Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er mange som er aleine om hunden sin eller om de fleste har kone/mann/barn/foreldre/samboer etc. til å hjelpe med turer, trening, pass, foring osv.

For er man bare en om hunden/e blir man jo veldig bundet.. :)

Dere som er aleine om hundene deres får dere gjort mye annet enn aktiviteter som innebærer at hunden kan være med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alene om hunden min til den grad at det er jeg som går tur, trener, stell o.s.v Men siden jeg bor hjemme(jeg er 16), tar familien seg så klart av hunden om jeg skal noe/reiser bort o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aleine med hundene ja. Nå bor jeg vel og merke hjemme hos mamma for tiden, men hundene er mitt ansvar. Det er jeg som vil ha hund og dermed er det jeg som tar meg av dem og. Mamma kan gi de mat hvis jeg ikke er hjemme rundt foringstid, men da må jeg spørre om hun kan gjøre det.

Skal jeg noe som ikke hundene kan være med på, er de igjen hjemme, men de får ikke komme ut før jeg kommer tilbake. Mamma går nemlig ikke på tur med de, men det går veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

Nei, får ikke gjort så mye aktiviteter som ikke innebærer hund, men nå dreier nesten alt seg om hund uansett, så det gjør ikke noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana er bare min..

Simba er min og kjæresten min sin..

Men det er egentlig jeg som gjør alt.. om jeg spør så lufter han, gir dem mat o.l men da må jeg si ifra først. Han kan også passe de om jeg skal noe spesielt.. Men jeg har selv valgt å ha hunder dermed blir det mitt ansvar.

Jeg får egentlig ikke gjort så mye annet som ikke handler om hund, men det gjør absolutt ikke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte Scott var jeg alene med han og det var jeg til han var halvannet, og jeg fikk meg samboer. Jeg ser fremdeles på Scott som min, selvom vi deler på det meste som har med hunden å gjøre. Det er jo fordi jeg kjøpte han før jeg traff mannen i mitt liv :)

Jeg steller pelsen hans, klipper klør, trener lydighet og gir han som regel mat. Samboer går turer med han og leker mye med han, men hovedelen av hundeholdet tar jeg meg av :) Vi går mye på turer med han sammen, og Scott er med rundt på det meste som skjer.

Samboer tørker øynene hans hver morgen...den skal han ha, ikke den morsomste jobben, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

YUp. Skulle ønske noen kunne gå på tur med han når eg er trøtt, har bakrus eller er syk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hunden, foring, turer, trening, og stell er det jeg som tar meg av, jeg ville ha hunden så da må jeg ta meg av han. Men kan få hjelp til pass av mamma eller pappa, eller av foreldrene til typen, de har forelsket seg helt i han :) jeg og typen pleier å gå turer sammen, tar han ofte med til typen der han står i løpestreng over hele gården, koser seg skikkelig der :)

Så jeg får hjelp dersom jeg trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om å ta oss av hunden, men siden jeg går skole utenbys og helgependler bytter vi litt på å ha henne. Spørs hvem som har minst å gjøre fra uke til uke. Når jeg er hjemme, deler vi på ansvaret. Men det er alltid han som klipper klør, for det tørr jeg ikke.... :) Til gjengjeld så er det kun jeg som trener agility med henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får meg hund, så blir det jeg som har hele og fulle ansvaret, men jeg tviler ikke på at søsteren min kunne gått tur med den eller gitt den mat om jeg er borte.... Da jeg pratet med hun og moren min så pratet hun som det var hennes også, men det blir det jo ikke hvis jeg betaler hunden + utstyr og veterinær og sånt selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, bor selv alene så det er min jobb liksom (dog har jeg en datter på 8 år, men hun er liksom ikke alene med ham selv, ergo ikke til noe hjelp enda heller).

MEN, sånn som med alt man har av ansvar, så er det jo klart at jeg kan gjøre aktiviteter som ikke har med hund å gjøre - hvis jeg vil.

Enten blir hunden hjemme, eller så spør jeg noen om hjelp.

Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hundene. Synes det har gått kjempe fint. Hvis jeg skal noe en sjelden gang, kan foreldrene mine passe de. Når jeg er på ferie har jeg avtale med en venninne. Så hun passer mine når jeg er vekke, og jeg passer hennes når hun er vekke :) Så det går kjempe fint :) Selvom det meste dreier seg om hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et system her hjemme som jeg er veldig fornøyd med! Det var jeg som mest ønsket meg hund, og i det valget var det jeg som måtte ta hovedansvaret for henne. Og det gjør meg absolutt ingenting! Det er jeg som har oppdratt henne og tatt henne med på sosialisering og miljøtrening, trener henne, steller henne, og det er jeg som leker og går mest turer med henne. Men allikevel får jeg god hjelp av foreldrene mine. Pappa er så snill at det er han som tar morgenturen i skolehverdagen. Ellers hender det også at både han og mamma går turer ellers og noenganger forer de henne. De betaler også veterinærutgifter, utstillingsutgifter og for, mens jeg som oftest betaler utstyret.

Jeg er egentlig ganske glad for at foreldrene mine stiller opp. Dersom jeg vil gjøre noe jeg ikke kan ha hund med på(f.eks overnatte hos kjæresten som jeg må ta tog til), så gjør det ingenting for dem å passe på henne. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til å hund alene ennå. Jeg er jo 17 og bor fortsatt hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det jeg som har hovedansvaret, mens mine foreldre og min bror gjerne går turer med han(må nesten krangle med pappa for å få gå med han selv) og gir han mat. Jeg betaler alt utstyret og foret, mens foreldrene mine betaler vetrinærutgifter og litt småplukk. Er veldig glad for at jeg har noen som kan ta seg av han i de periodene jeg har veldig mye å gjøre(skole og jobb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare min hund, så vi deler på ansvaret for henne og pappa har hovedansvaret. Så tur, foring og stell deles mellom meg, mamma og pappa. Treninga tar jeg meg av. Og jeg er glad for den fordelinga, for da blir det ikke bare mitt ansvar. Det er jeg ikke sikker på om jeg hadde greid. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi (kjære og jeg) deler på ansvar, og går turer litt avhengig av hvem som jobber minst den dagen. Vi pleier å gå minst en langtur sammen i uka, han tar seg av løpeturene og kondisjonstrening, og jeg tar meg av lydighetstreningen. Vi drar sammen på kurs, så vi følger samme linje i treningen.

Han kjører til utstillinger, og heier, og bader oftest skatten. Jeg løper i ringen og pusser på han først.

Han filer negler, og jeg vasker tiss.

Men faller det seg sånn så bytter vi.

Akkurat nå er skatten på ferie hos mormor, siden vi jobber mye, og da kan han gå løs på fem mål inngjerdet tomt med egen strand. Og en mormor som steker vafler hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...