Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor står hunden din når den er ute?


Baby

Recommended Posts

Skrevet

Hvor står hunden din ute?

I hundegård?

I bånd?

Inngjerdet hage?

Eller går den løs?

Mine går i inngjerdet hage. :wink:

Skrevet

De står ute i hundegård. Eller det vil si en svær terasse som vi egentlig bare bruker til hundegård. Og samboeren har laget verdens største hundehus, med innlagt varme, hehe, greit å ha en elektriker i hus :)

Skrevet

Ja, de har det som plommen i egget der nede, de har til og med utsikt over sjøen og turstien vår :)

Skrevet

Mona går løs. Om hun begynner å vandre ut av gården etter hvert venner jeg henne til å stå i bånd tenker jeg. Har hverken hundegård eller hus.

Skrevet

Hundegård som hun deler med en BC tispe.. Hun trives mye bedre der enn inne, og nå står hun ute fra tidlig om morgenen til ti/elleve på kvelden.. Hun elsker det. (får selvsagt masse turer og da)

Skrevet

Tinka står ikke noe ute alene, det har vi ikke mulighet til siden vi bor i rekkehus med bitteliten hage. Nå på sommeren pleier vi å ha terassedøren oppe, så hun kan gå inn og ut som hun vil (akkurat nå ligger hun ute i sola og koser seg). Terassen er 8x4 meter og inngjerdet så hun ikke kan stikke av. Ellers så hender det at vi setter henne foran huset i bånd hvis en av oss er på framsiden og holder på med noe der (vasker sykler/vinduer, ordner med blomster osv).

Skrevet

Småen står i en valpegård(hun er for dum til å klare å hoppe over :wink: ), mens Tinka og Aiwa står i bånd(rettere sagt Aiwa står i kjetting, bare for sikkerhets skyld).

Men hundene står ikke mye ute da, hvis været er fint så kan vi finne på å la dem være ute hele dagen men da følger vi med dem og de har hele tiden fulle vannskåler.

Aiwa og Tinka kan jo egentlig ligge løse ute da men siden naboens unger er redd så står de å bånd for da kan de ikke si noe. :wink:

Skrevet

jeg holder på å bygge hundegård utenfor nå faktisk, venter på en kompis av meg som skal komme med materialer:) blir bare en liten inngjærding som de aldri kommer til å være alene der uten tilsyn...

Skrevet

nå har ask bånd og hundehus på terassen men skal bygge hundegård i løpet av de neste ukene. han kjeder seg på den harde og lukt.løse verandaen! :)

Skrevet

Har et lang bånd Amy står i (ca 5 meter), men det er bare når eg og er ute.. Skal gjerde inn hangen nå til uka, må bare få "ræva i gir".. :wink:

Skulle eg ikke flyttet til høsten, så hadde eg nok investert i en hundegarde..

Skrevet

Når Tjorven står ute, står hun i hundehus, men en kjetting festet til båndet, men det er bare om vi er hjemme... I tilfelle hun blir veldig umulig og sånt kan vi feste henne der... Eller om vi skal spise e.l.

Guest Vicky
Skrevet

går fint løs, men hunden står aldri alene med mindre jeg er der...

Skrevet

tini står ikke ute...

Boston terriere er kjent for og ikke være bur og bånd hund sånn..

På hytta går hun løs.. stikker ikke av..

Skrevet

Vi bor midt i sentrum, så der er ikke mulighet for at hun er ute alene! Drømmer om et hus med en hage der hun bare kan tasse inn og ut når hun vil... Er ikke redd hun skal stikke av, for hun er verdens største dilt! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...