Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Har du tenkt over det noen gang? Hva det egentlig var som gjorde at du skaffet deg hund? For mange er det sikkert flere grunner til at man gjorde det. Det kan være at man har vokst opp med hund og synes at huset er tomt uten. Noen bor kanskje alene og vil ha en "samboer". Noen er generelt friluftsinteressert og vil ha en turkompis. Noen trenger noen å kysse og kose med. Noen har hund som erstatning for barn. Noen er interessert i hundesport (men var du det FØR du fikk hund?). Noen bare elsker alle slags dyr og har alltid gjort det. Noen skaffer hund for å få kontakt med andre mennesker gjennom hundeaktiviteter.

Eller var det en helt annen grunn til at du skaffet deg hund?

Skrevet

Jeg hadde alltid ønska meg hund, jeg ville drive med hund som hobby og livsstil. Har alltid vært glad i dyr og har hatt mange, men det har alltid vært hund som har vært mest spennende.

Ville ha noe å drive med, gå tur med og komme meg litt mer ut.

Skrevet

Jeg har vokst opp med hund - livet uten føles tomt. Men jeg har også hund fordi jeg interesserer meg for deres mentalitet, genetikk og avl, samt at jeg liker å ha noen som kan passe på huset. Jeg har hund av mange forskjellige grunner. Minst for kosens del egentlig. Hund er en livsstil for meg.

Skrevet

hundeinteressen har alltid vært der, men hvorfor jeg har hund vet jeg ikke :lol: per i dag har jeg hund fordi jeg ikke kunne tenkt meg livet uten, den er en god venn, og verdens beste hobby/ livsstil. Hunder er dessuten allsidige, og jeg liker hundesport..

Guest Just me!!
Skrevet

Skaffer meg (oss) fordi jeg er hundeinteressert, glad i dyr og vil ha det som hobby.

Skrevet

Jeg har ønsket meg hund siden jeg var liten. Og i fjor fikk jeg endelig ønsket mitt oppfylt. Jeg skaffet meg nok hund mest fordi jeg alltid har likt hunder veldig godt og ville komme meg mer ut. Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten. Hunden min er min bestevenn, jeg har kommet meg mye mer ut etter at vi kjøpte hund.

Skrevet

Jeg er oppvokst med hund, og fikk tidlig delta i ansvaret ved å ha hund. Hund ble rett og slett en del av hverdagen, og jeg kan ikke se for meg en eneste dag uten hund.

Det som ennå holder meg til hund er gleden ved selskapet dens, de kjekke turene vi har, fremgang i trening, når vi når målene våre .. Jeg kan nesten beskive Balder og Cita med flere ord enn jeg kan beskrive et menneske, for personligheten er så utrolig detaljer og spennende. F.eks elsker Cita å bade i vann, og svømmer uti med en gang hun ser det. Hun elsker også å rulle seg i gjørme. Derimot hater hun å gå tur i regnet, og demper hele tiden langs veien. Og når hun forstår at jeg skal dusje henne, så stikker hun til h*****! Det er vel noe av det som også får meg til å elske hunder.

Skrevet

Er egentlig en del grunner

- Har vokst opp med en hund. Ble ikke ordentlig kjent med den før noen få år før den døde. Da var jeg jo bare 10 år eller noe.. Har alltid ønsket meg en hund etter det!

- Jeg har alltid vært glad i dyr. Har hatt en del dyr, men fant vel egentlig fort ut at det dyret som var mest spennende var hund.

- Jeg ville ha hund da vi skulle flytte, for å gjøre den tiden lettere og for å få en måte å kanskje komme i kontakt med mennesker på.. Dette er dog en veldig liten grunn!

- Jeg ville ha en turkompis og en god venn generelt

- Jeg ville ha en sunn interesse, og noe å drive med. Jeg går jo ikke på noen fritidsaktiviteter som sport, det er dyr jeg vil drive med.

- Jeg ville oppleve å forme en valp, lære hunden ting og kanskje drive med en hundesport.

