Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er mange som er aleine om hunden sin eller om de fleste har kone/mann/barn/foreldre/samboer etc. til å hjelpe med turer, trening, pass, foring osv.

For er man bare en om hunden/e blir man jo veldig bundet.. :)

Dere som er aleine om hundene deres får dere gjort mye annet enn aktiviteter som innebærer at hunden kan være med?

Skrevet

Er alene om hunden min til den grad at det er jeg som går tur, trener, stell o.s.v Men siden jeg bor hjemme(jeg er 16), tar familien seg så klart av hunden om jeg skal noe/reiser bort o.l :)

Skrevet

Jeg er aleine med hundene ja. Nå bor jeg vel og merke hjemme hos mamma for tiden, men hundene er mitt ansvar. Det er jeg som vil ha hund og dermed er det jeg som tar meg av dem og. Mamma kan gi de mat hvis jeg ikke er hjemme rundt foringstid, men da må jeg spørre om hun kan gjøre det.

Skal jeg noe som ikke hundene kan være med på, er de igjen hjemme, men de får ikke komme ut før jeg kommer tilbake. Mamma går nemlig ikke på tur med de, men det går veldig greit.

Skrevet

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

Nei, får ikke gjort så mye aktiviteter som ikke innebærer hund, men nå dreier nesten alt seg om hund uansett, så det gjør ikke noe. :)

Skrevet

Nana er bare min..

Simba er min og kjæresten min sin..

Men det er egentlig jeg som gjør alt.. om jeg spør så lufter han, gir dem mat o.l men da må jeg si ifra først. Han kan også passe de om jeg skal noe spesielt.. Men jeg har selv valgt å ha hunder dermed blir det mitt ansvar.

Jeg får egentlig ikke gjort så mye annet som ikke handler om hund, men det gjør absolutt ikke noe.

Skrevet

Gizmo er vel egentlig bare min da, men samboeren min går jo tur med han og da. Men det er jeg som trener han osv :)

Skrevet

Jeg gjør det meste, men det hender jeg får skremt ut sambo en liten tur.Han har dessuten ansvar for å la seg naffe, og sørger for at vår hårete sønn har vann til natten..

Skrevet

Da jeg kjøpte Scott var jeg alene med han og det var jeg til han var halvannet, og jeg fikk meg samboer. Jeg ser fremdeles på Scott som min, selvom vi deler på det meste som har med hunden å gjøre. Det er jo fordi jeg kjøpte han før jeg traff mannen i mitt liv :)

Jeg steller pelsen hans, klipper klør, trener lydighet og gir han som regel mat. Samboer går turer med han og leker mye med han, men hovedelen av hundeholdet tar jeg meg av :) Vi går mye på turer med han sammen, og Scott er med rundt på det meste som skjer.

Samboer tørker øynene hans hver morgen...den skal han ha, ikke den morsomste jobben, hehe.

Skrevet

Vi eier Atheo sammen. Deler på turer og foring og alt sånn. Nå har det blitt sambos "jobb" å gå turer med Atheo da, siden jeg ikke er gangbar lengre.

Skrevet

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

YUp. Skulle ønske noen kunne gå på tur med han når eg er trøtt, har bakrus eller er syk.
Skrevet

Jeg er alene om hunden, foring, turer, trening, og stell er det jeg som tar meg av, jeg ville ha hunden så da må jeg ta meg av han. Men kan få hjelp til pass av mamma eller pappa, eller av foreldrene til typen, de har forelsket seg helt i han :) jeg og typen pleier å gå turer sammen, tar han ofte med til typen der han står i løpestreng over hele gården, koser seg skikkelig der :)

Så jeg får hjelp dersom jeg trenger det :)

Skrevet

Vi er to om å ta oss av hunden, men siden jeg går skole utenbys og helgependler bytter vi litt på å ha henne. Spørs hvem som har minst å gjøre fra uke til uke. Når jeg er hjemme, deler vi på ansvaret. Men det er alltid han som klipper klør, for det tørr jeg ikke.... :) Til gjengjeld så er det kun jeg som trener agility med henne :)

Skrevet

Om jeg får meg hund, så blir det jeg som har hele og fulle ansvaret, men jeg tviler ikke på at søsteren min kunne gått tur med den eller gitt den mat om jeg er borte.... Da jeg pratet med hun og moren min så pratet hun som det var hennes også, men det blir det jo ikke hvis jeg betaler hunden + utstyr og veterinær og sånt selv...

