Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor står hunden din når den er ute?


Baby

Recommended Posts

Skrevet

Hvor står hunden din ute?

I hundegård?

I bånd?

Inngjerdet hage?

Eller går den løs?

Mine går i inngjerdet hage. :wink:

Skrevet

De står ute i hundegård. Eller det vil si en svær terasse som vi egentlig bare bruker til hundegård. Og samboeren har laget verdens største hundehus, med innlagt varme, hehe, greit å ha en elektriker i hus :)

Skrevet

Ja, de har det som plommen i egget der nede, de har til og med utsikt over sjøen og turstien vår :)

Skrevet

Mona går løs. Om hun begynner å vandre ut av gården etter hvert venner jeg henne til å stå i bånd tenker jeg. Har hverken hundegård eller hus.

Skrevet

Hundegård som hun deler med en BC tispe.. Hun trives mye bedre der enn inne, og nå står hun ute fra tidlig om morgenen til ti/elleve på kvelden.. Hun elsker det. (får selvsagt masse turer og da)

Skrevet

Tinka står ikke noe ute alene, det har vi ikke mulighet til siden vi bor i rekkehus med bitteliten hage. Nå på sommeren pleier vi å ha terassedøren oppe, så hun kan gå inn og ut som hun vil (akkurat nå ligger hun ute i sola og koser seg). Terassen er 8x4 meter og inngjerdet så hun ikke kan stikke av. Ellers så hender det at vi setter henne foran huset i bånd hvis en av oss er på framsiden og holder på med noe der (vasker sykler/vinduer, ordner med blomster osv).

Skrevet

Småen står i en valpegård(hun er for dum til å klare å hoppe over :wink: ), mens Tinka og Aiwa står i bånd(rettere sagt Aiwa står i kjetting, bare for sikkerhets skyld).

Men hundene står ikke mye ute da, hvis været er fint så kan vi finne på å la dem være ute hele dagen men da følger vi med dem og de har hele tiden fulle vannskåler.

Aiwa og Tinka kan jo egentlig ligge løse ute da men siden naboens unger er redd så står de å bånd for da kan de ikke si noe. :wink:

Skrevet

jeg holder på å bygge hundegård utenfor nå faktisk, venter på en kompis av meg som skal komme med materialer:) blir bare en liten inngjærding som de aldri kommer til å være alene der uten tilsyn...

Skrevet

nå har ask bånd og hundehus på terassen men skal bygge hundegård i løpet av de neste ukene. han kjeder seg på den harde og lukt.løse verandaen! :)

Skrevet

Har et lang bånd Amy står i (ca 5 meter), men det er bare når eg og er ute.. Skal gjerde inn hangen nå til uka, må bare få "ræva i gir".. :wink:

Skulle eg ikke flyttet til høsten, så hadde eg nok investert i en hundegarde..

Skrevet

Når Tjorven står ute, står hun i hundehus, men en kjetting festet til båndet, men det er bare om vi er hjemme... I tilfelle hun blir veldig umulig og sånt kan vi feste henne der... Eller om vi skal spise e.l.

Guest Vicky
Skrevet

går fint løs, men hunden står aldri alene med mindre jeg er der...

Skrevet

tini står ikke ute...

Boston terriere er kjent for og ikke være bur og bånd hund sånn..

På hytta går hun løs.. stikker ikke av..

Skrevet

Vi bor midt i sentrum, så der er ikke mulighet for at hun er ute alene! Drømmer om et hus med en hage der hun bare kan tasse inn og ut når hun vil... Er ikke redd hun skal stikke av, for hun er verdens største dilt! ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...