Det er flere grunner og, som f.eks kosens skyld, men uansett grunn har jeg funnet ut at hund er noe jeg vil ha resten av livet. Jeg synes livet er bedre og mer spennende med hund og kunne ikke tenkt meg et liv uten :lol:

Skrevet

Grunnen til at jeg skaffer meg hund er fordi jeg ville ha en sunn hobby som får meg mye ut på tur. Hunden er ens beste venn og svikter enn aldri.

Skrevet

Jeg er oppvokst med hund, og elsker de. Nydelige dyr. Og etterhvert ville jeg ha en som bare var min :P som jeg selv hadde alt ansvar for og kunne trene osv. Kommer til å ha en hund hele livet, de har en utrolig personlighet og er fantastiske og ha, både som hobby og kos :lol:

Skrevet

Har vokst opp med hund.. og det er hund jeg vil drive med!

Det er nok det samme her og ja! Du har alltid en trofast venn, turkamerat,treningskamerat osv :lol:

Skrevet

Tja har ikke hatt noe erfaring meg hund før, så var litt interessert. Typen min var interessert og kunne tenke seg en hund, og han var allergisk mot katt. Men dyr ville jeg gjerne ha, så jeg kunne godt tenke meg å få hund. Er litt spennende å prøve noe nytt. Siden da har interessen for hund steget mye.

Skrevet

Har alltid elsket alt av dyr (vel, nesten - edderkopper og andre kravlende kryp klarer jeg meg uten), og de har fungert som en magnet på meg hele livet. Hvis jeg forsvant fra "flokken" når jeg var liten, var det bare å sjekke om det var et dyr i nærheten - der var jeg (og plaget vettet av eieren). Løp alltid bort til fremmede hunder enten de var i bånd eller løse, hadde ikke fått noen oppdragelse i hvordan man skulle forholde seg til dyr (men jeg ble _aldri_ bitt - til tross for min (u)kultur for å slenge meg om halsen på enhver hund jeg traff). Noe dyr skulle ikke inn i huset, ikke engang en gullfisk fikk jeg lov å ha. Så jeg gikk rundt og koste og klappet på alle hundene i nabolaget, og spurte om å få gå tur med dem, noe eierne som regel gikk med på (hva tenkte de med, egentlig? :) ).

Fikk omsider truet meg til en katt, og når jeg flyttet hjemmefra et par år senere, flyttet jeg rett inn i et hus med hund. Siden da har det vært uaktuelt å leve uten (både hund og katt). De er rett og slett familien min (og da mener jeg det nærmest bokstavelig - jeg har mange nære slektninger som kommer i andre rekke).

Hunder er elskverdige vesener, jeg har aldri truffet en jeg ikke har likt. Selv de rasene jeg anser som estetisk lite pene, eller som overhodet ikke passer meg, blir jeg forelsket i på null komma niks, bare jeg blir kjent med dem.

Et liv uten hund er ikke et liv verdt å leve. :D

Skrevet

Fikk min 1 hund da jeg var 11, og har hatt 5 omplasseringshunder etter det.

Skulle egntlig ikke ha flere hunder, men var hundevakt for 3 nydelige rottwailere i halvannen uke, og endte opp med å beholde den ene på 1 år..

Jaja, blir iallefall gøy å ha en hund som ikke angriper alt hun ser. :)

Skrevet

Jeg har hund som hobby fordi jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker å lese og å lære så mye som mulig om de fleste dyr, hvordan man trener, forer, steller osv.

Dessuten hjelper det meg å komme meg oftere ut på tur, trene og være sammen med andre hundefolk.

Også er hun jo en super venn da. :)

Skrevet

Jeg skaffet meg hund fordi jeg er glad i dyr, ville ha en hund som alltid var der og fordi jeg ville komme meg ut på tur. Etterhvert kom interessen for ulike hundesporter hvor jeg har lært utrolig mye!

Skrevet

Jeg har alltid ønsket meg hund, siden jeg kunne snakke :o Ingen i familien min er interesserte i hund, så hvorfor aner jeg ikke..Men jeg syntes det er meningsløst å gå tur uten hund, og syntes det er utrolig morsomt å trene hund...Så jeg har hund for å ha en kompis som kan være med meg (omtrent) overalt, og tur og treningskamerat :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...