Skrevet

Hehe, ja, bor selv alene så det er min jobb liksom (dog har jeg en datter på 8 år, men hun er liksom ikke alene med ham selv, ergo ikke til noe hjelp enda heller).

MEN, sånn som med alt man har av ansvar, så er det jo klart at jeg kan gjøre aktiviteter som ikke har med hund å gjøre - hvis jeg vil.

Enten blir hunden hjemme, eller så spør jeg noen om hjelp.

Enkelt og greit :)

Skrevet

Jeg er alene om hundene. Synes det har gått kjempe fint. Hvis jeg skal noe en sjelden gang, kan foreldrene mine passe de. Når jeg er på ferie har jeg avtale med en venninne. Så hun passer mine når jeg er vekke, og jeg passer hennes når hun er vekke :) Så det går kjempe fint :) Selvom det meste dreier seg om hund da :)

Skrevet

Vi er to og det er jeg veldig glad for. Jeg er ikke så lett å få ut av senga om morgenen.

Vi går som oftes turer sammen og det er veldig koselig. Det er jeg som klipper negler og napper ørehår, jeg tar det meste av pelsstellet.

Skrevet

Vi har et system her hjemme som jeg er veldig fornøyd med! Det var jeg som mest ønsket meg hund, og i det valget var det jeg som måtte ta hovedansvaret for henne. Og det gjør meg absolutt ingenting! Det er jeg som har oppdratt henne og tatt henne med på sosialisering og miljøtrening, trener henne, steller henne, og det er jeg som leker og går mest turer med henne. Men allikevel får jeg god hjelp av foreldrene mine. Pappa er så snill at det er han som tar morgenturen i skolehverdagen. Ellers hender det også at både han og mamma går turer ellers og noenganger forer de henne. De betaler også veterinærutgifter, utstillingsutgifter og for, mens jeg som oftest betaler utstyret.

Jeg er egentlig ganske glad for at foreldrene mine stiller opp. Dersom jeg vil gjøre noe jeg ikke kan ha hund med på(f.eks overnatte hos kjæresten som jeg må ta tog til), så gjør det ingenting for dem å passe på henne. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til å hund alene ennå. Jeg er jo 17 og bor fortsatt hjemme :)

Skrevet

Her i huset er det jeg som har hovedansvaret, mens mine foreldre og min bror gjerne går turer med han(må nesten krangle med pappa for å få gå med han selv) og gir han mat. Jeg betaler alt utstyret og foret, mens foreldrene mine betaler vetrinærutgifter og litt småplukk. Er veldig glad for at jeg har noen som kan ta seg av han i de periodene jeg har veldig mye å gjøre(skole og jobb)

Skrevet

Jeg og samboer eier hunden sammen, så vi deler på alt. Jeg er veldig glad for at vi er to, og at jeg har en som kan ta over hvis tålmodigheten min tar slutt. Så er det også veldig bra å gå 1 tur om dagen og sånn.

Skrevet

Det er ikke bare min hund, så vi deler på ansvaret for henne og pappa har hovedansvaret. Så tur, foring og stell deles mellom meg, mamma og pappa. Treninga tar jeg meg av. Og jeg er glad for den fordelinga, for da blir det ikke bare mitt ansvar. Det er jeg ikke sikker på om jeg hadde greid. :angry:

Skrevet

Vi (kjære og jeg) deler på ansvar, og går turer litt avhengig av hvem som jobber minst den dagen. Vi pleier å gå minst en langtur sammen i uka, han tar seg av løpeturene og kondisjonstrening, og jeg tar meg av lydighetstreningen. Vi drar sammen på kurs, så vi følger samme linje i treningen.

Han kjører til utstillinger, og heier, og bader oftest skatten. Jeg løper i ringen og pusser på han først.

Han filer negler, og jeg vasker tiss.

Men faller det seg sånn så bytter vi.

Akkurat nå er skatten på ferie hos mormor, siden vi jobber mye, og da kan han gå løs på fem mål inngjerdet tomt med egen strand. Og en mormor som steker vafler hver dag.

Skrevet

Jeg bor alene, langt fra kristenfolk ( :o ) så jeg er helt alene ensom for meg selv om å ha ansvaret for dyra. :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...