Gå til innhold
Hundesonen.no

våkner når vi går i kjøleskapet og tar ut osten


Fillerya

Recommended Posts

Tussie kan sove tungt, men om vi åpner kjøleskapet og tar ut gulosten er hun der på flekken. Det er ikke ofte hun får gulost og aldri ved bordet eller rett fra kjøleskapet. I såfall slipper vi det i skåla hennes, ellerbruker det som godbit i trening.

Hun reagerer kun på om gulosten blir tatt ut. Mulig plasten på den høres annerledes ut enn f.eks posen vi har rundt annet pålegg.

Den gamle hunden vår kunne ligge også ligge å sove i en helt annen del av huset og komme løpende når et spesielt kjøkkenskap ble åpnet (det hundegodisen lå i). Mulig hundene ikke sover så tungt som vi tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka våkner opp av dyp søvn om hun hører ringeklokka (selv om det er en ringeklokke på tven). Ringeklokka betyr folk, og folk er gøy!

Ellers så kan vi ikke si ting som "gir du hunden mat i kveld?" - da kommer hun styrtende til, selv om hun egentlig lå på ryggen og snorket.

Dessuten kommer hun også gående om hun hører at en av oss går inn i boden (hvor maten hennes er), eller om noen tilfeldigvis er borti matskåla/vannskåla hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All rasling er gode nyheter...i plstikk poser og andreposer.

Curlyen til syrran kommer styrtende når det noen skjærerr opp fersk loff.Eldre loff eller kneip er ikke like interessant..Må være skorpa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja når jeg reiser meg fra sofaen er Lita parat, uansett...! Når jeg går mot kjøkkenet så kommer Tequila også stort sett.

Den forrige hunden min, Laurelle, elsket gulrøtter! Vi hadde bestandig gulrøttene i den ene skuffen i kjøleskapet. Når den ble åpnet så kom hun som en prosjektil, når den andre skuffen ble åpnet reagerte hun ikke en gang.. Merkelig hvordan hun kunne skille på 2 identiske skuffer..! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle ES'en kom også styrtende til bare noen tok i gulosten... Nærmest bisart! Kunne nesten bare tenke tanken på gulost, så stod hun der og logret ;) Om hun sov, eller var i en annen etasje, kom gulosten ut av kjøleskapet, kom hun!

Teebee kommer stort sett bare noen leer en finger. Hun skal ha kos, hun er en hund etter kos :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene vovv (ja, kaller dem det selvom de ikke vovver..) simpelthen ELSKER kålrot. Gulrot er hun mindre interessert i. Om jeg skjærer opp en kålrot kommer hun styrtende. Skjærer jeg i en gulrot derimot leer hun ikke et øye engang. Merkelig hvor god hørsel de har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei han gjør nok ikke det... Kan kanskje våkne til om morgenen når vi står opp, men ikke mer enn at han bikker hodet bakover i kurva si og kikker trøtt på oss ;)

Han er nok immun mot lyder tror jeg :) (vi har tre små under 6 år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting som får henne til å sprette opp:

- Lyden av kjøleskapsdøra

- Lyden av at jeg tar søppelbøtta ut fra under vasken

- Lyden av at jeg åpner skuffa der vi gjemmer alle godbiter, tyggebein, grisører osv.

- Lyden av at jeg åpner skapet der alt turutstyr (bånd, sele, kong osv.) ligger.

- Lyden av ting som faller på gulvet når vi spiser et eller annet.

Tok en test en gang på henne. Hun lå på plassen sin og sov tungt (når hun er riktig "borte" ligger hun med snuten under labben). Jeg slapp ett eneste potetgullflak ned på parketten fra om lag 40 centimeters høyde. Gjett hvem som skvatt opp og kom styrtende over gulvet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alex kommer alltid i soveromsdøra hvis jeg går inn for å skifte klær. Hvis jeg tar på meg den blåe turbuksa blir han helt tussete.

Bil på tunet, tussete. Kjøleskapet, spennende ja. Fòrbøtta, først fremme. Glidlåsen på toalettvesken med tingene hans, svusj i buret å gjemme seg. Ting som faller på golvet, rask som fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro det eller ei: det er ingen lyder Loke spretter opp av..Det skal han ha - når han sover så sover han! Og han gidder så vidt lette på øyet skulle det skje noe, feks at noen ringer på ringeklokken.Når jeg lager mat og han skal få skorper etc må jeg faktisk rope han bort! Han er blitt en sann mester i å slappe av hjemme slik at han kan være mest mulig bajas ute ;)

Men det er vel egentlig Loke i et nøtteskall, han gjør sjelden ting sånn halveis :)

Pan hørte lyden av hjernen min som tenkte på å gå mot kjøleskapet eller noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...