Gå til innhold
Hundesonen.no

Filmer du gråter av :)


magicka

Recommended Posts

Jeg er ikke av typen som sipper til alle triste filmer, MEN, den grønne mil, der kommer det alltid noen tårer på slutten, når den snille helbrederen blir uskyldig dømt til døden.

OG fra jeg var liten, og enda :P , griner jeg til Alfred Kvakk, når hele familien hans blir drept i bilulykken, og han er alene i verden bortsett fra sin beste venn Muldvarp... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Hehe.... Nå vet jeg ikke, men når jeg var mindre syntes jeg Løvenes konge var så trist når faren til Simba ble drept, og jeg syntes Lillefot også var trist når moren døde.

såå enig! bare at jeg syns det er like trist enda... :huh:

jeg griner altfor mye av filmer! griner tilogmed hvis det er skikkelig fint! off jeg er håpløs! griner fortsatt på Titanic! hehe!

men værstingen er den grønne mil! off da får jeg helt vondt i hjertet altså! :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff jaja det er vel grønne mil, Dead man walking (kjempe kjempe trist) og så sist men ikke minst

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

og så er det den som vant så mange oscar i år den crash )tror jeg den heter). og så mange mange fler :huh:

walt disneys tegne filmer står jo også høyt på lista slik som pocahontas løvenes konge osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke tilregnelig når det gjelder grining til film, spesielt ikke hvis det er rett timing i måneden.. Fryktelig pinilg, men jeg grein til en av verdens dårligste filmer som jeg så da jeg var støttekontakt for noen, Min bror bjørnen. Makan til rævva film satt jeg og tenkte gjennom hele filmen, analyserte alt de hadde gjort i Disney eller hvor den nå er laget, for å få stakkars amerikanere til å grine. Og dermed satt jeg der og tuta selv.. :huh: <_< Det samme gjelder for Prinsesse på prøve 2 (2!!), som overhodet ikke er verdt å se. Men som sagt, timer jeg det riktig, griner jeg til de fleste filmer.. :P Har null selvkontroll der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, her er jeg HELT håpløs! Griner lett som ingenting av filmer jeg! For å nevne noen:

- American history X

- Titanic (som jeg har sett så mange ganger at jeg nå begynner å grine før det triste skjer for jeg vet at det kommer)

- Pearl Harbour

- Løvenes konge

- Lillefot og vennene hans

- Den sjette sansen

- Armageddon

- Den utrolige reisen

- Silkesvarten/Black Beauty

Det var noen, men det er mange flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American History X?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ohhh kommer ikke på navnet noen som kan hjelpe? Det er den filmen med nynasisten som blir venn med en mørkhudet gutt i fengsel og ikke er nasist lenger. Og så kommer han hjem til broren sin som også er blitt nynasist og så prøver han å omvende broren og når han endelig har skjønt det blir broren skutt på skolen.

American history X :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooh, glemte helt, gråt i slutten av Space cowboys når jeg så den på kino... Når Tommy Lee Jones ofrer seg for å ødelegge satelitten, da satt jeg og tutet.. :P Heldigvis var det siste dagen de viste den, og det var bare en mann til i salen :huh:

Ikke bare var det trist, men jeg digger Tommy Lee Jones, og synes det var så urettferdig at det var HAN som måtte dø! :P

Har etterpå sett den om igjen, og har klart å styre meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg kan huske at jeg noensinne har grått av film, men tror jeg synes den tristeste filmscenen jeg husker er i Platoon. En scene der den "gode" sersjanten blir skutt samtidig som de spiller en av de fineste klassiske melodiene som finnes. Musikken gjør virkelig scenen.

- HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutten på Ringenes Herre gråter jeg av bestandig, uten unntak. Schindlers Liste... den som klarer å holde tårene tilbake er god. Frihetens regn blir jeg også rørt av. Masse andre filmer jeg blir rørt av, og som tårene kommer frem.... Men så er jeg en person som griner lett da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grønne mil

Ladder 49

Den utrolige reisen (på slutten av den første filmen da shadow havner i hullet og sier han er for gammel etc. og når han tilslutt kommer til familien, eieren hans blir jo så gla :P )

Også må jeg til slutt nevne Fluke (tårene renner alltd på slutten nå hunden velger å ikke bli med dem hjem) ;) flotteste hunden ever, alltid fått tårer i øynene og klump i halsen av denne filmen som liten, som stor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...