Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er mange som er aleine om hunden sin eller om de fleste har kone/mann/barn/foreldre/samboer etc. til å hjelpe med turer, trening, pass, foring osv.

For er man bare en om hunden/e blir man jo veldig bundet.. :)

Dere som er aleine om hundene deres får dere gjort mye annet enn aktiviteter som innebærer at hunden kan være med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alene om hunden min til den grad at det er jeg som går tur, trener, stell o.s.v Men siden jeg bor hjemme(jeg er 16), tar familien seg så klart av hunden om jeg skal noe/reiser bort o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aleine med hundene ja. Nå bor jeg vel og merke hjemme hos mamma for tiden, men hundene er mitt ansvar. Det er jeg som vil ha hund og dermed er det jeg som tar meg av dem og. Mamma kan gi de mat hvis jeg ikke er hjemme rundt foringstid, men da må jeg spørre om hun kan gjøre det.

Skal jeg noe som ikke hundene kan være med på, er de igjen hjemme, men de får ikke komme ut før jeg kommer tilbake. Mamma går nemlig ikke på tur med de, men det går veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

Nei, får ikke gjort så mye aktiviteter som ikke innebærer hund, men nå dreier nesten alt seg om hund uansett, så det gjør ikke noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana er bare min..

Simba er min og kjæresten min sin..

Men det er egentlig jeg som gjør alt.. om jeg spør så lufter han, gir dem mat o.l men da må jeg si ifra først. Han kan også passe de om jeg skal noe spesielt.. Men jeg har selv valgt å ha hunder dermed blir det mitt ansvar.

Jeg får egentlig ikke gjort så mye annet som ikke handler om hund, men det gjør absolutt ikke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte Scott var jeg alene med han og det var jeg til han var halvannet, og jeg fikk meg samboer. Jeg ser fremdeles på Scott som min, selvom vi deler på det meste som har med hunden å gjøre. Det er jo fordi jeg kjøpte han før jeg traff mannen i mitt liv :)

Jeg steller pelsen hans, klipper klør, trener lydighet og gir han som regel mat. Samboer går turer med han og leker mye med han, men hovedelen av hundeholdet tar jeg meg av :) Vi går mye på turer med han sammen, og Scott er med rundt på det meste som skjer.

Samboer tørker øynene hans hver morgen...den skal han ha, ikke den morsomste jobben, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

YUp. Skulle ønske noen kunne gå på tur med han når eg er trøtt, har bakrus eller er syk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hunden, foring, turer, trening, og stell er det jeg som tar meg av, jeg ville ha hunden så da må jeg ta meg av han. Men kan få hjelp til pass av mamma eller pappa, eller av foreldrene til typen, de har forelsket seg helt i han :) jeg og typen pleier å gå turer sammen, tar han ofte med til typen der han står i løpestreng over hele gården, koser seg skikkelig der :)

Så jeg får hjelp dersom jeg trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om å ta oss av hunden, men siden jeg går skole utenbys og helgependler bytter vi litt på å ha henne. Spørs hvem som har minst å gjøre fra uke til uke. Når jeg er hjemme, deler vi på ansvaret. Men det er alltid han som klipper klør, for det tørr jeg ikke.... :) Til gjengjeld så er det kun jeg som trener agility med henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får meg hund, så blir det jeg som har hele og fulle ansvaret, men jeg tviler ikke på at søsteren min kunne gått tur med den eller gitt den mat om jeg er borte.... Da jeg pratet med hun og moren min så pratet hun som det var hennes også, men det blir det jo ikke hvis jeg betaler hunden + utstyr og veterinær og sånt selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, bor selv alene så det er min jobb liksom (dog har jeg en datter på 8 år, men hun er liksom ikke alene med ham selv, ergo ikke til noe hjelp enda heller).

MEN, sånn som med alt man har av ansvar, så er det jo klart at jeg kan gjøre aktiviteter som ikke har med hund å gjøre - hvis jeg vil.

Enten blir hunden hjemme, eller så spør jeg noen om hjelp.

Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hundene. Synes det har gått kjempe fint. Hvis jeg skal noe en sjelden gang, kan foreldrene mine passe de. Når jeg er på ferie har jeg avtale med en venninne. Så hun passer mine når jeg er vekke, og jeg passer hennes når hun er vekke :) Så det går kjempe fint :) Selvom det meste dreier seg om hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et system her hjemme som jeg er veldig fornøyd med! Det var jeg som mest ønsket meg hund, og i det valget var det jeg som måtte ta hovedansvaret for henne. Og det gjør meg absolutt ingenting! Det er jeg som har oppdratt henne og tatt henne med på sosialisering og miljøtrening, trener henne, steller henne, og det er jeg som leker og går mest turer med henne. Men allikevel får jeg god hjelp av foreldrene mine. Pappa er så snill at det er han som tar morgenturen i skolehverdagen. Ellers hender det også at både han og mamma går turer ellers og noenganger forer de henne. De betaler også veterinærutgifter, utstillingsutgifter og for, mens jeg som oftest betaler utstyret.

Jeg er egentlig ganske glad for at foreldrene mine stiller opp. Dersom jeg vil gjøre noe jeg ikke kan ha hund med på(f.eks overnatte hos kjæresten som jeg må ta tog til), så gjør det ingenting for dem å passe på henne. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til å hund alene ennå. Jeg er jo 17 og bor fortsatt hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det jeg som har hovedansvaret, mens mine foreldre og min bror gjerne går turer med han(må nesten krangle med pappa for å få gå med han selv) og gir han mat. Jeg betaler alt utstyret og foret, mens foreldrene mine betaler vetrinærutgifter og litt småplukk. Er veldig glad for at jeg har noen som kan ta seg av han i de periodene jeg har veldig mye å gjøre(skole og jobb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare min hund, så vi deler på ansvaret for henne og pappa har hovedansvaret. Så tur, foring og stell deles mellom meg, mamma og pappa. Treninga tar jeg meg av. Og jeg er glad for den fordelinga, for da blir det ikke bare mitt ansvar. Det er jeg ikke sikker på om jeg hadde greid. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi (kjære og jeg) deler på ansvar, og går turer litt avhengig av hvem som jobber minst den dagen. Vi pleier å gå minst en langtur sammen i uka, han tar seg av løpeturene og kondisjonstrening, og jeg tar meg av lydighetstreningen. Vi drar sammen på kurs, så vi følger samme linje i treningen.

Han kjører til utstillinger, og heier, og bader oftest skatten. Jeg løper i ringen og pusser på han først.

Han filer negler, og jeg vasker tiss.

Men faller det seg sånn så bytter vi.

Akkurat nå er skatten på ferie hos mormor, siden vi jobber mye, og da kan han gå løs på fem mål inngjerdet tomt med egen strand. Og en mormor som steker vafler hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...