Gå til innhold
Hundesonen.no

Arbeidsfordeling


Sfs

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er mange som er aleine om hunden sin eller om de fleste har kone/mann/barn/foreldre/samboer etc. til å hjelpe med turer, trening, pass, foring osv.

For er man bare en om hunden/e blir man jo veldig bundet.. :)

Dere som er aleine om hundene deres får dere gjort mye annet enn aktiviteter som innebærer at hunden kan være med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alene om hunden min til den grad at det er jeg som går tur, trener, stell o.s.v Men siden jeg bor hjemme(jeg er 16), tar familien seg så klart av hunden om jeg skal noe/reiser bort o.l :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aleine med hundene ja. Nå bor jeg vel og merke hjemme hos mamma for tiden, men hundene er mitt ansvar. Det er jeg som vil ha hund og dermed er det jeg som tar meg av dem og. Mamma kan gi de mat hvis jeg ikke er hjemme rundt foringstid, men da må jeg spørre om hun kan gjøre det.

Skal jeg noe som ikke hundene kan være med på, er de igjen hjemme, men de får ikke komme ut før jeg kommer tilbake. Mamma går nemlig ikke på tur med de, men det går veldig greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

Nei, får ikke gjort så mye aktiviteter som ikke innebærer hund, men nå dreier nesten alt seg om hund uansett, så det gjør ikke noe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana er bare min..

Simba er min og kjæresten min sin..

Men det er egentlig jeg som gjør alt.. om jeg spør så lufter han, gir dem mat o.l men da må jeg si ifra først. Han kan også passe de om jeg skal noe spesielt.. Men jeg har selv valgt å ha hunder dermed blir det mitt ansvar.

Jeg får egentlig ikke gjort så mye annet som ikke handler om hund, men det gjør absolutt ikke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte Scott var jeg alene med han og det var jeg til han var halvannet, og jeg fikk meg samboer. Jeg ser fremdeles på Scott som min, selvom vi deler på det meste som har med hunden å gjøre. Det er jo fordi jeg kjøpte han før jeg traff mannen i mitt liv :)

Jeg steller pelsen hans, klipper klør, trener lydighet og gir han som regel mat. Samboer går turer med han og leker mye med han, men hovedelen av hundeholdet tar jeg meg av :) Vi går mye på turer med han sammen, og Scott er med rundt på det meste som skjer.

Samboer tørker øynene hans hver morgen...den skal han ha, ikke den morsomste jobben, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hundene..

Får ikke hjelp til foring, tur osv, men kan få pass til dem hvis jeg skal ut en tur..

YUp. Skulle ønske noen kunne gå på tur med han når eg er trøtt, har bakrus eller er syk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hunden, foring, turer, trening, og stell er det jeg som tar meg av, jeg ville ha hunden så da må jeg ta meg av han. Men kan få hjelp til pass av mamma eller pappa, eller av foreldrene til typen, de har forelsket seg helt i han :) jeg og typen pleier å gå turer sammen, tar han ofte med til typen der han står i løpestreng over hele gården, koser seg skikkelig der :)

Så jeg får hjelp dersom jeg trenger det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to om å ta oss av hunden, men siden jeg går skole utenbys og helgependler bytter vi litt på å ha henne. Spørs hvem som har minst å gjøre fra uke til uke. Når jeg er hjemme, deler vi på ansvaret. Men det er alltid han som klipper klør, for det tørr jeg ikke.... :) Til gjengjeld så er det kun jeg som trener agility med henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg får meg hund, så blir det jeg som har hele og fulle ansvaret, men jeg tviler ikke på at søsteren min kunne gått tur med den eller gitt den mat om jeg er borte.... Da jeg pratet med hun og moren min så pratet hun som det var hennes også, men det blir det jo ikke hvis jeg betaler hunden + utstyr og veterinær og sånt selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, bor selv alene så det er min jobb liksom (dog har jeg en datter på 8 år, men hun er liksom ikke alene med ham selv, ergo ikke til noe hjelp enda heller).

MEN, sånn som med alt man har av ansvar, så er det jo klart at jeg kan gjøre aktiviteter som ikke har med hund å gjøre - hvis jeg vil.

Enten blir hunden hjemme, eller så spør jeg noen om hjelp.

Enkelt og greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene om hundene. Synes det har gått kjempe fint. Hvis jeg skal noe en sjelden gang, kan foreldrene mine passe de. Når jeg er på ferie har jeg avtale med en venninne. Så hun passer mine når jeg er vekke, og jeg passer hennes når hun er vekke :) Så det går kjempe fint :) Selvom det meste dreier seg om hund da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et system her hjemme som jeg er veldig fornøyd med! Det var jeg som mest ønsket meg hund, og i det valget var det jeg som måtte ta hovedansvaret for henne. Og det gjør meg absolutt ingenting! Det er jeg som har oppdratt henne og tatt henne med på sosialisering og miljøtrening, trener henne, steller henne, og det er jeg som leker og går mest turer med henne. Men allikevel får jeg god hjelp av foreldrene mine. Pappa er så snill at det er han som tar morgenturen i skolehverdagen. Ellers hender det også at både han og mamma går turer ellers og noenganger forer de henne. De betaler også veterinærutgifter, utstillingsutgifter og for, mens jeg som oftest betaler utstyret.

Jeg er egentlig ganske glad for at foreldrene mine stiller opp. Dersom jeg vil gjøre noe jeg ikke kan ha hund med på(f.eks overnatte hos kjæresten som jeg må ta tog til), så gjør det ingenting for dem å passe på henne. Dessuten vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til å hund alene ennå. Jeg er jo 17 og bor fortsatt hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det jeg som har hovedansvaret, mens mine foreldre og min bror gjerne går turer med han(må nesten krangle med pappa for å få gå med han selv) og gir han mat. Jeg betaler alt utstyret og foret, mens foreldrene mine betaler vetrinærutgifter og litt småplukk. Er veldig glad for at jeg har noen som kan ta seg av han i de periodene jeg har veldig mye å gjøre(skole og jobb)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare min hund, så vi deler på ansvaret for henne og pappa har hovedansvaret. Så tur, foring og stell deles mellom meg, mamma og pappa. Treninga tar jeg meg av. Og jeg er glad for den fordelinga, for da blir det ikke bare mitt ansvar. Det er jeg ikke sikker på om jeg hadde greid. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi (kjære og jeg) deler på ansvar, og går turer litt avhengig av hvem som jobber minst den dagen. Vi pleier å gå minst en langtur sammen i uka, han tar seg av løpeturene og kondisjonstrening, og jeg tar meg av lydighetstreningen. Vi drar sammen på kurs, så vi følger samme linje i treningen.

Han kjører til utstillinger, og heier, og bader oftest skatten. Jeg løper i ringen og pusser på han først.

Han filer negler, og jeg vasker tiss.

Men faller det seg sånn så bytter vi.

Akkurat nå er skatten på ferie hos mormor, siden vi jobber mye, og da kan han gå løs på fem mål inngjerdet tomt med egen strand. Og en mormor som steker vafler hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...