Gå til innhold
Hundesonen.no

masete hunder


henrikke

Recommended Posts

hvordan maser din hund når du , å lykke over all lykke griper etter båndet og går mot døren.Hvordan viser din hund sin lykksalige ekstatiske utålmodighet?

Henrik kan svare b(j)e(ff)kreftende på at han vil med på tur, men elelrs så pister og låter han for å markere at jeg somler så fryktelig..

Toki, bikkja til svigers slikker en underdanig smiskende på hånden..

hvordan maser din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han setter seg framfor døra og ser så søtt han kan på oss. Venter til han har fått båndet på, og så begynner han å gå... Fram og tilbake, fram og tilbake. Til vi tar i dørklinken, da sitter han på plass og venter! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly piper, særlig dersom hun vil ut for å gjøre fra seg. Hun kan også gå fram og tilbake forbi meg og gni seg inntil dersom hun blir utålmodig.

Maser egentlig lite om tur, og tar det relativt kult når vi "seler opp". Hun "pipegjesper" litt da for å dempe seg selv.

Dersom hun er sulten eller tørst, kan hun finne på å lage et svare leven med matskålene (har to av stål som står "løst" i et stativ). Da løfter hun kanten på skåla med snuten og slipper den ned så det skramler skikkelig... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi skal ut på tur løper han mellom beina mine og piper. Om det ellers er no han vil, står han å piiiiiper å synns fryktelig synd på seg selv. Om vi lar han stå ute til det begynner å mørkne kommer han med små "reminder" lyder, som skal fortelle oss at han fremdeles er ute altså, og vil gjerne inn nå (ikke kjekt å stå ute i mørket mener ask.. :) )

Så det går mest i lyd her ja. Foretrekker det framfor en hoppende, sprellende, løpendehund før vi har kommet oss ut osv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ligger i stua og jeg er så uheldig å lage lyd med båndet ute i gangen, hører jeg klør som borer seg inn i parketten og like etter kommer det en passe stor og tung pointer skliende bortetter flisene i gangen.. Også står han på plass og hopper rett opp og ned.. Sprett, sprett, sprett.. Så har jeg funnet ut at det lureste er å ta på båndet rett utenfor døra, for en gang tidligere ble han så ivrig med sprettingen rett opp og ned at han ramla litt i trappa utenfor huset. Han roer seg helt ned så snart båndet kommer på. :rolleyes:

Hvis båndet ikke kommer på rett utenfor døra, løper han ned til bilen og setter seg ved den og venter og ser på meg med bedende øyne, for da er det som regel ut og kjøre bil til en eller annen plass han synes det er morsomt å være. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ser bedende på meg og begynner å rygge mot døra, han holder øyekontakt hele veien :) Det ser egentlig veldig merkelig ut. Når han har nådd døra kommer han tilbake igjen og begynner på nytt. Om jeg snur meg en annen vei og ikke ser på han gir han seg ganske fort og går å legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Bajas vil ut, kommer han og setter seg ved siden av meg, legger begge labbene i fanget mitt og ser på meg med verdens mest bedårende blikk. :) Når han skjønner at vi skal ut å gå tur tripper han rundt meg, mellom beina mine, "hjelper" meg å ta på sko og springer opp og ned trappen helt til han får på båndet. Når vi så kommer ut drar han forferdelig i båndet helt til vi har passer bilen, da er det trygt så da kan han gire ned et hakk. Er ikke veldig glad i å kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya maser egentlig lite om å få komme ut, men når det gjelder lek derimot...

Da er det to ting som gjelder. Det første er når hun vil herje. Da hopper hun opp på fanget og dytter snuten under hendene våre. Det andre er når hun vil leke med dyret sitt. Da legger hun det ved beina våre og står og venter og kikker opp på oss. Er vi uoppmerksomme dytter hun på oss med snuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer veldig egentlig. Spørs hvor ivrig hun er å komme ut. Noen ganger går hun i ring nesten. GAngen vår er ikke så stor, men litt trang, så det blir mest tripping frem og tilbake og i sirkel. Men jeg tillater ikke sånn oppgiring, så hun må ligge/sitte på gulvet å vente til jeg har kledd på meg. Noen ganger ligger hun bare det å gjester høylytt. Andre ganger er hun stille, og andre ganger igjen piper hun. piiip piiip piip piiip piiip. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona maser ikke for å gå ut. Hun bare begynner å stresse, men jeg tror ikke dere med litt mer aktive raser enn ulvehund ville sett på det som stress :D Hun logrer gjerne litt, og så begynner hun å pese ganske mye (stresser seg opp og forventningene øker). Og så går vi ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun maser ikke om å få komme ut på tur, men når hun skjønner at hun skal få komme ut (eller har håp om det), er hun skikkelig labrador. Danser rundt i gangen og griper etter nærmeste leke eller hanske og bærer rundt på den mens hun logrer. Idet jeg tar fram halsbåndet setter hun seg ned og sitter der til hun får lov til å gå ut (og da fortsetter hun danseritualet sitt de første meterne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ace står så nærmt oppi meg som mulig, tripper og tripper. Halen går i hundre seff. Pluss at han snakker veldig, akkurat som om han sier: skynt deg daaaaaaa..

Noen ganger kommer det ut noen lyder som høres veldig oppgitt ut, da er han så skjønn.

Han maser ellers når han kjeder seg. Då står han 10 cm fra en og skikkelig stirrer. Så legger han hodet på kneet og gir meg et uskyldig blikk. Noen ganger kommer labben også, et skikkelig klask midt i fanget, og han gir seg ikke før vi gir han oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På morgenturen må jeg nesten vekke bikkja og rope på henne. Da kommer hun tuslende og må strekke seg før jeg kan koble på båndet.

Ellers sitter hun rolig og venter til jeg har tatt på sko og jakke og tar frem båndet hennes. Da reiser hun seg opp, vi knipser på båndet og rusler.

Alltid like blid, men stresser som sagt ikke. Veldig deilig :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Teebee hører vi tar i båndet kommer hun løpende i vell fart, før hun bråstopper og sitter nærmest oppå føttene våre. kommer ikke båndet på med en gang da, følger hun etter og setter seg på føttene våre på nytt. Hun må jo sitte for at båndet skal på, og da er det jo greit å forsikre seg om at vi ser henne... Snubla et par ganger under det ritualet, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...