Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.


molly

Recommended Posts

Skrevet

He he akkurat som å lese om meg selv :wub: Nå er jeg ikke singel lenger, men før da jeg datet, gikk mannen rett på dør hvis han ikke likte hunden min.. :P Hunden min betyr alt for meg, og ,menn finnes det mange av :P

Skrevet

Giftet meg med sikkert en av verdens største dyrevenner :) Nesten så det kan bli litt mye til tider... Jeg ser moren hans får et skremt blikk når han setter i gang å snakke om flere dyr, for hun har erfart at en blir til to blir til mange...

Men stakkars, han måtte faktisk kvitte seg med ilderne sine da vi fikk sønnen vår. Helsigvis farmor og farfar som adopterte de da ;)

Skrevet

Sånn er/blir det nok med meg og ;)

Det første jeg skal gjøre når jeg møter en mann er å spørre om han er allergisk eller om han ikke liker dyr. Hvis han er noe at dette, så er det rett på dør ja :)

Skrevet

Skal flytte inn sammen med lederen av raseklubben min som også har jobbet flere år i NKK, jeg nå.. :)

Vi deler den samme interessen for hund, og gleder oss til å fortsette et oppdrett sammen.

Hadde aldri vurdert en som ikke likte hunder, nei... De er jo "barna" mine :rolleyes:

Skrevet

Kunne vel ikke vært mer enig. Som box sa: hunden betyr alt for meg, menn er det fler av :)

Skrevet

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! ;)

Skrevet

Dumpa en fyr fordi han var allergisk jeg da... :) Og en annen fordi han viste NULL interesse for Tequila, vi var ikke sammen men date'a..

Har ingen fremtid med en som ikke liker/tåler hund.. Godt å se at det ikke bare er meg! :P

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. ;)

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

Skrevet

Og det er ikke bare nok at de tåler og liker hunder når det kommer til stykket, de må og ha tilnærmet likt syn på hund og hundeoppdragelse også. :P

Jeg var sammen med en fyr som var like hundegal som meg, men som hadde et helt annet syn på hvordan oppdra hunder, det funket dårlig kan man si...

Min neste kjæreste var og glad i hunder, og blandet seg ikke så mye bort i trening og dressur, og det var veldig greit. Men når hun ble borte, ønsket han å ha litt hundefri, noe som på ingen måte passet meg.... Ut med han og. :rolleyes:

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Skrevet

:)

Innimellom lurer jeg på om jeg bare skal bli lesbisk eller gå i kloster............ :rolleyes:

:P;)

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Skrevet

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :) Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Skrevet

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... ;)

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... :)

Skrevet

Hva kan jeg si, Jostein er egentlig redd hunder han da, men no har vi tre stykker og driver litt med avl.

Og det var han som på død og liv skulle ha samojeden.

Jeg hadde aldri godtatt å leve uten hun, har alltid ønsket meg hund og bannte på at den dagen jeg flyttet hjemmefra så skulle hun komme i hus(fikk ikke ha hund hjemme) og hun ble det.

Skrevet

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da... ;)

Tenk deg de diskusjonene om treningsmetoder over rødvinsglasset i de tidlige morgentimer da...! :P

:)

Skrevet

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Skrevet

Jeg dater for tiden en som er redd hunder. Han har nå vent seg til Shäferen min og kan klappe han uten å være redd. Men hver gang vi møter andre hunder så rygger han.. og da Rottisen min døde i fjor, så var han ikke allurat lei seg..

Tror ikke dette holder i lengden gitt.

Jeg nevnte for han at jeg muligens overtar en Dacks også, og det var greit. For den var liten og søt... Men tenk dere folkens, om noen år når jeg finner ut at jeg vil ha mastiff. Eller Rottis igjen.. Stakkars fyr da..

Tror jeg bør droppe han.. evt begynne med chihuahuas... :)

Skrevet

Er nylig blitt singel, og det er nok sånn her også at det mennesket som eventuelt kommer inn her i huset MÅ like bikkja - og være villig til å ta i et tak når det trengs - selv om jeg både ønsker og skal ta hovedansvaret. Og gjerne ha hund selv også, selvsagt...

