Hunden en del av pakka, ellers er det rett ut.

[Gjest]

Problemet jeg hadde med mannen min når jeg møtte ham, var at han simpelten HATET trav Jeg vurderte å gi ham en sjans alikevel, da han tilsynelatende elsket min meget spesielle Basenji

Det til tross for at det for ham kun fantes en type hund - Schäfer, ingen over ingen ved siden.

Jeg inviterte ham på date på restauranten på travbanen, når det var V75. Styrke, fart, spenning og spill kan jo virkelig ikke slå feil til en sportsidiot! Heldigvis ble han hekta og er nå medoppdretter på vår håpefulle 2 års varmblods. Basenjivalp har vi også kjøpt oss

Heldigvis fulgte jeg magefølelsen, og ga stakkaren en sjans likevel! Vi har vært gift i fem år til sommeren

[Ricco]

Det har vel aldri vært ett tema her i huset... Jeg hadde hund da vi møttes, og det visste han. Men må no skryte litt av Arne og da, han hadde vel ikke den helt store erfaring med hund men tok alt på strak arm. Har vært engasjert hele veien og har sugd til seg lærdom om hund.

I dag så er han formann i hundeklubben vår.

Og jeg har ingen planer om å skifte han ut!

[Marthe]

Jeg har også slått opp med en pga at han ikke tålte hunder Rett ut med han Akkurat nå har jeg det veldig fint. Har funnet en som er like (mer?) hundegal som meg. Jeg får til og me ha hundene i sengen Han har 2 og jeg har 2, blir ganske trangt Pluss at han er avhengig av hundeforum, slik som meg

[NCMI]

Vi skaffet oss hund sammen... og når nr 2... Jeg ville ha hund. Han var skeptisk... Så den første var nok en forsikring fra hans side, at vi ville fungere sammen til tross for at vi ble tre i familien. Men nå er Pia pappa's lille baby og han angrer nok ikke. Og ikke minst er han hodestups forelsket i lille Cleo.

Men om vi skulle ha (kun i teorien) skilt lag og jeg ble single, hadde det nok vært viktig hva Pia & Cleo mente om ny type og omvendt.

[zorbas]

Her også har det viktigste vært at gutten skal være veldig glad i dyr og da spes hund.

Jeg hadde ikke giddi og innleda noe forhold med en gutt som ikke var glad i dyr. Samme hvor fantastisk den gutten skulle være, hadde han ikke vært så fantastisk lengere om han ikke likte hund, og sa at han aldri i livet ville hatt noe hund. For hundene er livet mitt, det samme er jo han jeg er sammen med nå, men vi er jo like hundegale begge to. Vi er veldig utstillings mennesker, og ønsker og drive oppdrett etterhvert.

I helgene bor vi på utstillingene, hundene er "barna våre" og viktige familie medlemer.

[Marianne]

Hva? *host* Hva er galt med å flytte på landet for å få bedre plass til bikkjer?! (skal bare ha en til etterhvert da..)

At menn skal like hunder er blitt et must her og.. Hunder har gått fra kjæledyr, til hobby til livstil her og det hadde vært klin umulig å dele livet med noen andre enn et hundemenneske. Det sagt hadde jeg helt andre kriterier for bare et par år siden: jeg dumpet tvert en kar som sa han likte en sang av hu ene spicegirl dama (sporty spice?). Ikke bare likte han den, men han kjøpte faktisk singelen og SPILTE den med meg til stede!Alle som kjente meg forsto at nå gikk det bare en vei <_<

Nå er det ikke noen fare for at problematikken oppstår med det første; jeg får min dose menn på jobben, det finnes ikke folk der jeg flytter nå, det er stort sett heslige menn i hundemiljøet og jeg har funnet ut den siste tiden at jeg faktisk trives MYE bedre som single til tross for familiens bekymringer

Vennen min da... Ikke så rart at folk tviler på legningen din!?!

[Guest 2ne]

Ja, tanken har slått meg og...

Eller rett og slett bare bli ei hundeskrulle som bor i ei hytte på landet med en hel haug av bikkjer..?

Hmm.. Jeg planla faktisk at jeg skulle bli ei sånn skrulle den gangen jeg var ung jeg.. Så forelska jeg meg og ble kjørt på tjukken (her plasseres det skyld ja ) så nå er de planene skrinlagt til etter at mine håpløse små har forlatt redet for godt.. hehe

Kunne ikke vært mer enig! Jeg er eneste jente på jobben med mange menn, og det er trivelig, men når jeg går hjem er jeg sjeleglad for at jeg slipper å forholde meg til flere av utgaven menn...

Familiens bekymring er også her et problem, særlig maset om barnebarn (som antakelig ikke hadde kommet uansett), men nå som jeg er i mitt andre år som singel, har de endelig resignert litt.

Bare samboende venninner som forsatt prøver å koble meg, men det er avtagende det og, så jeg er vel gitt opp av venner og familie...

Eneste fordelen med å måtte legge hundeskrulle-planene på is en stund det, jeg har gitt de 2 barnebarn, og det får pokker'n meg holde!

Ellers så er det selvsagt sånn at en evt kjærste må like hundene mine, og han må være snill med de, og aller helst ikke legge seg opp i oppdragelsen av de! Det er mine hunder nemlig, så jeg bestemmer.. hehe - Og til nå så har jeg hatt en sånn en til og fra-fyr som har vært akkurat sånn, men gjøken truer med å flytte til Danmark, så jeg veit ikke helt hvordan det går..

En ny mann må nok slite skikkelig isåfall, jeg er både sær, bitter og inneslutta.. Godt jeg er så fantastisk at jeg kan være skrekkelig kresen, altså.. hehe

[janne&kenny]

min man må gota a jeg har hund! forrige eier til nåværende min hund, kunne ikke ha han lenger pga.samboer... hos meg blir dyra og mannen får godta eller stikke!

[Marianne]

Godt jeg er så fantastisk at jeg kan være skrekkelig kresen, altså.. hehe

Godt det er flere av oss!!

[Mike]

"Snakk ikke nedsettende om en kvinnes hund" står det i artikkelen. Ikke få har fått smake "pisken" fra meg om de har sagt noe som i det hele tatt kan tolkes å være en smule negativt om mine hunder! Og av en eller annen grunn: kjæresten min eeeeelsker å snakke nedsettende om mine hunder til sin egen hund mens jeg er i nærheten. Han vet det provoserer meg, og jeg biter på hver eneste gang...