Gå til innhold
Hundesonen.no

masete hunder


henrikke

Recommended Posts

hvordan maser din hund når du , å lykke over all lykke griper etter båndet og går mot døren.Hvordan viser din hund sin lykksalige ekstatiske utålmodighet?

Henrik kan svare b(j)e(ff)kreftende på at han vil med på tur, men elelrs så pister og låter han for å markere at jeg somler så fryktelig..

Toki, bikkja til svigers slikker en underdanig smiskende på hånden..

hvordan maser din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han setter seg framfor døra og ser så søtt han kan på oss. Venter til han har fått båndet på, og så begynner han å gå... Fram og tilbake, fram og tilbake. Til vi tar i dørklinken, da sitter han på plass og venter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly piper, særlig dersom hun vil ut for å gjøre fra seg. Hun kan også gå fram og tilbake forbi meg og gni seg inntil dersom hun blir utålmodig.

Maser egentlig lite om tur, og tar det relativt kult når vi "seler opp". Hun "pipegjesper" litt da for å dempe seg selv.

Dersom hun er sulten eller tørst, kan hun finne på å lage et svare leven med matskålene (har to av stål som står "løst" i et stativ). Da løfter hun kanten på skåla med snuten og slipper den ned så det skramler skikkelig... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi skal ut på tur løper han mellom beina mine og piper. Om det ellers er no han vil, står han å piiiiiper å synns fryktelig synd på seg selv. Om vi lar han stå ute til det begynner å mørkne kommer han med små "reminder" lyder, som skal fortelle oss at han fremdeles er ute altså, og vil gjerne inn nå (ikke kjekt å stå ute i mørket mener ask.. :) )

Så det går mest i lyd her ja. Foretrekker det framfor en hoppende, sprellende, løpendehund før vi har kommet oss ut osv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ligger i stua og jeg er så uheldig å lage lyd med båndet ute i gangen, hører jeg klør som borer seg inn i parketten og like etter kommer det en passe stor og tung pointer skliende bortetter flisene i gangen.. Også står han på plass og hopper rett opp og ned.. Sprett, sprett, sprett.. Så har jeg funnet ut at det lureste er å ta på båndet rett utenfor døra, for en gang tidligere ble han så ivrig med sprettingen rett opp og ned at han ramla litt i trappa utenfor huset. Han roer seg helt ned så snart båndet kommer på. :rolleyes:

Hvis båndet ikke kommer på rett utenfor døra, løper han ned til bilen og setter seg ved den og venter og ser på meg med bedende øyne, for da er det som regel ut og kjøre bil til en eller annen plass han synes det er morsomt å være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ser bedende på meg og begynner å rygge mot døra, han holder øyekontakt hele veien :) Det ser egentlig veldig merkelig ut. Når han har nådd døra kommer han tilbake igjen og begynner på nytt. Om jeg snur meg en annen vei og ikke ser på han gir han seg ganske fort og går å legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Bajas vil ut, kommer han og setter seg ved siden av meg, legger begge labbene i fanget mitt og ser på meg med verdens mest bedårende blikk. :) Når han skjønner at vi skal ut å gå tur tripper han rundt meg, mellom beina mine, "hjelper" meg å ta på sko og springer opp og ned trappen helt til han får på båndet. Når vi så kommer ut drar han forferdelig i båndet helt til vi har passer bilen, da er det trygt så da kan han gire ned et hakk. Er ikke veldig glad i å kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya maser egentlig lite om å få komme ut, men når det gjelder lek derimot...

Da er det to ting som gjelder. Det første er når hun vil herje. Da hopper hun opp på fanget og dytter snuten under hendene våre. Det andre er når hun vil leke med dyret sitt. Da legger hun det ved beina våre og står og venter og kikker opp på oss. Er vi uoppmerksomme dytter hun på oss med snuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer veldig egentlig. Spørs hvor ivrig hun er å komme ut. Noen ganger går hun i ring nesten. GAngen vår er ikke så stor, men litt trang, så det blir mest tripping frem og tilbake og i sirkel. Men jeg tillater ikke sånn oppgiring, så hun må ligge/sitte på gulvet å vente til jeg har kledd på meg. Noen ganger ligger hun bare det å gjester høylytt. Andre ganger er hun stille, og andre ganger igjen piper hun. piiip piiip piip piiip piiip. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona maser ikke for å gå ut. Hun bare begynner å stresse, men jeg tror ikke dere med litt mer aktive raser enn ulvehund ville sett på det som stress :D Hun logrer gjerne litt, og så begynner hun å pese ganske mye (stresser seg opp og forventningene øker). Og så går vi ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun maser ikke om å få komme ut på tur, men når hun skjønner at hun skal få komme ut (eller har håp om det), er hun skikkelig labrador. Danser rundt i gangen og griper etter nærmeste leke eller hanske og bærer rundt på den mens hun logrer. Idet jeg tar fram halsbåndet setter hun seg ned og sitter der til hun får lov til å gå ut (og da fortsetter hun danseritualet sitt de første meterne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace står så nærmt oppi meg som mulig, tripper og tripper. Halen går i hundre seff. Pluss at han snakker veldig, akkurat som om han sier: skynt deg daaaaaaa..

Noen ganger kommer det ut noen lyder som høres veldig oppgitt ut, da er han så skjønn.

Han maser ellers når han kjeder seg. Då står han 10 cm fra en og skikkelig stirrer. Så legger han hodet på kneet og gir meg et uskyldig blikk. Noen ganger kommer labben også, et skikkelig klask midt i fanget, og han gir seg ikke før vi gir han oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På morgenturen må jeg nesten vekke bikkja og rope på henne. Da kommer hun tuslende og må strekke seg før jeg kan koble på båndet.

Ellers sitter hun rolig og venter til jeg har tatt på sko og jakke og tar frem båndet hennes. Da reiser hun seg opp, vi knipser på båndet og rusler.

Alltid like blid, men stresser som sagt ikke. Veldig deilig :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Teebee hører vi tar i båndet kommer hun løpende i vell fart, før hun bråstopper og sitter nærmest oppå føttene våre. kommer ikke båndet på med en gang da, følger hun etter og setter seg på føttene våre på nytt. Hun må jo sitte for at båndet skal på, og da er det jo greit å forsikre seg om at vi ser henne... Snubla et par ganger under det ritualet, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...