Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Har du tenkt over det noen gang? Hva det egentlig var som gjorde at du skaffet deg hund? For mange er det sikkert flere grunner til at man gjorde det. Det kan være at man har vokst opp med hund og synes at huset er tomt uten. Noen bor kanskje alene og vil ha en "samboer". Noen er generelt friluftsinteressert og vil ha en turkompis. Noen trenger noen å kysse og kose med. Noen har hund som erstatning for barn. Noen er interessert i hundesport (men var du det FØR du fikk hund?). Noen bare elsker alle slags dyr og har alltid gjort det. Noen skaffer hund for å få kontakt med andre mennesker gjennom hundeaktiviteter.

Eller var det en helt annen grunn til at du skaffet deg hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde alltid ønska meg hund, jeg ville drive med hund som hobby og livsstil. Har alltid vært glad i dyr og har hatt mange, men det har alltid vært hund som har vært mest spennende.

Ville ha noe å drive med, gå tur med og komme meg litt mer ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med hund - livet uten føles tomt. Men jeg har også hund fordi jeg interesserer meg for deres mentalitet, genetikk og avl, samt at jeg liker å ha noen som kan passe på huset. Jeg har hund av mange forskjellige grunner. Minst for kosens del egentlig. Hund er en livsstil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hundeinteressen har alltid vært der, men hvorfor jeg har hund vet jeg ikke :lol: per i dag har jeg hund fordi jeg ikke kunne tenkt meg livet uten, den er en god venn, og verdens beste hobby/ livsstil. Hunder er dessuten allsidige, og jeg liker hundesport..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ønsket meg hund siden jeg var liten. Og i fjor fikk jeg endelig ønsket mitt oppfylt. Jeg skaffet meg nok hund mest fordi jeg alltid har likt hunder veldig godt og ville komme meg mer ut. Nå kan jeg ikke tenke meg et liv uten. Hunden min er min bestevenn, jeg har kommet meg mye mer ut etter at vi kjøpte hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med hund, og fikk tidlig delta i ansvaret ved å ha hund. Hund ble rett og slett en del av hverdagen, og jeg kan ikke se for meg en eneste dag uten hund.

Det som ennå holder meg til hund er gleden ved selskapet dens, de kjekke turene vi har, fremgang i trening, når vi når målene våre .. Jeg kan nesten beskive Balder og Cita med flere ord enn jeg kan beskrive et menneske, for personligheten er så utrolig detaljer og spennende. F.eks elsker Cita å bade i vann, og svømmer uti med en gang hun ser det. Hun elsker også å rulle seg i gjørme. Derimot hater hun å gå tur i regnet, og demper hele tiden langs veien. Og når hun forstår at jeg skal dusje henne, så stikker hun til h*****! Det er vel noe av det som også får meg til å elske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig en del grunner

- Har vokst opp med en hund. Ble ikke ordentlig kjent med den før noen få år før den døde. Da var jeg jo bare 10 år eller noe.. Har alltid ønsket meg en hund etter det!

- Jeg har alltid vært glad i dyr. Har hatt en del dyr, men fant vel egentlig fort ut at det dyret som var mest spennende var hund.

- Jeg ville ha hund da vi skulle flytte, for å gjøre den tiden lettere og for å få en måte å kanskje komme i kontakt med mennesker på.. Dette er dog en veldig liten grunn!

- Jeg ville ha en turkompis og en god venn generelt

- Jeg ville ha en sunn interesse, og noe å drive med. Jeg går jo ikke på noen fritidsaktiviteter som sport, det er dyr jeg vil drive med.

- Jeg ville oppleve å forme en valp, lære hunden ting og kanskje drive med en hundesport.

Det er flere grunner og, som f.eks kosens skyld, men uansett grunn har jeg funnet ut at hund er noe jeg vil ha resten av livet. Jeg synes livet er bedre og mer spennende med hund og kunne ikke tenkt meg et liv uten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja har ikke hatt noe erfaring meg hund før, så var litt interessert. Typen min var interessert og kunne tenke seg en hund, og han var allergisk mot katt. Men dyr ville jeg gjerne ha, så jeg kunne godt tenke meg å få hund. Er litt spennende å prøve noe nytt. Siden da har interessen for hund steget mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid elsket alt av dyr (vel, nesten - edderkopper og andre kravlende kryp klarer jeg meg uten), og de har fungert som en magnet på meg hele livet. Hvis jeg forsvant fra "flokken" når jeg var liten, var det bare å sjekke om det var et dyr i nærheten - der var jeg (og plaget vettet av eieren). Løp alltid bort til fremmede hunder enten de var i bånd eller løse, hadde ikke fått noen oppdragelse i hvordan man skulle forholde seg til dyr (men jeg ble _aldri_ bitt - til tross for min (u)kultur for å slenge meg om halsen på enhver hund jeg traff). Noe dyr skulle ikke inn i huset, ikke engang en gullfisk fikk jeg lov å ha. Så jeg gikk rundt og koste og klappet på alle hundene i nabolaget, og spurte om å få gå tur med dem, noe eierne som regel gikk med på (hva tenkte de med, egentlig? :) ).

Fikk omsider truet meg til en katt, og når jeg flyttet hjemmefra et par år senere, flyttet jeg rett inn i et hus med hund. Siden da har det vært uaktuelt å leve uten (både hund og katt). De er rett og slett familien min (og da mener jeg det nærmest bokstavelig - jeg har mange nære slektninger som kommer i andre rekke).

Hunder er elskverdige vesener, jeg har aldri truffet en jeg ikke har likt. Selv de rasene jeg anser som estetisk lite pene, eller som overhodet ikke passer meg, blir jeg forelsket i på null komma niks, bare jeg blir kjent med dem.

Et liv uten hund er ikke et liv verdt å leve. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min 1 hund da jeg var 11, og har hatt 5 omplasseringshunder etter det.

Skulle egntlig ikke ha flere hunder, men var hundevakt for 3 nydelige rottwailere i halvannen uke, og endte opp med å beholde den ene på 1 år..

Jaja, blir iallefall gøy å ha en hund som ikke angriper alt hun ser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund som hobby fordi jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker å lese og å lære så mye som mulig om de fleste dyr, hvordan man trener, forer, steller osv.

Dessuten hjelper det meg å komme meg oftere ut på tur, trene og være sammen med andre hundefolk.

Også er hun jo en super venn da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg hund fordi jeg er glad i dyr, ville ha en hund som alltid var der og fordi jeg ville komme meg ut på tur. Etterhvert kom interessen for ulike hundesporter hvor jeg har lært utrolig mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid ønsket meg hund, siden jeg kunne snakke :o Ingen i familien min er interesserte i hund, så hvorfor aner jeg ikke..Men jeg syntes det er meningsløst å gå tur uten hund, og syntes det er utrolig morsomt å trene hund...Så jeg har hund for å ha en kompis som kan være med meg (omtrent) overalt, og tur og treningskamerat :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...