Om vedkommende ikke er så gira på trening er helt greit - selv om man er enig om hovedlinjene i oppdragelsen vil det alltid være detaljer man begynner å krangle om dersom man tråkker i hverandres bed.

Skrevet

hehehe :)

Veldig bra...

Har akkurat flyttet fra min samboern min etter 5 år.

Han delte ovehodet ikke min interesse for dyr eller hunder.

(Teddy hilsen og sier: Har aldri hatt det bedre :P , og jeg får mamma helt for meg selv ;) )

Skrevet

Jeg har litt det syn på at den person som passer meg godt, vokser slettes ikke på trær, og selv om det finnes mange menn, så finnes det på lang nær så mange som passer meg godt. Hunder finnes det nok av :) Så jeg mener det litt motsatt. Jeg har funnet en så flott partner at jeg er villig til å strekke meg langt. Han er allergisk mot katter, så jeg kan ikke ha katt. Jeg elsker katter, men kan desverre ikke ha katt. Trist ja, men jeg dropper ikke samboeren min for det! Nå liker vi begge hunder og har samme syn på oppdragelse. Vi skaffet oss hunden sammen. Hadde han blitt allergisk kunne jeg jo ikke kvittet meg med samboeren! Det sier jo seg selv. Men hadde jeg hatt hund fra før, så må jo en kjæreste akseptere hunden, siden hunden var der fra før, syns jeg. Så da er det egentlig opp til han. Og alt dette er jo i et såpass tidlig stadium av et evnt forhold, at det ornder seg ;) At han vil bli kjent med deg med hund, eller han finner ut at du ikke passer han siden han ikke liker hunder og du har hund osv. Så tar man det derifra.

Skrevet

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Kunne ikke vært mer enig! ;) Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie... :)

Skrevet

Hihihihi ja det er jo også en mulighet, bare en ting.. jeg hadde dødd av kjedsomhet der! Ja jeg er veldig glad i hundene mine og kan ikke tenke meg et liv uten, men jeg er aaaaaltfor sosial til å bo sånn helt mutt putt alene! :P Kanskje vi skal lage kollektiv for "gale, single sonen-mennesker" B)

Jeg vil være med!!

Ja, du sier noe... Jeg som ikke tør reise på hytta alene engang, hadde nok ikke trivdes så veldig med det sjøl... :P

Men ett kollektiv med likesinnede kunne vært noe... :P Å herre gud, snakk om galehus det hadde blitt da...

Hehe, ja, iaf hvis jeg kommer med datteren min, Sofus, de to kattene, Monster dvergpapegøyen og fiskene

Men jeg VIL også være med......! Hehe, har hatt tidligere plan om å flytte til varmere strøk å ta meg av alle de "foreldreløse" kattene og hundene der.... Litt av en pensjonist tilværelse :P

:) Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! ;) (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer :P

Vel, såvidt jeg kan se så er det generelt manko på menn i det hundemiljøet jeg er i iaf... Men nå har jeg jo ikke vært "innlemma" så himla lenge heller, så kanskje jeg skal holde munn til over sommeren :P

Pokker jenter, dere har brukt så mange emoticons at jeg sliter med å få lagt ut innlegget, hehe...

Skrevet

Det er vel noe med å like summen av egenskapene til den personen man skal dele seng, bord etc med. En person har tusen egenskaper. Det vil alltid være noe man irriterer seg over, noe man savner, behov som ikke dekkes. Men mannen i mitt liv må ville det samme som meg, trives med iallfall noen av mine hobbyer så vi kan gjøre ting sammen. Og så må han være snill, det er kanskje det viktigste. Og virkelig snille mennesker er som regel glad i dyr. Hvis de ikke er glad i dyr er det fordi de aldri har blitt godt kjent med noen. Heldigvis har jeg en sånn mann. Han er av dem som åpner vinduet og slipper ut insekter istedet for å drepe dem, for de vil jo gjerne leve de også... Han er like glad i Pippin som jeg er, og mener som meg at alle levende vesener skal behandles med respekt og vennlighet.

Skrevet

Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei.

:)

Jeg er smått beryktet for å sjekke jenters cd-samling...

Kommer Anastacia noensinne over mitt (eller hennes) anlegg, er det kroken på døra...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...