Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la hunden drikke av søledammer..


MarieR

Recommended Posts

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Jeg har ingen motforestillinger mot å la hunden min drikke av sølepytter. Jeg unngår selvfølgelig å la ham drikke av dammer langs veier og på steder som er skitne, men i skogen og sånt er det greit. Jeg merker at han foretrekker sølepytter på steder med jordrik bunn og friskt gress, så det er kanskje mineraler i vannet som han liker. Men han holder seg unna stillestående vannpytter og myrvann, så han er ganske spesifikk med hva han vil ha.

Han er forøvrig også blant dem som spiser hestebæsj, men kun hvis den er helt "fersk". Så han er selektiv med hva han tar til seg av vått og tørt i naturen. Jeg lar ham bestemme selv, for han er ikke sånn at han på død og liv skal smake på allverdens ting han finner på bakken. Heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skitne sølepytter med sneiper og dritt i (som i byn) unngår jeg. Da finner jeg heller en fontene (som om det er så mye bedre..) <_< I fjellet/skogen, får hun ikke drikke myrvann, prøver i alle fall å unngå det, og viser henne heller en rennende bekk hvis jeg finner en. En slurk eller to gjør ikke så mye, men hun trenger ikke stå og drikke et halvt minutt. Ikke alt som er i stillestående (og ofte skittent) vann, som hunder tåler like bra. Får fx lett diare av myrvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er i skauen får han drikke det han vil drikke. Har ingen mulighet til å kontrollere hva han drikker når han er på 'jobb', for da er han ofte ganske langt unna. Han har aldri hatt noe behov for å drikke de få metrene vi har tråkket etter asfalten, så det har jeg ikke tenkt på - men tror ikke jeg ville latt ham drikke så mye av en asfaltsølepytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene her er ikke så nøye på det de - de drikker det de kommer over om de har behov for å drikke, og jeg hindrer dem vel så og si aldri. Nå går vi aldri i bynære strøk, så problemstillingen med skittens sølevann eksisterer liksom ikke. Det eneste jeg har hindra dem i å drikke er vannet i vanndammer på Ringbanen ved Gardermoen der de oppbevarer tømmer... DET er nok litt for uggent til at JEG vil tillate dem å drikke dette.

Det er forresten et sted langs flystripa på Gardermoen hvor det står ei bøtte i noe buskas. Denne fylles av regnvann, og jentene har brukt å drikke av den av og til dersom det har vært varmt og jeg har gått tom for vann. En gang vi kom dit, stupte Lotta ned i bøtta og drakk... Jeg fikk det for meg at jeg skulle kikke litt i den bøtta - og jeg brakk meg nesten... det stinka død og fordervelse og den var full av råtnende lauv og alskens ugne saker. Jeg var helt sikker på at Lotta ville bli syk av å ha hatt i seg det der - men NEIDA - dama hadde ikke antydning til diarè eller noe sånt hun. Så selv om VI kanskje synes enkelte ting er uappetitlig og ekkelt, så er det ikke nødvendigvis det for en normal hundemage :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

zeta får drikke av sølepytter så lenge de ikke ser alt for møkkete ut, nå bor vi på landet da, og går mest på steder det ikke er så mye biler og forurensing, så da er det liksom greit, men er egentlig ikke så ofte hun prøver å drikke av sølepyttene, bare hvis hun er veldig sliten eller varm og da syns jeg hun må få lov:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar henne drikke av alt hun finner, det ser ikke ut til at sølevann plager henne eller gjør henne syk.

Men som andre også har sagt, vannet på bakken i byen er vel ikke alltid noe særlig. Selv om vi er jo ikke så ofte i byen, så.. Det er ikke en veldig aktuell problemstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke noe særlig om hva hun drikker, så lenge det ikke er vann som ser forurenset ut, feks pytter med oljelag fra biler. Vi er ikke så ofte på steder hvor det er forurenset vann, men da er hun jo alltid i bånd, så det er lett å kontrollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer.. Når det regner og er vått i boligfeltet/fjellet/skogen lar jeg henne drikke av sølepytter. Det virker som det er det beste vannet noensinne ;)

Har jeg med rent vann til henne i skogen går hun mye heller å drikker av en sølepytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya får drikke der hun vil.

Nå trasker vi ikke så mye på asfalten, men der har hun heller ikke behov for å drikke, så der drikker hun ikke. Mens i skogen får hun drikke akkurat der hun vil.

Her om dagen løp hun gjennom den stoooooore sølepytten, så ingen skal komme og si at damen er redd for å bli bløt på labbene ;)

( i sånne øyeblikk skulle man harr kamera )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...