Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Har du tenkt over det noen gang? Hva det egentlig var som gjorde at du skaffet deg hund? For mange er det sikkert flere grunner til at man gjorde det. Det kan være at man har vokst opp med hund og synes at huset er tomt uten. Noen bor kanskje alene og vil ha en "samboer". Noen er generelt friluftsinteressert og vil ha en turkompis. Noen trenger noen å kysse og kose med. Noen har hund som erstatning for barn. Noen er interessert i hundesport (men var du det FØR du fikk hund?). Noen bare elsker alle slags dyr og har alltid gjort det. Noen skaffer hund for å få kontakt med andre mennesker gjennom hundeaktiviteter.

Eller var det en helt annen grunn til at du skaffet deg hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alltid ønska meg hund, jeg ville drive med hund som hobby og livsstil. Har alltid vært glad i dyr og har hatt mange, men det har alltid vært hund som har vært mest spennende.

Ville ha noe å drive med, gå tur med og komme meg litt mer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med hund - livet uten føles tomt. Men jeg har også hund fordi jeg interesserer meg for deres mentalitet, genetikk og avl, samt at jeg liker å ha noen som kan passe på huset. Jeg har hund av mange forskjellige grunner. Minst for kosens del egentlig. Hund er en livsstil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hundeinteressen har alltid vært der, men hvorfor jeg har hund vet jeg ikke :lol: per i dag har jeg hund fordi jeg ikke kunne tenkt meg livet uten, den er en god venn, og verdens beste hobby/ livsstil. Hunder er dessuten allsidige, og jeg liker hundesport..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ønsket meg hund siden jeg var liten. Og i fjor fikk jeg endelig ønsket mitt oppfylt. Jeg skaffet meg nok hund mest fordi jeg alltid har likt hunder veldig godt og ville komme meg mer ut. Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten. Hunden min er min bestevenn, jeg har kommet meg mye mer ut etter at vi kjøpte hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med hund, og fikk tidlig delta i ansvaret ved å ha hund. Hund ble rett og slett en del av hverdagen, og jeg kan ikke se for meg en eneste dag uten hund.

Det som ennå holder meg til hund er gleden ved selskapet dens, de kjekke turene vi har, fremgang i trening, når vi når målene våre .. Jeg kan nesten beskive Balder og Cita med flere ord enn jeg kan beskrive et menneske, for personligheten er så utrolig detaljer og spennende. F.eks elsker Cita å bade i vann, og svømmer uti med en gang hun ser det. Hun elsker også å rulle seg i gjørme. Derimot hater hun å gå tur i regnet, og demper hele tiden langs veien. Og når hun forstår at jeg skal dusje henne, så stikker hun til h*****! Det er vel noe av det som også får meg til å elske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig en del grunner

- Har vokst opp med en hund. Ble ikke ordentlig kjent med den før noen få år før den døde. Da var jeg jo bare 10 år eller noe.. Har alltid ønsket meg en hund etter det!

- Jeg har alltid vært glad i dyr. Har hatt en del dyr, men fant vel egentlig fort ut at det dyret som var mest spennende var hund.

- Jeg ville ha hund da vi skulle flytte, for å gjøre den tiden lettere og for å få en måte å kanskje komme i kontakt med mennesker på.. Dette er dog en veldig liten grunn!

- Jeg ville ha en turkompis og en god venn generelt

- Jeg ville ha en sunn interesse, og noe å drive med. Jeg går jo ikke på noen fritidsaktiviteter som sport, det er dyr jeg vil drive med.

- Jeg ville oppleve å forme en valp, lære hunden ting og kanskje drive med en hundesport.

Det er flere grunner og, som f.eks kosens skyld, men uansett grunn har jeg funnet ut at hund er noe jeg vil ha resten av livet. Jeg synes livet er bedre og mer spennende med hund og kunne ikke tenkt meg et liv uten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja har ikke hatt noe erfaring meg hund før, så var litt interessert. Typen min var interessert og kunne tenke seg en hund, og han var allergisk mot katt. Men dyr ville jeg gjerne ha, så jeg kunne godt tenke meg å få hund. Er litt spennende å prøve noe nytt. Siden da har interessen for hund steget mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid elsket alt av dyr (vel, nesten - edderkopper og andre kravlende kryp klarer jeg meg uten), og de har fungert som en magnet på meg hele livet. Hvis jeg forsvant fra "flokken" når jeg var liten, var det bare å sjekke om det var et dyr i nærheten - der var jeg (og plaget vettet av eieren). Løp alltid bort til fremmede hunder enten de var i bånd eller løse, hadde ikke fått noen oppdragelse i hvordan man skulle forholde seg til dyr (men jeg ble _aldri_ bitt - til tross for min (u)kultur for å slenge meg om halsen på enhver hund jeg traff). Noe dyr skulle ikke inn i huset, ikke engang en gullfisk fikk jeg lov å ha. Så jeg gikk rundt og koste og klappet på alle hundene i nabolaget, og spurte om å få gå tur med dem, noe eierne som regel gikk med på (hva tenkte de med, egentlig? :) ).

Fikk omsider truet meg til en katt, og når jeg flyttet hjemmefra et par år senere, flyttet jeg rett inn i et hus med hund. Siden da har det vært uaktuelt å leve uten (både hund og katt). De er rett og slett familien min (og da mener jeg det nærmest bokstavelig - jeg har mange nære slektninger som kommer i andre rekke).

Hunder er elskverdige vesener, jeg har aldri truffet en jeg ikke har likt. Selv de rasene jeg anser som estetisk lite pene, eller som overhodet ikke passer meg, blir jeg forelsket i på null komma niks, bare jeg blir kjent med dem.

Et liv uten hund er ikke et liv verdt å leve. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min 1 hund da jeg var 11, og har hatt 5 omplasseringshunder etter det.

Skulle egntlig ikke ha flere hunder, men var hundevakt for 3 nydelige rottwailere i halvannen uke, og endte opp med å beholde den ene på 1 år..

Jaja, blir iallefall gøy å ha en hund som ikke angriper alt hun ser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund som hobby fordi jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker å lese og å lære så mye som mulig om de fleste dyr, hvordan man trener, forer, steller osv.

Dessuten hjelper det meg å komme meg oftere ut på tur, trene og være sammen med andre hundefolk.

Også er hun jo en super venn da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg hund fordi jeg er glad i dyr, ville ha en hund som alltid var der og fordi jeg ville komme meg ut på tur. Etterhvert kom interessen for ulike hundesporter hvor jeg har lært utrolig mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid ønsket meg hund, siden jeg kunne snakke :o Ingen i familien min er interesserte i hund, så hvorfor aner jeg ikke..Men jeg syntes det er meningsløst å gå tur uten hund, og syntes det er utrolig morsomt å trene hund...Så jeg har hund for å ha en kompis som kan være med meg (omtrent) overalt, og tur og treningskamerat :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...