fått en pakke med tennisballer.. tlf ringer og jeg ble litt uoppmerksom igjen.. og da hører jeg hundeføtter som spinner langs den glatte parketen, joda Doffen har stukket av med alle 3 balllene, hoppet opp stolen sin og ser bare STOR fornøyd ut :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heldig, jeg! For jeg har en sloughi (mynde) som ikke stjeler! Jeg kan ha stort sett det meste liggende på kjøkkenbenken, for han rører det ikke. Står det en gjenglemt tallerken med matrester på stuebordet, så snuser han på maten. Men han har aldri tatt noe.

Akkurat nå står det cirka 100 kg råe kjøttbein og innmat på gulvet på kjøkkenet. Han snuser og er interessert, men rører ingenting. Flinke gutten sin!

Han er ellers en kresen fyr: han spiser ikke pizza, ikke sjokolade, ikke menneske-godteri av noe slag (bortsett fra at han en sjelden gang takker ja til ostepop), og han rører ikke noe som helst av frukt/grønnsaker.

Han er også en sånn hund som spiser til han er mett, og ikke mer. Han lar gjerne andre hunder spise maten sin, og bestekameraten hans (en omtrent jevnaldrende whippet-hann) kan trygt spise opp all maten i matskåla uten at det blir protester av det. Men den ene, eneste, tingen han ikke deler er godbit-ballen - DEN vil han ha i fred...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hund Rufus stjeler mye bl.a.

sokker

kulepenner

servietter (som han river i tusen biter)

småting fra rommet til ungene

skiver som ligger på fat

middagsrester

I sommer stjal han klippfisken som svigermor skulle lage middag av. Og i går når vi kom opp i stuen etter å ha fulgt gjestene til døren, sto han og spiste av en skål med sjokolade. Heldigvis fikk han ikke spist så mye, men han hadde slafset på alle bitene så resten gikk i bosset.

Han vet så godt at han ikke har lov - men han bare må gjøre det. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min stjelte aldri når vi var der, men med en gang vi gikk eller så bort, så forsvant maten. Han kunne godt late som han sov slik at han skille få være alene med maten til og med.

En gang han hadde vært hos veterinæren og han hadde blitt litt dopa ned (tror han skulle fjerne tannstein eller noe. Husker ikke helt.) så stod det en bløtekake plassert midt på bordet sånn at bikkja ikke skulle få tak i den. Bordet var akkurat i den høyden at bikkja såvidt fikk hvilt hodet sitt på det. Så kom han og strekte seg så langt han kunne mot kaka, da han innså at han ikke nådde kaka datt hodet ned på bordet, og som siste forsøk prøvde han å strekke tunga mot kaka. Tror det er noe av det morsomste jeg har sett. En halvvåken hund som ligger med hue og tunga ute og hviler på kjøkkenbordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...